One way ticket to Bali

Jeg vil tro 1. juli var en slags merkedag her ja.

Og enig at det er mye hyggeligere å bli møtt av et smil enn en maske

 

Etter noen forholdsvis rolige dager på surfcampen, begynner jeg å tenke på avreise.

Jeg har ikke booket noe som helst på forhånd, men kunne tenkt meg en tur til Vietnam.

5 timer i økonomi frister lite, men heldigvis finner jeg et ledig sete på DPS-BKK med TG.

36.000 poeng, booket online, og billett i boks.

På DPS er det lite action, men til min overraskelse får jeg faktisk tilgang til lounge (selv om den riktig nok ikke er mye å skryte av).





2 pils, noen stekte nudler, og et glass med noe som jeg ikke er helt sikker på om jeg ønsker å kalle rødvin, så er vi ready for take off med et nytt glass champagne.

Takk for nå Bali, jeg kommer definitivt tilbake!

 

Mer champagne når vi kommer oss opp i lufta, sammen med en skål kalde nøtter og siste nytt fra The Daily Bugle.
Peter Parker er virkelig ille ute denne gangen.




Vi har bikket over til ny måned, og følgelig er det noen nye filmer på IFE, samt nytt amenity kit, som egentlig er kjipere enn det forrige.
Menmen, nytt tilskudd i samlingen!




Til forrett blir det servert frukt og reker, som begge er noe medtatt etter flyturen fra Bangkok.

Heldigvis tar det seg noe opp med hovedretten.
Det ble presentert som «beef», men minner vel i realiteten mest om svenske köttbullar.

Osten smaker veldig bra, akkompagnert av et solid glass med vin, før måltidet rundes av med kaffe og en utsøkt tiramisu.

På tide og lene seg ekstra godt tilbake, og se om Peter klarer å ordne opp denne gangen også.

 

Ny natt i Bangkok, og jeg har booket Akara hotel igjen.
5 stjerner for noen skarve hundrelapper blir rett og slett for fristende for en Sunnmøring.

At jeg har vært hatt samme transit før, gjør også at jeg kan gå på autopilot, uten å bruke energi på å finne riktig stopp, lete etter hotellet osv osv.

Mat, mat, chang, mer mat, før jeg avslutter kvelden med en times massasje.
Med brukne ribbein er det en noe ambivalent opplevelse, men for såre muskler gjør dette virkelig underverker.
Jeg hadde aldri forestilt meg at man kunne få såpass slitne muskler av å surfe.

 

Etter en særdeles god frokost er det igjen på tide å komme seg til Suvarnabhumi.
Vietjet skal fly meg over til Da Nang om drøye tre timer, med en flytid på 1 time og 20 minutter.

Statusløs, og i økonomi.
Hvordan skal dette gå…?

Mens City Line tar meg mot flyplassen, kaldsvetter jeg over tanken på lange køer og sinnsyke gebyr for overvekt.

Heldigvis har jeg med meg Priority Pass, så jeg kan roe nervene igjen før take off om det skulle bli alt for ille.

Tanken på frokost med gullbelagt jordbær på 5 stjerners hotell, til flytur med LCC blir nesten for mye å bære (pun intended)…

 

Første hinder ser heldigvis overkommelig ut.
Innsjekk har åpnet, og køen er ikke skremmende lang.

Jeg har kjøpt innsjekket bagasje for nesten like mye som flybilletten kostet, men har ingen anelse om hvor mye kofferten faktisk veier.

Please put your baggage on the weight sir.

Sir?
Dette er jo ikke så verst.
Jeg fryktet å bli tiltalt langt verre.

Når vekten i tillegg er innafor, køen til vanlig sikkerhetskontroll ikke er lang, og Priority Pass gir meg tilgang til TK sin lounge, så er jo dette riktig så hyggelig.






Etter en skål med Tom Yum, litt snacks, en Heineken, og et par glass musserende, trasker jeg avgårde til gaten.

Jeg har betalt 14 usd ekstra for et såkalt «Luxury Seat» i 3A, men med halvtomt fly, er nok ikke dette min beste investering.

Det gir meg i alle fall ekstra kul farge på hodestøtten, ganske god recline, og litt bedre seteavstand, uten at jeg egentlig har sjekka hvordan tilstanden er lenger bak i flyet.

Utsikten er nok lik for alle.

 

Og i Da Nang ble det full stopp @veeegard?
Har ikke hørt om savnede personer via UD fra den regionen i det siste, så håper du fortsatt er i live

 

Full skrivestopp i alle fall.
Jeg ble atter en gang for opptatt av å nyte livet, og gikk litt offline.

For Da Nang er virkelig et fantastisk sted.





Nydelig mat, hyggelig lokalbefolkning, og mange inntrykk å fordøye.

Dagene blir brukt på stranden, rooftop-poolen, vandring rundt i lokalområdet, samt mye, mye utrolig god mat.

 

For litt kulturelt påfyll tar jeg turen til Museum of Military Zone 5.

Museet er fordelt på 3 etasjer innendørs, samt større kjøretøy utendørs.
For en som aldri har vært i militæret er dette et imponerende skue, over hvordan Vietnam har kjempet mot ulike motstandere opp gjennom årene.

 

Etter noen fantastiske dager i Da Nang, booker jeg en taxi og setter kursen mot Hoi An.
Det er en snau times kjøretur, med mye spennende å hvile øynene på underveis.
Naturen i Vietnam er virkelig vakker.

Her har jeg booket meg inn på Hoian Sincerety Hotel&Spa, som virkelig kan anbefales.




Gamlebyen står på Unescos Verdensarvliste, og det med god grunn.
Byen er preget av alle ulike land som har brukt byen som handelshavn gjennom mange hundre år. Spesielt er det mye Japanske inntrykk her.

Gågatene gir et deilig avbrekk fra trafikken (og den hersens tutingen) i Da Nang, og det er nesten som å reise tilbake i tid.

 

Det er fullmånefestival og et yrende folkeliv nede ved elvebredden på kveldstid.
Sammen med noen jeg traff i Da Nang, booker vi oss en båt for å sette lykter på vannet.
Dette skal visst nok oppfylle ønskene dine.

Intet hell så langt, men absolutt en hyggelig opplevelse.

 

Jeg må ha gjort noe fullstendig feil da jeg satte lykten på vannet, for matforgiftning stod slettes ikke på ønskelista.

Det blir 3-4 dager på innsiden av hotellrommet, heldigvis akkurat i tide til at VietJet skal fly meg over til Bangkok igjen.

Ikke ofte jeg spiser fra internasjonale kjeder når jeg er på tur, men akkurat nå tar jeg ingen sjanser.

Jeg har tross alt 13 timer hos EVA i vente, etter enda en natt i BKK.

 

13t? hvor ender du da?

 

Da ender jeg på LHR

 

Hvilket hotell er dette?

Dette så skikkelig digg ut!

 

Bildet er fra Pavilion Hotel Da Nang.

Bodde også på Le Hoang Beach Hotel, som også har rooftop pool

 

Endelig skal jeg få fly med EVA igjen.




Vel ombord i sete 1K, tar det ikke lang tid før jeg får besøk av en gul enke.
I tillegg får jeg utdelt et amenity kit fra Salvatore Ferragamo, samt en nattdress fra Jason Wu.








Dette er helt topp, og etter en omstendelig spraying av kabinen, som visstnok skal bekjempe denne skumle pandemien, er vi klare for take off!

Sist jeg fløy med EVA var også maten et høydepunkt, og menyen ser slettes ikke verst ut denne gangen heller.

 

Etter å ha satt kursen nordvestover, er det på tide med mat igjen.

Jeg er ikke så veldig fan av Foie Gras, og synes det blir i overkant fett denne gangen også.
Resten av forretten smaker derimot strålende, selv om det er noe uvant med sjokolade og karamell i en forrett.




Jeg har forhåndsbestilt fritert hummer til hovedrett, men biffretten til naboen ser så fristende ut at jeg drister meg til å spør om hovedrett nummer to.
No problem sir!






Egentlig er jeg mett og fornøyd, men det er jo siste dag på turen.
Ost, frukt, og en satans god kake skylles følgelig ned med en god kopp kaffe, før etegildet avsluttes med en drink som Hulken ville gått god for.






Jeg avslutter filmen fra et imponerende IFE-utvalg, før jeg får turn down service, og kikker på stjernene til jeg sovner.

EVA er fortsatt fantastisk!

 

Ser jo veldig bra ut!
Klarer ikke helt å se den biffen men den var kanskje fortært?

 

Etter noen timer søvn, er det på tide med frokost.

Varmt brød, yoghurt, sylte, frukt, omelett og grønnsaker.

En fin avslutning før vi nærmer oss LHR.




Selv om jeg bare har en time transfer, før ferden går videre til CPH for en ikke veldig fristende overnatting, rekker jeg en liten pils og en «banger and mash» i loungen.




Men så dukker det opp en ypperlig forsinkelse.
Siste flyvningen til OSL skulle egentlig gått for 3 timer siden, men boarding har akkurat startet!

Jeg sniker meg ydmykt og håpefull frem til agenten, og ber på mine knær om han kan flytte meg over til denne flyvningen.

«I would be extremely grateful, and by the way, I have Diamond status, if that matters…»


Nytt boardingpass utstedt, og etter et par gin tonicer i 1A er jeg jaggu hjemme i Oslo.




Takk for følget, det har vært en nydelig tur!