Kan godt hende at det var årsaken ja. 9 rader med CE er jo en del... Ser ut som en flott tur sålangt og Boston virker som en veldig flott by som absolutt bør besøkes... Finner jo priser hos BA nå til rundt 10500 og med bruk av litt avios så har jeg fått det ned i ca 9500 så det er kanskje en litt for god deal til å ikke slå til på
Boston #3 Ah, vær er gøy. Dag 1 var det høst. Dag 2 var det vår. På dag 3 var det først vinter, som gikk raskt over i en skikkelig sur høst igjen. Denne gang med striregn. Ingen skal si det er lett å pakke for en tur til Boston, i alle fall. Det begynner å bli vanskelig å klare seg med håndbagasje hvis man skal ta høyde for alle årstider i løpet av 4 dager. Dag 3 var planen å ta seg en liten ut av byen, nærmere bestemt til forstaden Cambrigde. Cambridge er nok aller mest kjent for Harvard University. Som en som er vokst opp på 80- og 90-tall med meget sterk påvirkning av amerikansk kultur, tenkte jeg det kunne være gøy å titte litt nærmere på institusjonen Harvard. Den "beste" skolen i USA og blant de beste i verden. Fra Seaport stakk jeg bort til South Station, hvor jeg hoppet på Red Line (t-banen) til stasjonen Harvard Square i Cambridge. Boston er såpass kompakt at linja bare hadde 3 stasjoner i sentrum. På South Station var det blant annet flere "Acela"-tog, Amtrak sine hurtigtog på østkysten. Strekningen mellom Boston og New York er vel en av få i USA, hvor tog faktisk kan være konkurransedyktig mot fly. Harvard Yard ligger like ved stasjonen og er en samling av de eldste bygningene på Campus. I tillegg til diverse hybelbygg fantes det en flott kirke ("Memorial Church") og et bibliotek. Kirken var åpen og jeg tittet inn for å få varmen i meg. Og for å tørke opp litt. Kirken var et minnesmerke over alle Harvard-studentene som hadde falt i diverse kriger på 1900-tallet. På ulike plaketter av stein var det inskripsjoner med skoler/fakulteter og navn. Tankevekkende. Jeg tittet litt rundt og prøvde å suge inn litt av miljøet, men jeg tror det hadde vært en enda bedre opplevelse på våren eller høsten. Eller i oppholdsvær. På campus er det flere museer og gallerier. La det ikke være noen tvil om at det er mye penger i omløp (eller i banken). Det var ganske stille og rolig, med unntak av meg og noen grupper asiatiske turister. De fleste studentene var nok hjemme på juleferie. Hele området er fullt av staselige og tilsynelatende godt vedlikeholdte bygniger fra ulike tidsepoker. En skikkelig reise i arkitekturhistorien på 1800- og 1900-tallet. Jeg klarte også mirakuløst å holde meg tørr på beina. Mmmmmmm. Jeg hadde pakket vintersko, men ikke regnstøver. Andre i Converse-sko og tynne høstjakker slet nok mer enn meg. Folk er idioter. Byen Cambridge var heller underordnet Harvard, i alle fall det lille jeg så før jeg tok toget mot storbyen igjen. Et par handlegater og litt annet småtteri. Men det skal sies at jeg ikke gikk veldig langt. Under andre omstendigheter hadde den helt sikkert vært mer sjarmerende. Tilbake på South Station begynte jeg å bli sulten og satte kurs tilbake til "Old Boston" og Quincy Market. Egentlig hadde jeg tenkt til å ta båten over til Charlestown og titte litt rundt, men orket ikke det i det elendige været. Quincy Market er et eldgammelt matmarked, som er bygget om/rehabilitert, og hvor man finner over 40 ulike spisesteder (typ streetfood) i samme, avlange bygg. Diverse amerikansk, kinesisk, thai, gresk, indisk, meksikansk, etc. Paradis for en grisematelsker som meg! Egentlig en skikkelig turistfelle, men så lenge maten er digg, gav jeg f i det. Dagens middag ble steinovnsbakt pizza og (siden jeg hadde hatt en god treningsøkt på morgenkvisten) så slang jeg på et par "egg rolls" som en liten avslutning. Deilig.
Fy flate altså.....kan ikke sies nok ; dette er KNALL !!!! Akkurat sånn type reise jeg kunne vært på- uten kone å barn på slep. Bare rusle og kikke,historikk og bygg,street-food.... Er grønn jeg nå....
Meget kjekk lesing! Har nylig booket en tur til JFK med BA i CW, og selv om det fristet å prøve ut AA så er jeg rett som det er for anglofil til å bytte ut BA med AA. Klør godt i reisefoten når jeg leser slike innlegg, 2016 kan ikke komme fort nok
Boston #4 Det var blitt tid å returnere til gamlelandet. Boston hadde gitt meg flotte opplevelser og mye digg mat. Hadde det ikke vært for treningssenteret på hotellet og en porsjon god, gammeldags måtehold og selvdisiplin, måtte jeg nok ha blitt lastet inn i buken i stedet for på "upper deck". 4 netter i Boston hadde vært perfekt. Nok til at man fikk roen over seg og sett mye av byen, men ikke så lenge at man ble lei og fikk hjemlengsel. Jeg passet på å la det ligge igjen noen godbiter til neste besøk. Fra Seaport Hotel tok jeg bussen ut til Logan og ankom ca. 30 minutter før innsjekk åpnet. Allerede på det tidspunktet var det dannet seg en lang kø foran Club Word-innsjekk med enorme mengder bagasje. Man skulle nesten tro folk hadde pakket sammen hele butikken og skulle ha med seg rubbel og bit på flyet. Når innsjekk først åpnet, var det rask ekspedering, og jeg ble sendt videre til fast track i sikkerhetskontrollen, hvor det kun var to foran meg. Maksimalt fem minutter etter innsjekk var jeg i sikker sone. Terminal E er ganske staselig etter amerikansk målestokk, og sammen med TBIT på LAX den fineste jeg fram til nå har sett i USA. Terminal E håndterer kun internasjonal trafikk, og BOS har faktisk en del utenlandske selskaper, blant annet Alitalia, Air France, Lufthansa, Swiss, Icelandair, Japan Airlines, Hainan Airlines, Cathay Pacific, etc. Et fint lite knippe selskaper. I følge oneworld.com skulle BA-loungene åpne først klokken 1600. Litt sent, var mitt første inntrykk, ettersom innsjekk åpnet 1450 og flyet skulle gå 1755. Det skulle vise seg at loungene åpnet 1510, men varmmatserveringen først startet 1600. Når jeg ankom, var det nettopp åpnet, så jeg kunne ikke klage. Alle loungene i Terminal E (utenlandtserminalen) er lokalisert på nivået under avgangshallen, slik at man må ta heisen en etasje ned. I en relativt smal og anonym gang ligger loungene som perler på en snor. Virgin Club House, Lufthansa Senator og Business Lounge, Air Lingus-loungen, etc. Og ikke minst, BA-loungene. British Airways First Lounge, Boston Logan Airport, Terminal E Selve inngangspartiet er ganske anonymt og mangler BA sin typiske lounge-profil. Resepsjonen er rett foran inngangspartiet og så har man Club World-loungen til venstre og First-loungen til høyre. Jeg ble henvist til høyre, til tross for at jeg skulle reise i Club World, ettersom gullkortet gir tilgang til First-lounger. First-loungen var grovt sett tredelt med to sitteområder og en restaurantdel. Mot veggen i det ene sitteområdet var et en selvbetjent serveringsøy og en bar. Restaurantdelen var kun tilgjengelig for de som reiser i First, ikke gullekortinnehavere. I selvbetjeningsområdet var det diverse kaldmat, snacks, frukt, drikke, osv. De i First-loungen som ikke hadde tilgang til restaurantdelen, kunne naturligvis spise i restauranten i Club World-delen av loungen, noe jeg gjorde. Der var det ingen "a la carte", men buffet. Det var et begrenset, men godt utvalg av varmretter, kaldretter og desserter på buffeten. Man kunne velge mellom både fisk, kylling og kjøtt til hovedrett. Toalettet var svært enkelt, og gav nesten assosiasjoner til et offentlig toalett, men rent. Dørene til selve ramma var så høye og små at de knapt dekket ansiktet til den stakkaren som benyttet fasilitetene. Det var felles toaletter for Club World- og First-loungene, som lå i direkte tilknytning til førstnevnte. I tillegg fantes det noen arbeidsstasjoner. Loungene var svært godt bemannet (må ha vært 10+ mennesker), og det var høy aktivitet i lokalet, til tross for kun én avgang med 747 og lavsesong. Høvdingen Juan var svært imøtekommende, hilset velkommen og var flere ganger innom og spurte om jeg ville ha noe mer. Etter hvert begynte det å bli tid for å komme seg videre. På vei ut ble jeg stoppet av Juan som lurte på hvorfor jeg skulle gå så tidlig. Han ville tydeligvis stelle med meg enda noen minutter. Jeg lot meg overtale, snudde på hælen og tok meg tid til en liten ekstra kaffekopp.
Gate E7 lå rett ved heisen opp fra loungeområdet. Pre-boarding med alle de mannevonde skrikerungene og halte pensjonistene ble gjennomført og var halvparten av passasjerene om bord. Boarding av premiumpassasjerene startet 35 minutter før avgangstid. British Airways 212 Boston-Logan Airport (BOS) - Heathrow Airport (LHR) (Terminal 5) Onsdag 30. desember Avgang (rute): 1755 Ankomst (rute): 0510 Flytid (rute): 6:15 Flytype: Boeing 747-400 Sete: 62K (business) Om bord ble jeg umiddelbart sendt til "Upper deck", hvor jeg skulle tilbringe min jomfrutur med B747 i sete 62K. Det lovet godt for en punktlig avgang. Kapteinen informerte om at forventet flytid var fem og en halv time. Æsj, nesten litt for kort. Det er lett å tenke på USA som en destinasjon langt av gårde, men strengt tatt er jo flytiden fra Boston til London ca. tilsvarende som fra Oslo til Kanariøyene. Mens jeg satt og trakk inn følelsen av "Queen of the skies", dukket kompisen JAL opp. BA har jo en veldig arealeffektiv setekonfigurasjon, som meg bekjent, ingen andre selskaper har. Og etter hva jeg har skjønt, er den enten elsket eller hatet. Senest for noen få uker siden sverget "Lucky" på at han ikke skulle sette sin fot i Club World igjen, hvis han hadde valg. På "Upper deck" er det fire seter i bredden med annethvert sete i ulike retninger og en deleskjerm i mellom. Denne dagen var det ingen i nabosetet. Ettersom sete 62K ligger ved nødutgang, gir det mye ekstra privatliv og litt ekstra plass. Det er ekstremt mye lagringsplass, og jeg klarte for eksempel å på hele ryggsekken oppi den ene skuffen med mer plass å gå på. Til gjengeld er det relativt trangt i hattehyllene. Vi ble én time forsinket ut fra Boston, til tross for at dørene var lukket i god tid for avgang til oppsatt rutetid. Årsaken var at de-icing ikke kunne gjennomføres fordi det var en bil parkert i veien for de-icing. Herregud, for noen amatører. Kapteinen virket litt småirritert når han for fjerde gang over høyttaler måtte beklage forsinkelsen. I mellomtiden nøt jeg et glass champagne og reflekterte over mitt vellykkede besøk i Boston. Før avgang kom også crewet rundt og tok opp middagsbestillingen. Når vi endelig hadde kommet oss av gårde, fikk jeg et lite besøk fra kapteinen, som nok en gang beklaget det inntrufne og slo av en prat. Hyggelig! På turen skulle det være både middags- og frokostservering, til tross for en flytid på skarve fem og en halv time. Jeg elsker Pad Thai og gledet meg til forretten. Til hovedrett valgte jeg pasta, ettersom jeg var ute etter noe litt lettere enn biff. Som vanlig var jeg ikke spesielt sulten etter nettopp å ha kommet fra loungen. Forsettelse følger i neste post pga. stort antall bilder.
Fortsettelse British Airways 212 ... Serveringen startet med en runde med drikkevogna og varm klut. Jeg skiftet over til rosé, men lot nøttene ligge. Jeg gadd ikke kaste bort kalorier på de sure nøttene. La apekattene nede på "main deck" på kose seg med dem. Ca. 80 minutter (etter avgang) rakk det før maten kom på bordet. Pad'en var kald, men velsmakende. Pastaen var dessverre uten smak. Det var akkurat som om noen hadde kokt pastaen, helt av vannet og lagt den på en tallerken. Vær så god! Vel bekomme. Pestoen var så å si fraværende. Muligens det tristeste jeg noen gang har fått servert på et fly. Desserten var digg, men ikke noe for historiebøkene. Under måltidet koste jeg meg med noen gamle episoder av to av tidenes beste serier, Friends og Frasier. Tilbudene om påfyll av drikke var hyppige. Roen senket seg. Det er noe helt spesielt med å sitte oppe i minikabinen i andre etasje. Det er nesten så man etter hvert glemmer at man er en del av en gruppe på flere hundre passasjerer. Tenk så fett det hadde vært bare å samle en haug med venner og fylle hele "upper deck". Nesten som et privatfly. Etter middagsserveringen hentet jeg fram PC'en, lente meg tilbake og begynte på de siste kapitlene i denne beretningen. Jeg tok også en liten tur ut og ned til kjøkkenet for å sjekke hva som var satt fram i Club Kitchen. Når jeg ankom, var det ganske ribba. Det var nesten så jeg mistenkte at elefnaten hadde vært der rett før meg. I følge en av flyvertinnene pleide de ikke å sette fram mye på nattflightene, for folk pleide å sove uansett. "Ja." Det er klart folk må ha snop. Jeg fikk uansett rasket med meg noen sjokoladebiter. På vei tilbake opp trappa gjorde jeg en underlig observasjon. I sete 62B satt det brått en meget voksen dame med fargeleggingsbok og fargestifter … True story. Jaja, hva gjør man ikke for å få tiden til å gå. Man får det ikke mer moro enn man gjør det til selv, heter det jo. Jeg fikk også tid til å se et par gamle dokumentarer om henholdsvis pilotlærling i BOAC (fra 70-tall) og om ILS/glidepath (fra 60-tall). Moro, moro. Før landing var det tid for frokost. Baconsandwichen smakte digg og ble heldigvis servert uten plast. For øvrig var det frukt, youghurt og et utvalg bakervarer. Dog kun søte, typ muffins og croissanter. BA jobber med å oppgradere matserveringen i Club World og har blant annet innført to varme måltider til/fra vestkysten. Min første tur i Club World var bra. Jeg likte setet godt, men vindus- og nødutgangsete på "upper deck" gav nok en del mer luft og tilgjengelighet enn de fleste andre seter i flyet. Det ble ikke tid noe søvn på den korte turen. Crewet var oppmerksomt og korrekt, men ikke spesielt personlig. En introduksjon med navn hadde absolutt gjort seg. Stort pluss for flere ganger å komme innom og høre om "det var noe mer". Tommel opp for hilsen fra selveste kapteinen. Totalt sett var maten på det jevne, men hovedretten var jeg forhåpentligvis uheldig med. De fem og en halv timene gikk fort, og det var ikke lenge før jeg igjen sto med beina på fast grunn. Vi landet ca. 5 minutter etter rutetid, parkerte ved B-gatene, og jeg hastet videre til turens siste flygning. Amenity kit'et, som ble delt ut før avgang, var rimelig standard og kunne minne litt om den pose-varianten til Swiss. Jeg liker best den tradisjonelle toalettmappeformen på kit'ene personlig, men her er det jo litt ulike varianter og går blant selskapene. Rett inn i samlingen går den, okke som!
Heathrow var til en forandring relativt stille denne grytidlige morgenen, men med kun 3 sluser åpne var det likevel noe kø i sikkerhetskontrollen. Og tradisjonen tro, gjorde sikkerhetsvaktene sitt aller ytterste for å oppføre seg mest mulig sure og arrogante. Det ble en brå slått på julemoroa for den afrikanske herremannen som mistet laptopen sin i flisene fra halvannen meter høyde. Knus. God jul. Stakkaren undersøkte maskinen litt og forsøkte å spille "Mr. cool guy" og late som om alt gikk bra, men alle så og hørte at det bare var å hive den i søpla. Jeg stakk en liten tur innom Galleries First for å fukte leppene. Galleries First, Heathrow Airport Terminal 5 Det var stille som i graven klokken 0600, og restaurantbordene som det vanligvis er kamp om var alle tomme. Julefølelsen hang fortsatt igjen. Det er rimelig standard matservering i denne loungen og til frokost er det naturligvis full engelsk frokost. Jeg var for sliten til å ta "hele runden", men dokumenterte noe av tilbudet av vått og tørt.
Flyet til Oslo gikk fra gate A20, som ligger rett under Galleries First og knapt to minutter gange unna. Perfekt. Det hadde vært veldig kjipt om jeg måtte ha tatt toget ut til B-gatene igjen. British Airways 762 Heathrow Airport (LHR) (Terminal 5) - Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) Onsdag 30. desember Avgang (rute): 0730 Ankomst (rute): 1040 Flytid (rute): 2:10 Flytype: Airbus 319 Sete: 3A (business) Jeg kom først om bord i morgenmaskinen til Oslo denne dagen, hvor Geordie var sjef i kabinen. 5 rader Club Europe til sammen, hvor av kanskje halvparten av kapasiteten var besatt. På returen var vi velsignet med ny kabin, og de fysiske setteblokkene var på plass. Til frokost var det valg mellom enten full engelsk frokost eller kontinental frokost. Jeg hadde i grunn ikke lyst på mat, men takket ja for bildet sin skyld og pirket litt i retten. Tilbake i Fredrikstad måtte jeg være kjørbar, så det ble alkoholfritt på denne morgenflygningen til hovedstaden. Geordie var drivende dyktig og styrte fremre kabin med trivelig og stødig hånd. Flytiden var kun 1:35 grunnet medvind og lite trafikk. Nyttårsaften skulle vise seg å være en fin reisedag. 10 minutter før rutetid landet vi på Gardermoen, og jeg var klar for bursdag- og nyttårsfeiring. Først en liten tur innom taxfree'en for å finne en egnet bursrdagsgave til min kjære mor. Boston hadde vært storveis, og jeg vender nok garantert tilbake om et år eller to. Likevel, som vanlig er borte bra, men hjemme best! Takk for oppmersomheten og godt nyttår.
You're a legend @Herlov ! Tipp topp rapport! Det gir reiselyst å lese dine velskrevne beretninger. Ser frem til mars og EY F! Gledelig nyttår!
Tusen takk, karer! Det er veldig hyggelig å høre at noen tar seg bryet med å lese min skildringer. First Apartment blir nok meget bra.
Takk for en fin og flott rapport både fra Boston og ikke minst reiseopplevelsen med BA og AA Må si Boston virker som en spennende og flott by å besøke, så får nok notere ned den på listen min over aktuelle reisemål i 2016!
My pleasure! Takk for hyggelig kommentar. Ja, Boston er en fantastisk by, så det er bare å føre den opp høyt på lista.
Strålende rapport! Dine rapporter skaper i hvert fall ikke mindre reiselyst for en som ikke har vært i USA...
Tusen takk! Slike tilbakemeldinger gir lyst og energi til å skrive flere reisebrev. Tusen takk! At mine reisebrev kan gi litt inspirasjon til andre er jo veldig gøy.
