Oslo - Auckland - Oslo med TG F&C, SQ F&C og NH F (Komplett)

Del 11:
02.04.19
Tokyo

SQ630 landet i Haneda en liten halvtime etter midnatt. Dette betyr at jeg hadde ca 11 timer på meg før neste fly. Planen for disse 11 timene er klare. Jeg skulle lagre håndbagasjen min og deretter reise til Tokyo for å spise ramen og se på blomstring av kirsebærtrær. Særlig den siste nevnte er veldig viktig aktivitet for japanere. Uheldigvis var alle oppbevaringsboksene tatt og ingen ledig kapasitet hos betjente oppbevaringstjenester både i ankomst- og avreiseetasjen. Så jeg ble litt stresset. Etter en liten stund følte jeg at jeg måtte likevel spørre en som jobbet i oppbevaringstjenesten om det virkelig var fullt selv om skiltet om «Ingen ledig kapasitet» var satt fram. Etter å ha brukt fraser «onegaishimasu» og «otsukaresamadeshida» (som delvis kan oversettes med «vær vennligst», «vær vennlig å anstrenge litt».) flere ganger, fikk håndbagasjen min plass likevel. Gjett om jeg følte meg lettet! Da var det bare å sette kursen mot Tokyo, nærmere bestemt, Ikebukuro.


Haneda tilbyr busstransport til flere steder i Tokyo døgnet rundt. Så det er ingen fare selv om man ankommer Tokyo veldig sent. Min favorittramensjappe heter «Mutekiya/無敵家». Denne er en liten ramensjappe med plass til ca. 15 personer som ligger i gangavstand sør for JR-stasjon Ikebukuro. Dersom man liker ramen med fyldig suppe og rik på smak, kan jeg varmt anbefale Mutekiya hvis dere tilfeldigvis er i dette nabolaget. Et lite råd, dersom dere ønsker å besøke Mutekiya, unngå lunsj- og middagstid. Da er det garantert lang kø. Både lokalbefolkninger og turister kommer hit for å spise. Siden jeg ankom rundt halv tre midt på natta, slapp jeg å stå i kø.


Når ramen var spist opp og jeg fikk takket kokken og betjeningen med uttrykket «Gochisousamadeshita»(som betyr «Tusen takk, jeg er mett og forsynt»), forlot jeg Mutekiya med stor tilfredshet. Siden første tog og bane til Naka-Meguro, stedet som er kjent for observasjon av kirsebærtreblomstring, ikke gikk før om en liten time, valgte jeg å gå en tur rundt Ikebukuro og fanget noen Pokemon-monstre til meg og sønnen min. Jeg rakk også å kjøpe KitKat med matcha smak i en døgnåpen butikk.


Da første tog begynte å gå, satte jeg kursen mot Naka-Meguro. Ved å besøke Naka-Meguro tidlig, slapp jeg faktisk unna titusenvis japanere og turister som gjester dette stedet hver eneste dag under «Mankai» (som betyr full blomstring).

Da klokken nærmet seg syv, forlot jeg Naka-Meguro og satte kursen mot Haneda.

ANA Suite Lounge

Kl. 08:00 var jeg tilbake på Haneda og gikk til ANA Suite Lounge ved gate 110 etter passkontroll. Dessverre var loungen meget fullt. Jeg ble henvist til en plass helt innerst i lokalet. Personlig synes jeg det ikke var noe hyggelig å sitte der. Så jeg bestemte meg for å ta en dusj først for å se om det var noen bedre plasser etter dusjen. Dessverre var det like fullt da jeg kom tilbake fra dusjen. Så jeg satt meg ned på samme plass. Matutvalget var dessverre ikke noe særlig tidlig på morgen, så jeg drakk litt juice og kaffe og tok noen sushi-biter før jeg forlot loungen og ruslet litt rundt før jeg gikk til gaten.


Kort oppsummert, ANA Suite Lounge var en stor skuffelse.

 

Jeg er enig i at ANA Suite Lounge ikke holder mål ift First Class. Har vært der 5 ganger. Det er litt bedre på kvelden da de åpner restauranten med ok retter. Den er igrunnen litt dystert/"tungt" innredet.

 

Dette skulle jeg ha lest før påske, da hadde jeg kunnet noen fraser som hadde vært nyttig i Japan

 

Del 12:
02.04.19
NH223 - First Class

Ombordstigningen startet som planlagt. ANA inviterte F-passasjerer og sine Diamant-medlemmer til pre-boarding. Jeg regner med at HND-FRA er en business-rute hos ANA. Masse dresskledde folk med Diamant-status sto foran meg i kø. Jeg kunne telle ca 20 av dem. Og enda flere dresskledde folk som satt rundt omkring ved gaten. Det jeg fant ut i etterkant, var at ingen av dem dresskledde folk havnet i F-kabinen.


Da jeg satte ned på plassen inne på flyet, fikk jeg en liten overraskelse, kanskje en smule skuffet også. ANA har byttet ut Samsonite-amenity kit med britisk «Globe-Trotter». Et raskt søk på nettet viste det seg at byttet skjedde 1. mars i år. Jeg tenkte at dette var for kjipt. Først fikk jeg ikke Rimowa hos Thai og nå fikk jeg heller ikke Samsonite?! Jeg tok kontakt med flyvertinnen som tok imot meg og i et desperat forsøk spurte jeg om de kanskje hadde flere Samsonite-amenity kit igjen på flyet. Hun responderte med at hun skulle sjekke det. Det tok ikke mange minutter før hun kom tilbake med en Samsonite-amenity kit! Og hun spurte om jeg ville bytte Globe-Trotter med Samsonite? Da ble jeg litt nølende fordi Globe-Trotter amenity kit var ikke verst heller. Hun så at jeg nølte og sa at hun skulle høre med Purser om jeg kunne få begge. Og det fikk jeg lov til! Snakk om å være heldig! Hun sa at jeg ikke måtte si det til andre medpassasjerer! Vet ikke helt om hun mente alvor eller at det var en liten fleip, men jeg hadde uansett ikke tenkt å nevne dette for noen andre om bord.


Som F-passasjer, fikk jeg en internett-vouche på 100 mb. Like mye datakvote som fikk jeg av SQ både til og fra Auckland. Jeg brukte ikke opp 100 Mb verken til og fra Auckland, så jeg hadde ingen grunn til å tro jeg ville få problem med lite datakvote under denne flyturen.

Som velkomstdrink ble ingen champagne valgt denne gangen, men japanske sake. Ble anbefalt å prøve en sake(type Junmai Daiginjo) med boble som jeg sa ja til. Det viser seg at den er absolutt drikkbar! Jeg liker at den er rund i smaken og glir ganske godt ned i halsen. Likte denne så godt at jeg bestilte mer av sake av samme type under måltidet.


Til hovedmatserveringen valgte jeg Washoku, dvs. japansk mat. Jeg angrer ikke på valget! Bedre presentasjon og smak av japansk mat har jeg ikke vært bort i tidligere. Det er så mye detaljer å bli rørt av. På en annen side, smaken til enkelte retter kan være litt spesiell for nordmenn dersom man ikke er helt vant med fermentert mat fra før. Men for en som er vokst opp med asiatisk mat, var alt bare så perfekt.


Etter maten skiftet jeg og den deilige madrassen gjorde at jeg sov over fem timer. Dette er en personlig rekord uansett hvilken klasse jeg reiser i. Da jeg først våknet, var jeg klar for et lett måltid før landing. ANA tilbød ramen fra Ippudo, som er en meget kjent ramenkjede i Japan. Ramen’en jeg fikk er miso og kjøttkraft-basert ramen med mye smak. Jeg likte den veldig godt, særlig nudlene. Den gav god tyggemotstand slik gode ramennudler skal være.

Desserten etter det andre måltidet valgte jeg iskrem. Ved siden av iskremen var det et lite skål med saus med kaffelikør i. Denne sausen er litt interessant, for den var varm når den ble servert. Opplegget er å helle sausen over isen slik at den kjøles ned og blir til tynnflytende gele. Meget kult konsept!


ANAs F-kabin har en meget behagelig stol å sitte i. Veldig enkelt, men stilfullt design. Kabinen bærer ingen preg av slitasje i det hele tatt. Jeg liker meget godt de gode lagringsmulighetene, særlig den som kan brukes til å ha mobil eller briller i. En detalj som jeg ikke la merke til hos andre F-kabiner er lyset på gulvet. Dette kan være ganske hendig hvis man mister noe. En fin detalj. Jeg har lest om at noen synes det er et minus å ikke har god tilgang til utsikt da flere vinduer er blokker. Jeg synes imidlertid det ikke er en stor ulempe. Jeg hadde et vindu som var lett tilgjengelig fra der jeg satt, så det holdt lenge for min del.


Kort oppsummert har ANA et meget sterkt F-produkt. Flyvertinnene som jobbet i F-kabinen i dag gjorde en helhjertet innsats. Det er ikke tvil om at de behandler F-passasjerer som sine familiemedlemmer og at de er stolt av jobben sin. Da de så bildet av mine sønner på 1 og 8 år på mobilen min, brettet en flyvertinne to origami-figurer og ba meg bringe disse til dem. Jeg synes dette er passasjerbehandling på ypperste nivå som jeg hverken følte hos LH, SQ, TG og OZ. Alle crew-medlemmer hos de ovennevnte flyselskaper som jeg hadde kontakt med i F-kabin gjorde en glimrende jobb, men det mangler det lille ekstra som jeg finner hos ANA.

 

Åhh...
Herregud som jeg gleder meg til ny tur med ANA F igjen.
Min definitive favoritt i luften!

Strålende reisebrev!

 

Del 13:
02.04.19
LH864 - Økonomi

Nå gikk turen mot slutten og jeg gledet meg til å komme meg hjem. Selv om siste leg er i økonomi-klasse, synes jeg det er helt greit. Jeg klarer meg helt fint i økonomi-kabin i to timer. Likevel synes jeg det er litt kjedelig fordi både SAS og United sin award-side og EF fant tilgjengelig C, men SAS-agentene jeg snakket med kunne ikke finne ledig C. Siden Tallinn neppe ville ha akseptert reiseruten min pr. juli 2018, lot jeg være å kontakte dem.

Da jeg først satt meg ned på plassen min i 14C, følte jeg at jeg var tilbake i hverdagen. Klokken passerte nettopp kl. 21:20 da flyet forlot bakken. Jeg var ikke særlig sliten, men mest døgnvill. Det har til tross alt vært en lang dag. Alt jeg tenkte på var å komme meg hjem, ta en dusj og sove i senga mi.


Etterord
Ni dager satte jeg av til å gjennomføre denne herlige turen. Masse fine opplevelser og inntrykk som jeg kommer til å huske lenge. Jeg er også meget takknemlig for at ingen negative hendelser skjedde under turen. Men nå gjelder det å se framover og planlegge neste bonusreise. Hvis jeg får lov av fruen, så blir det Santiago de Chile som destinasjon, buss over Andesfjellene og hjem fra Buenos Aires. Da skal Air Canada og Turkish Airlines' biz-produkt prøves ut.

 

Takk for turen og et nydelig reisebrev!

 

Gleder meg til neste tur, tusen takk skal du ha for denne

 

Knallbra tur, jeg vil og reise med ANA i F

 

Takk for flott reisebrev. Ikke ofte jeg blir småsjalu på amenity sett, men skjønner at ANA F må bli en prioritet på et tidspunkt

 

Digg tur. Lagt inn monitorering på EF

 

Dette var jo rett og slett bare en latterlig bra tur. Takk for rapport! Gleder meg til SQ F suite og NH F en vakker dag skal testes!

 

Det burde du!

 

Spenningen til SQ F, SQ Suites, TG F og NH F i November ble ikke noe mindre nå! Takk for at du deler.

 

Hmm. Kanskje jeg skal booke F på NH203 neste gang, så kan jeg teste ut restauranten.

 

Du vil ikke bli skuffet!

 

ANA F er absolutt verdt å prioritere!

 

Og en takk til dere som har lest hele reisebrevet.

 

Igjen tusen takk for at du delte Brillefint!

 

Begynner med ANA C først, så satser på opprykk på neste tur