Her kom gorillaene på rekke og rad!. Hva skal med National geographic når vi har @Sonictravel på IF laget. Kos dere videre på turen.
Det ble nok en tidlig morgen på oss, vi trengte ikke vekkeklokke siden skogens fugler startet med morgenkonserten seksdraget. Mår frokost var innabords bar det ned til brygga i tuk-tuken igjen Så over på båt for en liten sightseeing på innsjøen. Lake Buynyoni ligger på nesten 2000 meters høyde og er hele 900 meter dyp på det dypeste, visstnok tredje dypest i verden. Til høyre i bildet over ligger en gammel spedalske koloni hvor stakkarer ble anbrakt i isolasjon. Mandag er markedsdag og disse var på vei med varene sine til markedet på andre siden av sjøen. Vi kjørte også forbi denne lille øya som het «Punishment Island». Her ble jenter og kvinner som var kommet i «uløkka» plassert. Ikke for en kort periode, men for å sulte ihjel! Ungkarer som ikke hadde penger til medgift kunne hente seg kvinner på øya, herregud for et opplegg! Man skulle tro at dette var en historie fra eldgamle tider, men vi ble fortalt at det fortsatt fantes en kvinne som var blitt plukket fra øya i live, riktignok nå veldig gammel, men fortsatt.
Fra brygga på fastlandet det det videre retning Kigali. Også i dag en hel del å betrakte fra bilvinduet. Disse karene lå vi bak en god stund da det var problematisk å komme forbi… En times kjøring og vi var igjen på grensen mellom Uganda og Rwanda, denne gangen på Catuna Bordet Crossong. Her var det et salig kaos av lastebiler og biler. Vi ble stuck i en gridlock en stund og ingen kom noen vei, inntil lastebilene til venstre for oss ble presset sammen så personbilen kunne rygge inn i luker mellom dem og bilene i motsatt retning kunne åle seg forbi. Grensepasseringen innebar masse papir og stempler og stas, hele greia tok en drøy time, så var det landeveien videre retning Kigali
I Kigali var det tid til litt historie, trist historie! Vi besøkte Kigali Genocide Memorial, museum og minnesmerke om folkemordet i 1994. Først ble vi vist en ti minutters video med fortelling egne til noen av de overlevende. Veldig sterke historier. På området er det massegraver for ca 250.000 av de over en millionene mennesker som ble drept. Utvendig er det forskjellige hageanlegg til minne og ettertanke. Det er også en minnetavlen med navnene til noen av ofrene. Innendørs er det et museum som forteller bakgrunnen og historien om folkemordet. Hva som ledet opp til det, hvordan det ble gjennomført, det internasjonale samfunnets reaksjoner (eller mangler på slike), etteroppgjøret og veien videre. På museet var det fotoforbud så ingen bilder herfra, men kan si at historien om denne mørke hendelsen ble fortalt på en gripende måte gjennom tekst, bilder og audio-guide.
Litt dystre til sinns bega vi oss ut i ettermiddagsrushet, som egentlig var mye bedre enn fryktet, og dro til flyplassen. Her ankom vi tidlig, men det var planen litt søking etter bagasje sto på agendaen. Jeg fikk med Roberts hjelp, og ved å deponere passet hos en vakt, adgangskort til ankomsthallen. Fruen og bagasjen ble satt igjen og jeg gikk gjennom Security til lost and found. Her ble jeg henvist til å lete gjennom en haug med kofferter i et hjørne. Og sannelig sto ikke kofferten vår også der, jeg tok en kjapp titt ombord og konstaterte at de antatt mest lettomsettelige gjenstandene så ut til å være der fortsatt, så nå får vi se om vi får den hjem igjen også. Regner med at innsjekk åpner om en times tid, i mellomtiden har vi sagt adjø til Robert, vår trofaste guide gjennom de siste fire dagene og fått oss en kald pils på en kafé for å feire gjenforeningen med kofferten.
Smertefri innsjekk hos SN. Så gjennom fast track pass og sikkerhet, ikke det at det spilte stor rolle da det ikke var noen andre i den andre køen heller. Veldig smooth! Nå litt hvile på Pearl Lounge før første flytur på hjemreisen. Denne går til EBB i Uganda før vi fortsetter gjennom natten på samme fly til BRU. Her er det et greit utvalg av drikke, varmmat og snack. Og en bar med en hyggelig fyr som akkurat kom bort og tok opp bestilling på et par GT som vi får servert ved bordet.
Ingen grunn til å måtte følge med på tavlen i loungen her fikk vi beskjed om, når tiden var moden ville de si ifra. Så skjedde, og vi ruslet bort til gate, forbi en lang kø og var ombord super raskt. Endelig en wide body (riktignok en temmelig tilårskommen A330) og ordentlige seter, 737MAX med TK som vi ble omrokkert på nedover var som sagt en temmelig kjip opplevelse på langtur. Flyet hadde Eurowings livery, men SN detaljer ombord, forvirret, er dette samme selskap? Trodde det var to forskjellige? Gode seter men vær obs på at annenhver seterad på babord side har dobbel seter, dvs ikke direkte tilgang til gangen om man sitter innerst, vi hadde midtsetet så bekymret ikke oss. Finfin benplass og en fotbrønn som var videre enn mange andre selskaper jeg har reist med. Før avgang ble det servert champagne og vi fikk se den beste sikkerhetsvideoen jeg har sett så langt, musikkvideo med det belgiske bandet Hooberphonic som sang seg gjennom og illustrerte alle de vanlige tingene på en ny og catchy måte.
Første stopp var EBB i Uganda, dit tok det drøye førti minutter, ingen servering på denne korte distansen. Her ble crew og en del passasjerer skiftet ut, vi fikk sitte ombord mens rengjøringspersonalet stresset gjennom og klargjorde for nye passasjerer. Så avgårde mot BRU, på rute og i godt humør etter litt mer pre-departure champagne og noen chillinøtter på bakken. Service startet straks vi var på rett høyde og var kjapp, de ville vel kunne skru av lyset raskest mulig. Til forrett gikk jeg for ørretmouse med rogn, velsmakende. Hovedrett ble kalvekasserolle med potetmos, litt kjedelig men ble god og mett. Så var det ut med sengen og sove frem til vi var over Frankrike et sted og hadde en time igjen, da fikk vi en enkel frokost. Før ankomst kom crew rundt med en boks belgisk sjokolade som avskjedsgave, nice! Landet omtrent på rutetid i BRU og pass og sikkerhetskontroll var raskt unnagjort før vi bevegde oss opp på The Loft for å vente på LH1007 til FRA.
CRJ-900 videre, greit med ledig sidesete på en så trang maskin. Lufthansa bød på en lett frokost, kaffe og drikke på den korte distansen mellom BRU og FRA. Fint flyvær inn til FRA, hvor vi har innkvartert oss på LH Panorama Lounge mens vi venter på siste etappe.
Helt vanlig transportetappe hjem til Gardermoen. LH vartet opp med god lunch underveis. All bagasje, både nyinnkjøpte bagger og kofferten som hadde vært på avveie dukket heldigvis opp på båndet. Så da er det på tide å runde av og takke for følget, og alle positive og støttende kommentarer underveis. Det kan til tider være utfordrende å reise men om man puster med magen og ikke stresser seg opp for mye lar det meste seg ordne.
Har fått samme opplegget fra andre land i afrika når jeg har reist med SN. Greit produkt syns jeg. Veldig gøy reisebrev, takk for turen!
Det har vært spennende å følge med på reisen. Nesten som jeg får lyst til å reise på Gorillatur selv .
Velkommen hjem og takk for at vi fikk være med på turen. Litt styrete og kjip start, men tok seg opp helt enormt derfra så ser ut som turen ble utrolig bra
