Neste rett hadde de kalt indisk frokost. Den bestod av liten, tynn stivnet pannekake og to små smakstilsetninger. Den ene var Tamarind, og den andre bananbasert. Denne ble servert med Sake. Aubergine var hovedingrediensen i neste rett, sammen med litt sopp og rogn. Her kom også umamismaken tydelig frem. En treeske med lokk ble så plassert på bordet. Innholdet var et hardt frityrstekt skall med fyll av erterstuing. Til disse to rettene ble det servert en hvit italiener fra Toscana, Montenidolis Il templare. Nå fulgte det raskt to retter som ikke ble ledsaget av vin. Den første var grønn chili med kjøtt fra sauehode, pakket inn i et bananblad og lagt på grillen. Bananbladet var en av få ting under måltidet som ikke skulle spises. Kald sommersuppe ble neste rett. Med litt epler i bunnen av skålen, ga denne syrlige suppen raskt assosiasjoner til eplecider.
Serveringen frem til nå hadde foregått i raskt tempo uten pause. Nå ble det et lite pusterom. En servitør kom og presenterte alle sopptypene så skulle brukes i en senere rett. Tema i innredningen var stjerner og planeter. Stjernehimmel i taket og måneskinnslamper. Jeg benyttet anledningen til å besøke toalettet, og her var også samme tema beholdt. I stedet for de tradisjonelle skiltene for menn og kvinner, var det her lamper av Mars og Venus.
Videre i serveringen kom vi nå til kaviar. En hul fisk av rismel ble snudd og fylt med rogn fra flyvefisk, og toppet med en majoneskrem. Baby chicken kom på bordet, anrettet på gule varme bær. Saftig og behagelig krydret. Nydelig smak. Nok en liten sopprett ble neste rett ut. Flott anrettet, og med peppersaus til. Disse tre rettene kom sammen med en hvitvin Alexandro Bain L. D'ange 14 fra Loiredistriktet.
Så var turen kommet til lammet. To saftige skiver var lagt på rist over en krydderblanding. Nederst var det varmekilde som sørget for en nydelig røykaroma. Til dette ble det servert en tomatbasert saus med hvitløk og ingefær, som matchet perfekt med kjøttet. Soppen vi ble presentert tidligere fant så veien til oss. Servert sammen med perfekt dampet villris. Mange gode smaker. Til disse to rettene ble det servert en Australsk Shiraz fra Sam Vinciullo.
Antar at G spot er mer som chefs-table i gamle-restauranten. Regn også med at han setter sammen folk fra forskjellige steder. Ikke regn med å komme 10 nordmenn og få plass ved dette bordet.
Ja, det har du nok rett i. Vi forsøkte å reservere bord her, men hørte aldri noe. Neida, det var fortsatt litt å gå på
Puslespillet begynte å bli klart, kun tre biter gjenstod. Turen var kommet til dessertene. Den første bestod hovedsakelig av soya og ananas i en lett syrlig saus. Det er alltid effektfullt når flytende nitrogen benyttes i serveringen. Helt utrolig match med vinen. Vinen som ble servert til disse tre siste rettene var forøvrig Kalkspritz, en perlende hvitvin fra Østerrike. Litt overraskende kom det nå mer sopp. Den var riktignok lagt på sjokoladepudding i en liten skål av rismel og fyllt med sjokolademousse. Fungerte veldig bra smaksmessig. Vi fikk beskjed om alt skulle i munnen på en gang, og tre servitører ropte no, no i kor da jeg spøkefullt prøvde å gape over det store skjellet det ble servert i. Siste rett for kvelden ble kalt black snow. Det var eple i bunnen og aprikos på toppen. Frisk og syrlig på smak. Dermed var kvelden over. Paul og Pål hadde puslet sammen alle de 25 bitene og ruslet fornøyde ut i den varme Bangkokkvelden.
