Jeg var ikke så sykt happy når jeg kom hit igår. Det var til Quebec. I dag er jeg allerede i Montreal. Men det er jo fremdeles Quebec-aktig... -ish... Jeg syntes folk var sure og folk pratet unødvendig mye Fransk til å være et "engelsk" land. "Erre muuuuulig" - var ord som ofte formet seg i hodet her oppe. Sååååå kom snuperasjonen i dag tidlig med en helt syyyykt god frokost på det som må være det værste turisthotellet - Chateau Frontenac. Den supre buffeten med Franske oster og små kaker. Kaffe i små krus og kelnere med hvite kluter som svinser rundt. Og hotellet er jo i seg selv helt sykt bra. Da snur det og når jeg blir hentet av kollegaen her oppe (gladseparatist) begynner jeg se det for det herlige, og fullstendig føkked øpp stedet det er. Veikryss kan tendere det helt absurde. Snublet arkitekten i malingspannet? Ingen lokale skjønner hvordan de skal kjøre så alt går på måfå. Det er vrient å ikke le. Kort sagt er det ingenting som virker... EGENTLIG. Men det surrer og går. Nå er det siste kvelden. Jeg ber om en GT. - hvilken gin messjø? - tankerraj, silvoplett. - men jeg har noe sykt mye bedre. Lagd her. Vil du ikke heller ha det? - magnifikk. Kjør på. Det helles på... - vil du ha tonic også messjø? - eeeehmmmm... eeehh... ja? Så da fikk man litt tonic i separat glass. Men det er jo er jo er blandingsforhold uten sidestykke. Bildet er før tonic. Og all tonic er i ampullen til venstre. Måtte de aldri, aldri, aldri reparere denne provinsen. I morgen skal jeg videre til Canada. Blir ikke like kult nå.
