Asiana First Lounge Jakarta-flyet i soloppgang Som jeg nevnte tidligere var det ikke mange med så krøllete hår på dette flyet, noe som innebar at transfer security var gjennomført på et blunk. Riktignok etter at jeg så å si vekket den ene vekteren. Klokka var tross alt 9 om morgenen, tror jeg. Man mister litt grepet på tid når man reiser gjennom tidssoner uten en mobil som stiller seg selv. Innovasjon fra Sør-Korea: rullator med mopp. To fluer i en smekk! Uansett, jeg var plutselig inne i terminal 1 og trodde jeg hadde et hav av tid. I mitt hode skulle jeg nemlig lande 07:10 og fly videre 12:00, men i ettertid har det vist seg at flight duration på forrige leg var 07:10 og jeg landet 08:55. Ellers går det bra. Loungenesa begynner å få ganske god trening, så det var ikke behov for kart for å lokalisere Asiana First Lounge. Til dere andre: den ligger omtrent midt i terminalen, opp en rulletrapp/heis og er godt merket. SAS-kunder har tilgang til Asianas First Class Lounge, men Sala VIP Alicante er no-go. Store deler av Asiana First Class Lounge i ett bilde. Asianas First Class Lounge på Incheon i Seoul byr på få overraskelser. Det finnes diverse sittegrupper, et businessenter, utsikt til tarmac, mat, drikke og wifi. Jeg var i loungen fra ca 09:30 til 11:30. På den tiden ble det servert tre lite delikate varmretter, dim sum og hvitt toastbrød (og en brødrister) med assortert pålegg. Til å skylle ned dette er det et lite kjøleskap med mineralvann og øl, samt Möet Champagne. Jeg prøvde meg på en uspiselig beuf bourgogne, men endte opp med ristet loff med pålegg. Forhåpentligvis er det dim summen som er veien å gå her, men jeg hadde ikke matlyst til det på den tiden. For det jeg hadde lyst til var å ta meg en dusj. Og bak buffeten finnes det i hvert fall tre store, fine dusjrom. Det meste er mer innbydende enn gjennom linsa på et GoPro, bortsett fra instutisjonsbadeskoene ved siden av dusjen. De var veldig grelle. På disse toalettene kan du få vasket de stedene det er aller vanskeligst å komme til. Asiana First Class Lounge er en lounge etter Store norske leksikons definisjon: lokale i f.eks. flyplass, hotell eller ombord i båt, fly eller tog der man kan slappe av i behagelige omgivelser. Ofte i tilknytning til fasiliteter som røykerom, toaletter osv. Røykerom tror jeg vi må stryke, men det er et sted å slappe av i behagelige omgivelser. Ikke så mye mer. Du får fast og flytende føde, samt at du kan oppdatere deg på InsideFlyer. Jeg ville vært nøktern med hvor mye tid jeg satt av til å besøke den, men den fungerer fint som et sted man kan bestemme seg for om man vil ha Baron de Rothschild blanc de Blancs eller Laurent Perrier Brut ombord de neste ~11 timene.
First Class-loungen på den andre terminalen synes jeg var vel så koselig. Det er fra denne terminalen LH sine avganger går. Her var det god utsikt til rullebanen, lite folk og vel så bra servering. Dog kan det nevnes at ingen av disse loungene er noe særlig å rope hurra for. Det er første gang jeg har holdt på å bli maltraktert av en massasjestol. Forøvrig digger jeg rapporten!
Kvalitetsrapport. Mange kule bilder. Da drikker man sakte, eller man er få drikkende pax i F. På vår tur hadde de lastet 3 flasker til disse ~11 timene. Det holdt ikke så lenge.
Dette virker fortsatt som en super tur, og jeg ser frem til å lese om de 11 timene alene i F med champagne-flaskene
ICN-FRA OZ 541 12:00-16:30 (11t 30min) Asiana First (A380) Sete 3A På grunn av mitt ubrukelige tidsperspektiv tok det heldigvis ikke så lang tid før jeg måtte begynne å tenke på det, som vi sier i Norge. Før jeg gikk i loungen hadde jeg vært på befaring, så jeg visste akkurat hvor langt det var til gaten. Der fant jeg en evig lang (men ryddig) kø til økonomi, en passe lang kø til business og en ikke-eksisterende kø til first. Boarding drøyde noen minutter pga noe jeg ikke fikk med meg, men plutselig var vi i gang. På dette tidspunktet tenkte jeg at de andre first-passasjerene var rutinerte nok til å ikke stå i kø. Samme det, jeg var førstemann ut og hadde (selvsagt) egen bro til flyet. Der ble jeg tatt godt i mot og fulgt til sete 3A. Da jeg valgte sete var de fleste vindussetene blokkert, men da jeg kom ombord viste det seg at det bare var meg. Hele veien til Frankfurt. 11 timer og 30 minutter med Asiana F alene. Jeg visste det var tirsdag, men ikke at det var Extratrekning. Sett bort i fra fargevalgene så er setet, eller suiten, veldig bra. Den er privat nok i seg selv, men når man i tillegg får lukker dørene er det i grunn samme om det er en eller 12 i kabinen. Før takeoff er det bare å henge i stroppen. Hvis man ikke har lest reisebrevet mitt må det velges Champagne og størrelse på pyjamas. Du får sneket til deg menyene og i tillegg kommer cabin manager innom for å slå av en prat på et språk han kan alt for dårlig. I setet finner du et Bose QC3-headset med skumgummitrekk over, “madrass” og sengetøy, amenity kit og tøfler. Headsetet, som har støykansellering, fungerer så bra at jeg ikke finner frem kabel til mitt eget QC35 selv om lyden på underholdningssystemet er særs vanskelig å styre. Det er en slider, men det virker som fire nivåer. Amenity kitet er fra …. og inneholder det vanlige. Pysjen liker jeg så godt at jeg har den på meg mens jeg skriver dette innlegget, men minner mer om en en tynn joggedress. Tøflene har tjukkere såle enn de billigste hotelltøflene. Men så har du også tidenes største fly-tv på 32 tommer, desverre skuffer utvalget her. Wi-Fi er også fraværende. Det tar ikke lang tid fra setebeltet er slått av til en av flyvertinnene er tilbake for å by på mer drikke og ta matbestillingen. Matlysten er fortsatt ikke på topp, så jeg tror jeg står over 8 av 11 retter. Dette er et av momentene språkbarrieren er høy. Jeg merker at hvis jeg bestiller muntlig uten å peke så må de bekrefte både en og to ganger for å være sikre. Det er på ingen måte noe problem og jeg vil heller at de sikre enn at jeg får riktig måltid, men for meg er dette uvant. Ikke overraskende har Singapore Airlines vært meget stødig med engelsken. Til forrett ble det kaviar, som var den beste jeg har smakt. Ikke at sammenligningsgrunnlaget er så stort, men jeg likte denne vesentlig bedre enn hos Lufthansa. Løyromen til SAS kan ikke måle seg. Laurent Perrier Brut gjorde nytten. Hovedretten var biff. Og det er vel ikke så langt ifra sannheten, for det var ikke så mye mer på tallerken annet enn pure av det spicy slaget. Her ble det rødt, og jeg er ganske sikker på at vi skal sørover. Den største overraskelsen var iskrem av typen vanilje. Det høres godt ut, men når den presenteres på denne måten så er jeg meget imponert. I kombinasjon med en søt dessertvin passet dette meg helt utmerket. Som nevnt tidligere var ikke matlysten helt på topp, så det ble det med. Jeg skiftet til pysj/joggedress og ba om å få redd opp seng. Det løste seg greit, men det er alt for varmt i kabinen når du ikke har sauset deg ordentlig godt inn. Jeg vet ikke hvor du sover best, men denne white noicen fra fly kombinert med denne stjernehimmelen hjelper godt for meg. Etterhvert var det tid for dagens andre lunsj. I mine øyne var dette bare trist, og i etterpåklokskapens navn skulle jeg som vanlig gått for noe annet. Til forrett kunne jeg velge mellom gravet laks, så da ble det det. Tok et bit, men det er ikke min nye favoritt. Til hovedrett var valgene englehårpasta med krabbekjøtt og reker eller vegatarlasagne. Jeg er jo ikke vegetarianer, så det ble pasta. Angrer på det nå. Til dessert valgte jeg mellom kokosnøtt pannacotta. Jeg spurte om mer is fra avgang, men den hadde de visst spist opp selv så da ble det kokosnøtt med bringebørsaus. Den var veldig god, men ikke like god som vaniljeisen. Jeg skiftet ut fra uniform og tilbake til noe mer passende før jeg satt på en middels dårlig film jeg ikke rakk å se ferdig før vi landet. Før landing kom cabin manager tilbake og ga meg et lite vink. Jeg tok av headsetet for å høre hva han mente, men det var visst bare et ha det-vink og så ønsket han meg velkommen tilbake. Jeg vil kalle dette en av høydepunktene på turen. Antageligvis fordi det kom opp som en underdog over forventing. Kaviaren er veldig god, ellers opplevde jeg ikke noe fantastisk med maten fra Seoul. Basert på bildene jeg har sett ville jeg heller spist biff på vei fra Frankfurt enn motsatt. Utenom det er livet ombord hos Asiana First helt topp. Kabinpersonalet rusler stadig forbi for å se om du har nok i glasset uten å virke påtrengende. Uten sammenligningsgrunnlag vil jeg absolutt anbefale denne veien fra Seoul, bare ikke sett av for mye tid på flyplassen.
Jeg hadde også hele F-kabinen for meg selv på den strekningen. (Bortsett fra han mannen som var der før boarding startet, og plutselig var borte igjen..) Kjenner meg igjen i det meste av det du beskriver på Asiana F.
Beklager på forhånd om dette er upassende, men hvor høy er du, og hvor mye veier du? Hadde vært interessant for å få et bedre inntrykk av hvor stort setet egentlig er
Uventet avslutning her må jeg si. Hele teksten føles ganske negativ og så pang! Avsluttes helt uventet. Jeg likte også Asiana F meget godt, faktisk bedre enn LH.... Og har ikke hatt merkbare problemer med språk som en del andre har hatt, men mulig jeg er lettforståelig eller forstår godt dårlig engelsk Uansett kul rapport, det kom jo noe godt ut av dette selv om starten nok var litt mer ubehagelig enn først forusett ...
Det har du nok rett i, men jeg valgte å ikke trekke de for mye for at jeg var sliten og sær i matveien. Til tross for et kritisk blikk så var det en topp måte å reise på. Hadde vi vært to pax og på utreise ville det vært en super tur.
Takk for det! Det var en veldig fin tur og jeg hadde ikke nølt med å fly de igjen hvis forholdene la til rette for det.
Takk for et kjempebra reisebrev! Interessant med vurderingen av Asiana, og også som Are kommenterer opp mot LH.... Lucky har nylig innlegg på bloggen sin som kan vel oppsummeres i at LH bør passe litt på så de ikke faller bakpå med sitt førsteklasseprodukt. Samtidig så kan det jo hende de ikke vil investere mer, da det kan se ut som de faser ut F-produktet sakte men sikkert... Når det er sagt, så er LH F ut fra Frankfurt med å bli hentet på bussgate, leie Porsche, kjøre tilbake til FCT og fly videre til Tokyo en opplevelse jeg aldri vil glemme!
For en som ikke har reist annet enn Long Haul til USA og Afrika i Eco: Det er kanskje slik at en er sliten på turen hjem og dermed ikke setter like stor pris på alt F kan tilby..?
