Noe reiser ligger der. Destinasjone er et mål i lang tid. Noen dukker opp plutselig. En mulig start på denne reisen er en kompis som kunne melde om vellykket jobbintervju, kort tid etter vår siste reise til det vestlige USA. Plutselig bor han i Brooklyn og jeg muligheten for å overnatte i storbyen et par år fremover. En annen mulighet er lavmælt men standhaftig gnåling fra det moderlige opphav om at hun absolutt burde oppleve Machu Picchu før gravlunden. Gnåling blir til samtale med familien, samtale blir til et word dokument om reisemål og logistikk i Peru. Og til slutt frustrasjon over kombinasjonen av logistiske utfordringer og godt voksen alder. Løsningen på det hele ble pakketur : Som denne gangen ikke går til Granka. Mer om dette i neste reisebrev Edit: addet link.
Ferien startet strengt tatt i midten forrige uke. Men kombinasjonen sykdom og usedvanlig høyt «kundepress» førte til at @ccurrahee startet ferien med gode 40 timer overtid over helgen. Men kofferten ble pakket i tide og kom in på greie 17kg. I skrivende stund er kjøleskapet spist passe tomt og potteplantene overvannet, sånn at de skal få en sjanse til å overleve en mørk høstmåned alene. Så gjenstår bare en natt med litt stresset søvn før jeg letter mot varmere vær og eksotiske opplevelser. Flybussen mandag morgen var ikke helt overraskende forsinket. Jeg rakk bussen før planlagt ved å være 3 min før avgang på holdeplassen. Morgenrushet i Oslo er som det er. Innsjekk som måtte gjøres manuelt og fast track hos SAS tok tid i dag. En kaffekopp og litt frokost på innland før en mimosa på hvitvin startet frokostracet på gullstua. SSSS på boardingkortet førte til at jeg mistet priority boarding, men køen beveget seg greit. Full kabin. Og den vanlige kjipe utgaven av bobler, altså den som ikke er grei og heter Charles ble til to nye mimosas før det norske crewet begynte sin predeparture kabincheck. Service startet upersonlig og litt stresset. Men utover i første servering og underveis tinte crewet opp og begynt å smile og tilby noe mer. Men ingen anerkjennelse av status eller noe annet i dag. Edit: skal dempe bildestørrelsen
Søster er mindre fleksibel på ferietider så muligheten for felles ferietid som også tilfredsstillte sightseeingønskene for Peru var begrenset. Vi ramlet ned på Gadventures og et tidspunkt på året der klimaet i Oslo er mindre optimalt en i Sør-Amerika. Forøvrig tar turen oss fra høyfjell til ørken og jungel. Så kofferten er denne gangen pakket med klær fra et par minus til pluss 30. Selv booket jeg en + med SASMc rabatten til New York. Og la inn diverse søk på mulige ruter både direkte fra Oslo og via verdensmetropolen. Etter ikke så alt for lang tid fant jeg denne tråden på flyertalk. Og etter litt leting og klønete bruk av diverse søkemotorer spratt det opp en rute med Avianca som tar meg med A330 i litt forskjellige utgaver på 4 av 5 flyvninger til målet, for en relativ rimelig penge. Rett over 6k for turen sørover og tilbake til JFK. Så gikk dagene og det dukket opp en CT til bruk. Mulige ruter var søkt opp og etter en lang samle med tilfeldig Krystyna i Tallin ordnet det seg med en grei rute for den kvinnelige delen av reisefølget også. Med 3 uker ferie og spesifikke oppmøtedatoer i Lima ble det ruten OSL-MUC med Lufthansa og så via BOG til LIM med Avianca 787-8 (natt flyvning begge veier) og A320. Hjem igjen går turen over LHR og så kommer hverdagen med SAS + før de lander på OSL et par dager før meg. Undertegnede har lett litt men med svært spesifikt datosett er det ikke alltid det ordner seg med noe mer spennende. Uansett. De to har fløyet SAS biz tur retur PEK takket være min søsters bruk av Trumf og min SASMc rabatt. Så jeg håper og tror at de vil ha det hyggelig ombord hos Avianca om noen dager. Opprinnelig hadde de lang stoppover på MUC men det åpnet det seg en LH kveldsflyvning for noen uker siden. Utfordringen er at Avianca har flyttet sin avgang litt fremover sånn at de to har 45 min på transfer. Transport er uansett bestilt. En kan si mye om gamlemor, men noe sprinter er hun ikke. Så jeg har vært i kontakt med Lufthansa på telefon og en svært hyggelig Helga som absolutt hadde sympati og lovet på tro å ære å skaffe relevant henting og bringing i alle gates på turen opp og ned.
Så går tiden igjen og regnskapet på årets alt for få flyvninger må gjøres opp. Og jeg ligger under grensen for gullkort. Friends&Family salget til SAS blir annonsert, og løser både bedre avreisetider fra Oslo og inntjenings problematikken på en gang. Noen seter på biz ble aldri sluppet på mine avreisedatoer på bonusbilletten. Så den blir avbestilt. Egentlig var planen å være fornøyd med SAS+ på direkteflyvningen over. Håpet var en CU men etter sjekk av dummybookings som viste svært full kabin både i C og + fikk jeg kalde føtter og la inn et plussgrader bud. 23k som var absolutt minstebud forandret seg til et C sete. 6H ble valget med litt mer privatliv og litt mindre benplass en 1H som var eneste alternativ på vindusrekkene. SAS sitt C produkt er godt kjent. Men en rask oppsummering er vel greit : Setet som en gang var så imponerende stort oppleves nå som bittelitt trangt. Men jeg liker den private følelsen setene ved vindu gir. Og det slår meg at soveplassen er større ombord hos SAS en hos de fleste andre. Jeg strekker meg mot 2 meter og har mer plass til føtter hos SAS en hos de fleste andre. Maten ut fra OSL er generelt god. Tunfisken med japansk tilsnitt er fet og krydret og matcher godt opp mot hvitvin fra Alsace. Viltkjøttet matcher en litt kjedelig Cabernet fra San Francisco. Mikellers «wingpin» Ciel Blue, en surløl med blåbær er ikke ombord. Mens den eldre winpin med sure kirsebær er både god i seg selv og matcher fett kjøtt og potetstappe med kantareller fint, og bedre en rødvinen. Det er også en ny ( for meg) beerenauslese ombord som er søt og syrefull nok til å matche sitron marengsterten og is. Nytt er også Bülows deilige lakris i buffeten. Og for en gang skyld en espressomaskin som virker. Ikke så mye nytt, og ikke noe crew i storslag, men hyggelig ombord altså.
Da er neste flight nesten klar. Sjekket inn og justert seter. Ser muligheten for å sitte alene på en eller to av de neste flightene. Jeg skal altså teste ut Avianca sine eldre A330-200 maskiner i morgen. Her er det ikke noe herringbone å finne. Men på Tysk Lufthansamaner er passasjerene satt sammen i par. Jeg har forøvrig aldri vært borte i et selskap som justerer så mye på tidspunk som Avianca. En rask sjekk i e-post arkivet viser 9 justeringer på familiens reise. Og syv på egen reise. Faktisk ble midtflighten justert over 1 timer bakover nå i ettermiddag. Sånn at jeg får mer tid i Bogota. Jeg skal avgårde fra terminal 4 på JFK. Og kan ikke finne noe som helst av lounge der. Men med 0630 avgang er det kanskje like greit å time en Uber til avgang mer en til frokost i terminal 1.
Det gledes til å følge deg på tur @ccurrahee Ditt reisefølge skal nok ikke lide noen nød på Avianca, de har helt godkjent C, ikke så mye plass som hos SAS riktignok, men absolutt innenfor. 45 minutter bør gå på MUC, det er en meget strukturert flyplass i motsetning til (nevner i fleng) FRA, CDG, AMS, EWR, ORD, IAD osv. Spesielt når transport er ordnet. Faktisk, MUC er digg. Bonne reise
Min mor er lykkelig uvitende. Og er at typen som møter opp 3 timer før. Søster som er reiseleder er reisevant og stresset på tur med gamlemor. Jeg jeg tenker at mister de Avianca så går det flere fly til Sør Amerika den kvelden. Takk takk. Her hygges det i Brooklyn. Planlegger BBQ middag
Uber ville ha drøye 30$ denne tidlige morgen og tok meg litt humpete, men raskt sammen med en annen passasjer til terminal 4 på JFK. Check-inn var overraskende full på turistsiden, og de turistklasse passasjerene som var plassert ved biz og gold skrankene var ikke av den enkle sorten. Greit nok, jeg fikk levert kofferten min med et smil og to boarding kort. Mine tre flights ble i løpet av ettermiddagen i går til to. Med ettermiddag og ikke kveldsankomst til Lima som et helt levbart resultat. Terminal 4 byr på en Air India lounge som bare er åpen på formiddagen, før deres avgang. Det betyr terminalbytte om en har mye tid, og vil i lounge. Terminal 1 har feks Lufthansa. uten at jeg har sjekket i hvilken grad det går å bevege seg mellom terminalene airside feks. Egen fast-track for premium flyvende gikk inn i en overraskende lang kø av turistklassepassasjerer. Og der var det noen som var misfornøyde med det. Mange mennesker på lite område før scanning lager også unødvendig gnissing. Det var noen morgengretne turister der altså. Men det gikk ikke så mange minutter før jeg var igjennom og det ble kaffe på McDonalds. En liten rusletur og så startet kaos. Jeg tror det var et forsøk på premium boarding etter diverse rullestoler. Men i praksis var det alle mann til gaten først. Greit nok. Ruslet heller ombord som en av de siste og fant en helt full biz kabin. Og som dere ser var noen av setene faktisk fyllt til randen. Selv om de er romslige. De to herremannen snorket seg gjennom flighten. Og hørtes livlig i kabinen. Sete 4A hadde fått sidemann siden jeg sjekket inn online kvelden før. En skravlete og vennlig Jose som driver kaffeimport og lever storbylivet i NYC. Når han ikke besøker familie og jobb strødd utover Sør-Amerika. Før avgang som gikk et par minutter etter oppsatt tid ble det tilbudt juice og vann. Flytid på drøye 5 timer. Kabinen ble holdt mørk og dempet etter avgang så det gikk en god time med skravling ( og mye snorking rundt om i kabinen) før frokosten kom. Helt greit. standard eggerøreomelett. Alternativet var en frokosttaco som i følget crewet var god ( vi pratet litt under deres frokost). Men det ble ikke delt ut meny denne morgenen. God røket skinke og potetkløfter som var for myke men fint krydret. Tilbud om yoghurt, cornflakes og litt forskjellig drikke. Ikke noe stort tilbud og ingen alkohol å se noe sted. Men den finnes sikkert ombord. Setet er av typen som SQ bruker på sine eldre regionale flighter. 2-2-2 staggerd. Grei plass, uten å være noe spesielt. Ganske godt utvalg på IFE og bedre responstid en forventet me grei skjerm også. Det ble Toy Story 4, og litt skriving mens det meste av kabinen tok natta etter frokost. Kanskje like greit det. Det er tydelig at servicen er lagt opp til søvn og hvile på denne flighten. Frokost ble forøvrig servert utover i flighten til dem som sovnet etter avgang. Og det var crew tilstede i kabinen med vann og annen service til de få som var våkne. Toalettene ombord er av den normale typen. Ikke noe ekstra men det var greit rent også før landing.
I Bogota venter knappe to timer og en Sala Vip av typen Avianca. Hvis en har internasjonal conection i Bogota er det skiltet rulletrapp som kommer opp etter passkontrollen for passasjerer som har sjekket inn. En går rett i sikkerhetskontrollen og kommer ut i et dutyfree område. Jeg var ute i avgangshallen på under 10 minutter. Skal en ha innenlands conection eller bytte flyselskap må bagasje hentes ut og en må gjennom toll og ny innsjekk, i følge informasjonen ombord på fligthen fra JFK. Holder du svakt mot venstre gjennom shoppingområdet, mot gate 30 er det en anonym trapp og heis, en etasje opp til tredje etasje. Der ligger to loungeområder et mindre for *A gullmedlemmer og Avianca sine biz passasjerer og et annet området som også inkluderer kunder med status hos Avianca på andre billetter. *A området til venstre er mindre med dårligere mat og drikke utvalg. Hit går du fordi de har bedre sofaer. Har du lang stop over er altså dette området å slappe av i. Til høyre går du om du ønsker alkohol eller en dusj. *A kunder som flyr biz kan da benytte begge. En får såpesett som fungere som nøkkel i resepsjonen. Gå til dusjområdet. Der får du en nyvasket kabin som var fin nok. Og håndklær. Ellers var det vin og to typer øl på formiddagen. Enkel salat og påleggs buffet og to varme supper. Et toastjern til disposisjon og greit med sitteområde. Loungene er delvis åpne mot terminalen. Jeg syne den var grei. Men ikke et sted jeg ville brukt tid på. TAP sin lounge i Lisoba er feks bedre.
