Med ny direkte flight i A320 hadde jeg også kortere tid i Bogota. Like greit det. Jeg fikk kaffe, en kjip Colombiansk pils og en dusj av kropp og sjel? Før jeg gikk til gate. Her funket priority boarding. Streng jaging av diverse kunder som skulle lengre bak i flyet. Fint det. Mor pusher pusher 60. Knuten i nakken er så stram at det bare er antydning til dobbelthake på et kraftig sminket fjes. Mørk stemme og kraftig aksent stopper ikke gnistrende smilende service. Her insisteres det på 2 glass med det jeg tipper er lokale bobler. Kort tid etter avgang er det lunch. Ingen meny, ikke noen varm klut og lokal vin så langt jeg kan se, her jeg sitter og skriver. Lunchtilbudet består av kylling med ris, eller okse med potetstappe. Godt krydret mørt oksekjøtt med løk. Helt greit altså. Måltidets høydepunkt er kanskje det som ser ut som gamle pærebåter. Der er marinerte, eller behandlet og smaker både søtt og surt. Deilig sammen med litt salat og en overraskende rund og fyldig Cabernet. Ostekake med dulce leche og Baileys setter punktum for lunchen sammen med fyldig kaffe. Effektiv og vennlig service ombord på et 2 timers flytur altså. Jeg liker at Avianca bruker skikkelig metallbestikk med litt tyngde, og pent hvit porselen. Legg merke til salt og pepper i flere gangs versjon. Til gjengjeld legger de mindre penger i mat og utvalg. Utvalg og mat er greit, men ikke noe mer. Setene er vel klassisk « domestic first» og selvfølgelig milevis unna SAS+ intraeuropeisk. I den grad sammenlikningen er relevant. Men, jeg tror SAS bruker flere kroner per kunde på selve maten, en Avianca.
Det var altså turen til Lima. Jeg starter ny tråd med sporadisk og tilfeldig oppdatering om reisemål og opplevelser i Peru før denne tråden forhåpentligvis får en smooth avslutnings flight hjemover til gamlelandet
Glimrende oppdateringer så langt! Hvordan er temperaturen i Lima? Vi ankommer om snaue 2 uker. Og har du vurdert evt kjøpt lokalt simkort? Tipper vi skal fly samme rute med AV25 fra BOG-LIM? Ser på flightradar at de av og til setter inn dreamliner, så krysser fingrene for det på vår tur
Takk takk : Sånn info kommer det mer av i neste reisebrev. Som handler om reisen i Peru. Du går til et kjøpesenter, du kan google falabella feks som ligger mange steder eller spør i hotellet hvor nærmeste kiosk er. de har små kiosker ( drevet av mobiloperatørene) som selger mobiler. Du velger Claro eller Moviestar. Ta med cash og pass også kjøper du sim ut fra lengde på oppholdet. 3giga + fri WhatsApp for 50 Soles med Claro. God hastighet. PS: litt dårlige sim koster 150soles på flyplassen. Velkommen etter vi er i landet om 2 uker Det er vår og på vei til å bli sommer. 22 grader i går, og skarp sol. Jeg ble solbrent før jeg fikk smurt meg. Ved ankomst 17 grader og fuktig overskyet. Så bukse t skjorte og jakke/genser på kvelden. Men det blir bedre og bedre utover Du kan fint ta Uber fra flyplassen. 50 Soles fast pris.
Hehe, ja jeg må få skrevet noen få linjer til om den neste delen av reisen. Ellers starter tilbakeveien på dette lille eventyret i morgen ;(
Det var her eg og @Travellingalf har blingsa, burde ha lest dette reisebrevet (og alle andre innlegg som ligg i køen) for lenge sidan. Det hadde spart oss for fear and loathing i Bogotá her om dagen på veg til PTY. Dei er diskré med skiltinga si i Synste Amerika. Ferdig med side 1, gledar meg til 2!
På tide å avslutte et reisebrev? I skrivende stund ombord hos TK på vei til Mexico City. Under selve oppholdet i Peru hadde vi to reiser med tre flyvninger med LATAM innbakt i gruppereisen. Gruppebooking betyr at BA kontoen ikke ble fylt opp med noen poeng. Mens manglende status ikke gjorde noe. På små Peruvianske flyplasser er det dårlig med både OneWorld lounges og fasttrack. Flyvningene gikk med en eldre LAN airbus og en rimelig ny LATAM 320Neo. Servicemessig var dette null og nix flighter, med en rask gjennomgang og kaffeservering til salgs mellom Cusco og Lima. Smilende crew, fullt og de fleste av oss satt fremme i flyet, der det var biz satt opp som 3 + 3, men muligens med noe bedre benplass på et av flyene. Innsjekk gikk delvis via automat og gruppesjekk inn, og så via manuell kontroll i skranke med passkontroll og bagasjedropp. Innenriks kan du ha med 1 liter væske gjennom en heller avslappet sikkerhetskontroll. Det som fungerte greit av prioritering av boarding. 3 rekker og folk stilte seg opp, kø 1 ble sluppet inn før gruppe to fikk starte osv. De morsomste hendelsene var egentlig + 30 unge futtballspillere som skulle på sin første flytur. Samtlige med film og bilde bonanza på vei inn, halvparten med selfiesticks og ingen interesse for annet en å finne seg et tilfeldig sete der det passet seg. Første lattermilde så spente på takeoff og så utover i turen med stor glede og etter hvert til kjeft tallrike forsøk på å ringe på diverse flyvertinner. Artig alt i alt altså…. Mot slutten av reisen fløy altså mot Lima fra Puerto Maldonaldo med mellomlanding i Cusco. Fra 30+ og jungelvarme og lavland rett opp på 4600 meter. I en liten time satt vi i flyet og kjente oss andpustne og hadde hodepine, før vi tok av og fikk hode og pust tilbake i vinkel før landing i Peru.
Hjemreisen gikk også med Avianca og denne gangen med 2 x A330-300 fra Lima via Bogota til JFK. Reisene følger omtrent samme mønster. Litt mat, litt å drikke, grei men ikke noe mer en det service. Forstår jeg det rett er service mer omfattende på langdistanse produktet mellom Europa og Sør-Amerika. Slik som det fremstår for meg, er det åpenbart bedre en feks SAS til Sør Europa på sete siden, men det er da også et biz produkt og ikke et + produkt. Turkish flyr med varierende seter intra Europa, men leverer et vesentlig bedre service og matprodukt en Avianca. Singapore Airlines ligger i sammenhengen milevis foran. Den gamle konfigurasjonen intra Asia er bedre, selv om det er samme sete. Og service mat og totalprodukt er noe annet. Litt trist, jeg møtte Avianca med et smil og gledet meg til å teste et gammelt og stort selskap. Håpet på at det skulle være en framtidig port til mer Sør Amerika reising. Det skal det nok, men det er ikke noe selskap jeg kommer til å prioritere. Dessverre. Stå kom et lite mellomspill og overnatning i Brooklyn igjen, før det var på tide å komme seg hjem til hverdagen og det som skulle bli en hektisk juleperiode for min del. En evig lang Ubertur til ERW startet reisen, men en hyggelig sjåfør. Fikk litt innblikk i både et innvandrer til Amerika liv, og jobben som Ubersjåfør. Der jobbtilgangen plutselig er begrenset, trolig på grunn av for mange sjåfører. Greit at lønna er lav per tur så lenge du alltid får jobb. Blir du stående uten tur i lange perioder, og opplever at appen blokker deg for innlogging på grunn av for mange aktive sjåfører blir det for vanskelig når en har investert i bedre bil og fulltidsjobb som sjåfør.
Innsjekk hos SAS på terminal B gikk greit, ned et par trapper og Skytrain som går landside til terminal C. Ingen problemer denne gangen, ble spurt om jeg siste at jeg var på feil terminal, og fikk et forstående smil når jeg forklarte at jeg hadde god tid og skulle til Polarisloungen før bussen tilbake airside fra gate C71 til B terminal og avgang. Det tok meg kanskje 15 min å reise til Polarisloungen, og halvparten på vei tilbake. Alt i alt et lite stressende og enkelt foretagende altså. Ombord har jeg et flott crew. Sete 1E gir kanskje ikke mest privatliv men det gir god benplass når jeg skal sove. Voksent norsk crew på denne flighten som går direkte til Oslo. Litt ut i måltidet og ølsmakingen treffer jeg og flyvertinnen som jobber min midtgang hverandre på det personlige plan. Uten å gå i for mye detaljer har hun hatt kontakt med den delen av jobben min som i blant både kan bli personlig og emosjonell. Vi har rett og slett sterke minner fra som gjør at vi begges topper opp og må gråte litt, og dessertserveringen blir sterkt forsinket for resten av raden. Men hva gjør vel det. Hva skal jeg si, SAS C er godt kjent. Denne gangen leverte crewet på personlighet, maten var så god som forventet og jeg sov fram til det var på tide å rette opp stolryggen før landing i Oslo.
Mat og servering stod ikke tilbake for noen middelklasse restaurant. Selv om service selvfølgelig er litt preget av at folk kommer i er kjør, spiser og forsvinner 24/7. Jeg prøvde å ta med en blindpassasjer, men det viste seg at han hadde billett på SAS han også