Har testet alle variantene nå (ikke den spesialsaken) til Hong Kong. Elsker konseptet, stilen og satsningen.. Men ingen av øltypene er i øvre sjiktet etter min mening. Wit var direkte dårlig. Dessverre!!!
Mener å huske at det gikk an å bestille ølen direkte på Mikkeller sin nettbutikk, men tror det var en "limited offer".
Bare å glede seg til Cloud Hopper, mye humle vil være en skikkelig bonus! SAS sitt samarbeid med Mikkeller var en herlig forbedring for serveringen ombord.
Synes det er merkelig at de tar vekk de to-tre andre. For min del kunne de gjerne beholdt dem, ihvertfall den mest populære. (Så lenge det er Red)
Det er jo ikke alltid at man skal skue hunden på håret, men et virkelig hoppy øl krever en knallhard logistikk på å få ølet raskt inn- og ut. Virkelig humlerikt øl (i hvert fall de lyse) er sjelden veldig moro å drikke når de passerer 3 mnd etter tappedato. Senest denne måned fikk jeg servert den aldeles grusomme 2013-årgangen av den spanske rødvinen med hvit kork (ha'kke sjans å huske hva den heter, men menyen til SAS sier at den heter Evohé Garnacha de Aragón). En grei vin i 2014-tapning, som har vært på banen i minst 7-8 måneder nå. Nå har neppe den 2013-årgangen vært særlig morsom når den var fersk heller, men mitt poeng er at denne slitne tapningen på en halvtett plasflaske dukker opp nå, mange måneder etter at den burde være konsumert (egentlig destruert for den ble sluppet, men jeg skal ikke kverne mer på det). Med et humlerikt øl ser jeg for meg risikoen for periodevis hoppy øl som er tappet for mange måneder siden, og det tror jeg ingen vil ha. Fingrene krysset for at SAS er oppmerksom på ferskvareproblematikken.
Hei. Dette er jeg litt nysgjerrig på. Så vidt jeg vet ble humlerike øl utviklet nettopp for lang lagring før konsum. Humle fungerer vel antiseptisk i øl? Dette harmonerer ikke me det du skriver. Kan du utdype?
Dersom målet er å skjule at ølet er ødelagt (som følge av for eksempel oppbevaring i for høy temperatur, over for lang tid, eller en kombinasjon av disse) har humlen en utmerket egenskap, da den i store doser skjuler andre feil. Den har sikkert også en antiseptisk effekt (jeg er ingen kjemiker, jeg jobber med bare med smak). God humle i fersk øl er aromatisk (og eventuelt tiltalende bitter, dersom den er tilsatt tidlig i kokingen), og gir i rike doser en dominerende karakter som man lett blir glad i. Den samme humlen i et fire-fem måneder gammelt øl smaker endimensjonalt groggy. Fristelsen er stor til å sammenlikne det med fersk fisk som har ligget et par-tre uker i et kjøleskap. Det blir verken klippfisk, tørrfisk, lutefisk eller rakfisk ut av det - det blir bare gammel, ødelagt fisk. Lyse humlerike øl er fersk fisk, og aldeles nydelig når den faktisk er fersk.
Nja. Jeg er enig i at Mikkeller er både proffe og veldig flinke, men det ligger sjelden i lidenskapelige ølbryggeres natur å levne logistikken nevneverdig oppmerksomhet. Ansvarsområdene er relativt klart adskilt, og det er således distributørens ansvar å levere den fersk til flyselskapet (distributøren kan være Mikkeller selv, men det er heller tvilsomt), og retailers ansvar å flytte varene de har på lager kjappest mulig (gode systemer for å bestille lite- og hyppig, alltid "først inn-først ut"). Gode ølbryggere bryr seg som oftest bare om hvordan de kan lage best mulig øl, og godt er det. Mer "kommersielle" ølbryggere (med inngående kunnskap om hele næringskjeden) lager gjerne kjedelig øl som ikke skal ta nevneverdig skade av feil i de siste leddene. Pasteurisering er et eksempel på et slikt "mottiltak" for å motvirke slappe distribusjonsledd og sløve retailere. Om man for eksempel smaker på Urquell ferskt i Plzen, versus den pasteuriserte varianten som eksporteres til Vest-Europa, kan man smake hva pasteurisering kan gjøre (Les: Man får ølet relativt udrikkelig fra dag én, i stedet for at det blir komplett udrikkelig etter tre måneder).
For oss "gutta på gølvet"; Detta smaker mig Eller som jeg ville sagt det "Reve-piss" Bedre med en natt med Carlsberg i Hong-Kong, enn en Natt på Hong-Kong i Køben. End of story.
Uten å ta alt som presenteres som forskning og utvikling på dypeste alvor, så tror jeg deg fullt ut på at de har gått lidenskapelig og "vitenskapelig" til verks med å finne frem til en smaksprofil på ølet som passer til en gane som er forstyrret av endringer i lufttrykket på 3000ft, versus på landjorda. Det er imidlertid såpass mange parametre som skal stemme for ølet/smaken alene, at jeg tror du overvurderer det vitenskaplige perspektivet en smule. Skumproblemet med witen er ett eksempel på det. Orrefoss-glasset (eventuelt plastglasset) det serveres i tilsier at Mikkeller er såpass glade for denne kontrakten/samarbeidet at de ser litt rundt på dette med totalopplevelsen for kunden. Igjen: Godt er det. Ølbryggere skal bare lage godt øl. Det er og blir SAS' ansvar å sørge for at ølet de serverer er i best mulig tilstand, og da vil et godt øl (som Mikkeller utvilsomt lager) nesten alltid være bedre enn industriølet (som ikke egentlig er laget for å være godt verken over- eller under bakken).
Det er viktig å holde det halvfullt til crew er er ferdig med pausen sin. Dernest er det definitivt under halvtomt
Jeg tror du har et poeng her. Har konsumert et antall av disse witt boksene siste halvåret og synes at det ikke gir samme smak nå som første gangene. Da var det masse spennende smak men nå sist tenkte jeg at dette var da tamt..
Jeg synes Wit-ølet fra Mikkeller lider av det samme som en urovekkende majoritet av skandinavisk-produserte hveteøl, nemlig en overdreven bruk av humle som gjør ølet altfor bittert (danskene er dog generelt flinkere enn nordmenn og svensker på dette punkt). Om dette er fordi bitre øltyper som IPA ofte er populære her, hvilket især er tilfelle i Norge hvor mange ølbarer tilbyr type 50 typer sur IPA og to typer hvete, og man av en eller annen pervers grunn ønsker å lage hveteøl som ligger nærmere bitrere øltyper i smak, eller om det er av konserveringshensyn, vet jeg ikke. Men surt er det, bokstavelig talt. Nøgne Øs og Ægirs hveteøl er regelrett udrikkelig, og Mikkellers ikke så langt unna.
