Som Bruno Mars så fint sa: Runaway Baby. Eva Biz / TG First og litt +

Godt å se at folk har fått klarhet i boarding-musikk. Jeg har for min egen del landet, bokstavelig talt. Vinterdepresjonen er tilbake og jeg forsøker å døyve det med bobler.

Vi dro mot London den 30. november. En skikkelig melkerute med AES-BGO-CPH-LHR.

Det som er litt bemerkelsesverdig er at høydepunktene er på bakken. En pils på O´learys i Begen og Mikkeller i København var høydepunktet på vei mot London, helt til vi fikk brennevin på flygningen til London. Nettet var selvfølgelig ikke påskrudd, så vi gikk glipp av at danskene ble utslått av VM på turen over.

Flyturene til London foregikk med henholdsvis CRJ, Embraer og A320. Skal jeg rangere de vil jeg sette Embraer først, grunnet svært god setekomfort, 2-2 seating med god padding og ellers fin "sportsbil"-følelse på flyet. CRJ er også smellvakker, mens A320 er safe og bo(a)r(d)ing.

I London tok vi inn på Radisson RED Heathrow som er et kurrant hotell cirka 10 minutter fra T2 hvor man får et overflateoppusset hotell med slitne vegger og karmer. Vi skulle egentlig ha èn natt i Bangkok før vi dro til Koh Samui, men når TG First dukket opp måtte jeg dessverre krype til korset og fortelle min kjære at det ikke ble. Dermed måtte jeg selvfølgelig kompensere med shopping på Westfield. Kort oppsummert: vi brukte mer i taxi enn på selve kjøpesenteret. Derimot gikk Argentina og Lionel Messi videre til åttendelsfinalen, så da var alle glade og fornøyde når vi la oss etter å ha smakt på en Monkey 47 i baren.

 

Jeg visste svært godt hva som ventet oss i Singapore First Class-loungen på Heathrow. Det visste derimot ikke min kjære, så jeg satt av god tid til å dyrke forholdet vårt i form av champagne.

Innsjekken gikk smertefritt. I en lang kø ble vi vinket forbi absolutt alle når vi fortalte hvilken klasse vi kjørte. "The ticket is not issued" ble vi fortalt når vi kom frem. "We will just overwrite it" kommenterte de. Jaja, jeg var ikke nevneverdig stresset ettersom vi hadde fått billetterte billetter og tommel opp fra Eurobonus-avdelingen.



Vi fikk spasere videre til Fast Track-en hvor en hyggelig herremann scannet billettene våre. Etter å ha tatt av tupè-en og protesen fikk vi passere og dermed begynte dagens trim. Det tar cirka 10-12 minutter fra security til loungen, og herlighet; det burde bare mangle når man fortærer så mye mat som det man gjør i løpet av en såpass "kort" flytur.

Når jeg er hjemme i lille Ålesund beregner jeg cirka 2500 kilokalorier i løpet av en dag. Dette hadde jeg nok fått i meg i loungen, og det ble nok triplet etter desserten på Thai sin trippelsju-maskin.

I loungen får man verdens tregeste indisk-orientert loungepersonell, en liten meny med frokostutvalg og fantastisk fin utsikt mot tarmac og A380-er som tar av med dusj og Krug ombord.

De serverer åpenbart en billig champagne til folket, men dersom man spør fint får man Laurent Perrier til hele 400 kr flasken. WOW. Takk for det.







Etter å ha spist frokost akkompagnert med en Singapore Sling, en tyrkiskinspirert Mojito og et par glass champagne ble det en tur i dusjavdelingen hvor man får frisket seg opp før man skal menge seg med eliten og drikke champagne til den store gullmedaljen!





Etter dette ble det en kaffe+baileys før vi trasket videre mot gaten like ved.

 

Så blir vi vinket mot boarding. Det er A L L T I D knyttet spenning til boarding av F, nye produkter og en longhaul. Det er en fantastisk følelse.

Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk kjæreste. Dessverre er hjernen skrudd sammen slik at uansett hva som skjer, så er hodet fylt med bekymringer. "Vet du om det rister?" - "off, jeg gruer meg til å fly 11 timer uten å vite hvor mye det kommer til å riste" etc.

Prioritert ombordstigning klarer TG i motsetning til SK. Vi trasker ned jetbridgen med stigende rente, økte utgifter og dårlig kurs på den norske kronen i bakhodet. Når vi kommer ned i de glinsende setene kan vi trygt si at vi glemmer dette og at fokuset blir på hygge.

For det er ingen hemmelighet at det er formålet med turen. Med å fly TG vet vi at vi får den fantastiske Thailandske gjestfriheten og at vi får et fokus man får på lik linje med SQ.





Når vi setter oss i de harde setene får vi tilbudet om Thailandsk iste, juice eller vann. Hadde det vært SK hadde vi vel kalt det en forbedring?



Setet i seg selv er spekket med fine detaljer, god romslighet og en skillevegg som kan justeres opp om det blir for mange tap i fire på rad.





Det er 8 seter i F-kabinen med en 1-2-1 x 2 layout. Denne dagen er det 5/8 fyllingsgrad som er helt ypperlig for oss. Jeg har et umåtelig stort ønske om å se utover når vi tar av, men samvittigheten min sier at vi skal holde sammen i midtsetene. Skulle jeg ønske det var noe så var det et hale-kamera eller lignende.

 

Når vi kommer i luften er det ingen hemmelighet at det er en spent kjæreste som får servert dagens første champagne-glass. Det er trist at Dom Perignon er byttet ut med LPGS. Mange sier at LPGS er bedre og at Dom Perignon bare er et brand, men det er jeg sannelig uenig i.

LPGS smaker godt, og vi tømmer både en og to og tre glass.





Vi flytter oss til 2 Alpha hvor min kjære setter seg i setet og jeg setter meg på ottoman-en. Her får vi servert de lekreste retter, de sunneste retter og de herligste retter.

Som allerede nevnt blir menyen vist på en iPad og dette gjør at den ekslusive følelsen forsvinner for en enkel sunnmøring.

Vi får servert en Amushe Bouche med frityrstekt scampi, rugbrød med blåmuggost og en agurk-rull med noe mikkmakk. Dette smaker helt kurrant og gir håp om at resten av serveringen er bedre. Og det er den så absolutt.



Vi fortsetter reisen med caviar som smaker himmelsk, servert med mother of pearl spoon. Her får vi servert knallhard toast og muligheten for hvitløksbrød.







Etter dette blir vi ført videre til en manchego- og rødbetsalat som faktisk ikke smakte så aller værst!

Til hovedrett fikk vi servert en Beef Tenderloin som smakte godt. Atåt fikk vi en spicy saus som ga komplementerte retten på en god måte.



Til dessert ble det ost og noen søtsaker!



Nå var det på tide med noen timer på øyet. Eller...?