Jeg kjøpte billetten i kombo med hotell på expedia for å dra ut litt bonuspoeng og den kostet et stykke under 20k. Selv om det er endel penger har jeg nå fått tilbake endel også, i form av bonus og omsetting på kortet selvfølgelig. Jeg har fått tilbake årsavgifter på et par kredittkort. Og jeg har solgt et gullkort. I tillegg klarer jeg å tuske til meg en Presidents Circle hos et eller to Amerikanske leiebilselskaper, noe som gjør leiebilbonanzaet i USA i 2018 billigere. Så disse fordelene var en del av avgjørelsen om å kjøpe en billett som jeg normalt synes at var alt for dyr for min økonomi spesielt og rett og slett for dyr generelt. Routingen med Stockholm tilbake var den absolutt billigste jeg fant, uten at jeg vil anbefale det alternativet. Neste gang jeg skal på tur med SQ skal jeg altså ikke mellomlande på Domedovo. Denne gangen var prisnivået på retur feks via Amsterdam så høyt at fordelen ikke ble oppveid av tomheten på lønnskonto, mente jeg. Målet med turen turen var både opplevelsen av SQ C og å runde diamant før min opptjeningsperiode gikk ut. Med en travelt reise og jobb kalender var det bare denne spesifike billetten til Manila jeg fant som både gav meg nok poeng, passet med den ene helgen jeg hadde og som ikke kostet skjorta. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg absolutt valgt å fly lengre og sørget for å ha langdistanse C kabin og mer spennede flytyper på routingen min. Men det var altså ikke mulig med ett døgn i Manila. Problemet når jeg søkte var at de andre destinasjonene på Filippinene enten var mye dyrere eller ble fløyet av mindre fly av våre venner i Silk Air, noe som ikke er så bra med tanke på inntjening, men har du mere tid er det klart at en billett med flyvning via Manila er et alternativ. Ellers så blir det å vente på det som ser ut til å bli et fantastisk regionalprodukt når SQ får pusset opp eller byttet ut diverse fly. Men det blir vel raskt litt lenge å vente på en MR.
SQ362 SIN-DME-ARN i sete 16K A359 A359 : Med sorte ” briller” ser det bra ut, selv om jeg bare får bilde av flightdeck. A inngangen er lager ikke galley, noe som betyr minst støy foran, så på SQ sin A359 er det lurt å velge sete lengst frem. Ellers er det ikke helt overraskende samme seter som i 773ER. Uten oppbevaring over midtsetene er lugaren luftig med åtte rader. Det er tre rader til bak galley, så vegg og +klssen med tre rader 2-3-2 konfigurasjon. Det var fullt så jeg tok ikke bilde. Men setene ser bra ut. Det er bedre lyssetting og merkbart mindre støy, med en lysere motorlyd ved take-off. Vinduene er merkbart større. Og eliminere noe av det jeg reagerte på på vei ut. Dårlig kontakt med omverden. Nå kan jeg se ut uten å bøye meg mot vinduet. Bra! De 48 setene er halvfulle noe som nok gjør at servicen flyter bedre. Igjen blir jeg hilst på med navn. Og før vi kommer oss ut i køen på rullebanen denne kvelden har jeg fått bekreftet at det er lastet hummer og et glass med bobler. Dette crewet er mindre pratsom og personlig. Men kveldsmaten flyter fint. Alt kommer når det skal, det blir sjekket, skjenket og tilbudt vin og annen drikke utover i måltidet. Gravlaks starter middagen, etter litt nøtter og en god og krydret bloody mary. Har lagt merke til at SQ ikke laster opp med selleri, så jeg må spise grønnsakene mine i salaten i stedet. Og den er god den. Og laksen, som kommer i litt ukjent tykke sashimi skiver med litt rogn er også god. Hovedretten skuffer ikke. Visuelt er det helt klart den kjedeligste retten. Med en overfylt tallerken. Denne ble laget ferdig på Changi og varmet om bord. Med en fet fløtesaus, sopp og asparges smaker hummeren, av asiatisk ikke nord-atlantisk type, skal vi tro skallet godt. Den matcher greit med den franske hvitvinen, og bedre med den alltid tilstedeværende champagne. Nam Nam rett og slett. En anonym kake med bringebær er eneste valget til dessert, før skikkelig smakfull ost kommer på tralle. På vei ut serverte SQ helt grei dansk ost, denne er bedre : En moden camenbert, pepperost og en blåskimmelsost som smeller. Søte, ferske frukt fra fruktfatet sammen med tynne salte oblatkjeks og en artig sirkel av presset tørket frukt og nøtter. Tilbehøret matcher bedre med osten en de typiske ferske druene, synes jeg. Grønn te og Japansk søt likør med en plomme i funker også før det er natta natta og noen timer på øyet før det er velkommen til Moskva. Planen min på kvelden, og med et ok fra cc var å sove fram til Moskva og så spise eggs benedict fra book the cook, men ikke helt overraskende våkner min hjerne av kaffelukt og lyden av bestikk. Så da blir det frokost og litt seriebinging på et heller ukristelig tidspunkt. Frukt og fruktmüseli, god kaffe og så egg. Varme egg med asparges, saftige potetkaker og hollandaise. Hvordan det er mulig på et fly skjønner ikke jeg. At eggeplommen er rennende og egget varmt så mange timer etter at de må ha blitt varmebehandlet på Changi. Prosedyren med å komme seg ” inn i Russland” er også godt beskrevet på forum. Takk for tipset om å komme seg først ut av flyet. Det hjalp. BIZZNIZ loungen var ikke så ille, om Austrian sin *A er bedre fant jeg aldri ut. For gullkortet kom først i heimen etter at denne reisen var ferdig. Det kom om bord et par høylytte svensker i C og det gikk av noen asiater. Nytt crew som var litt mer anonyme. Salaten og ciabataen som stod på menyen som frokost var ” tomme” selv om ingen foran meg i setene hadde fått mat. Biffgryten som helt sikkert var laget i Moskva smakte som et charterminne fra 80 tallet. Ostesandwichen de hadde som alternativ var ikke mye bedre. Det er rett og slett tragisk at SQ velger å kjøpe denne cateringen og servere den, når de gang på gang beviser at de kan så mye bedre. Hvorfor gjøre kunder sure og grinete. Hadde de hoppet over å laste noe i Moskva og bare servert den maten de har om bord som mellommåltids alternativer hadde de levert noe vesentlig bedre. Alt i alt vil jeg si at det er verdt det å betale litt mer for å slippe Arlanda ruten. Å bli vekket tidlig for å surre på en flyplass og så fly to timer bare for å bytte til et SAS fly eller to for å komme helt hjem er for mye styr. Så får hver og en vurdere hva de vil betale ekstra. For min del var spranget i pris så høyt at de var fly eller ikke fly. Og jeg fløy. SQ2681 ARN- OSL i sete 2F A320-200 Velkommen tilbake til virkeligheten. Svenske BIZZNIZ dudes med fargerike silkeservietter i alle dresslommer krydrer et stappfult pendlerfly mot Oslo. Det er trangt og jeg er trøtt. Ikke har de maten som står på menyen heller.
Oppsummering av reisen: Wow! Mye god mat. SQ lener seg mer på franske matvaner fra 20 år tilbake en cross-over og matkulturelle tradisjoner fra Singapore. God mat, men ikke moderne eller lekent om du vil. Jeg blir imponert over hvordan grønnsakene er ferske og crispy. De som er varmebehandlet er gode og varme, men ikke overkokte. Det er varme tallerkener. Biffen er mør og rosa. Rekene smaker som om de er ferske og er møre og fuktige. Svineknoken kan spises med skje, og de ”tør” å server både skinn og fettrand fra knoken og ikke bare rent kjøtt. Nå de så klarer å servere eggs benedict som er varme, og rennende inni men ikke sprukket åtte timer etter avgang fra Changi så er det imponerende. Isen jeg fikk til dessert var kald og frossen, men ikke som en isbit. Den har ikke isnåler i seg, så den har aldri smeltet for mye og så frosset igjen eller ligget lenge i en fryser uten innpakking. Det er altså jobbet mye og effektivt med å produsere mat som tåler å lages i store kvanta, fraktes nedkjølt for så å serveres rykende varm og elegant presentert mange timer senere. For en som har vært innom bransjen med storproduksjon av måltider tidligere så kan jeg si at jeg stort sett er imponert. Ingen av de loungene jeg besøkte på denne turen kommer opp til SilverKris på BKK. Ingen er dårlige, men ingen er verdt reisen heller. Denne turen ble som nett tidligere bestilt ut fra pris og en full jobbkalender for min del. Prisen steg såpass heftig at det ikke har vært aktuelt for meg å komme meg om bord i et større utvalg av nye flytyper og flere dagflyvninger. I skrivende stund er det også salg på SQ og jeg har sett litt på routinger til Auckland med retur fra Wellington og stopover i Singapore. Der ligger det noen veldig spennende reiser, med både A380 og Air New Zealands kremvite kabin. Men sånn som 2018 ser ut så langt tror jeg det får ligge. Uansett er jeg helt sikker på at jeg vil tilbake om bord hos SQ i fremtiden.
Takk for glimrende reportasje, og velkommen hjem! (Selv om hjemkomsten var for noe tid tilbake) Jeg må etterhvert (januar) bestemme meg for egen SQ-meny, når reisen går til Sydney, så omtalen av mat&drikke tas hjertelig imot...
Det er et slit å velge seg ut middag på forhånd ja. Takk for ros. Maten jeg valget mellom ombord var jo jevnt over super, så det skulle være mulig å få seg noe å spise uansett.
Mykje reiseglede som blir formidla her. Det einaste som lesaren ikkje får er eigentleg bonuspoenga, men då må ein vel ta turen sjølv Tusen takk for at du deler!
Lekre bilder, meget velformulert og detaljrikt om maten. Får vann i munnen når jeg leser beskrivelsene. Glimrende rapport!
