To tullinger på Route 66

Kan jeg spørre hvordan dere ordnet overnatting? Er alt booket på forhånd, eller blir det mer på sparket?

 

Hvilken champagne tilbød de? Jacquart, samme som innen Europa, eller noe annet lekkert?

 

Riktig god tur, er overhodet ikke misunnelig

 

Ønsker dere lykke til på en legendarisk reise Håper dere begge er glad i bil. Ser frem til bilder av både fine steder og rare opplevelser. En reise som sikkert for flere enn meg på forumet har på bucetlisten. Kjør trygt så holder nok bilen helt frem til Stillehavet.

 

2100 franc.
Per person.
Og da fikk vi jo ikke nytte av loungen etc. Så vi droppet det.

 

Skal innom og sjekke at alt er i orden.

Og tester hotellet vårt for første gang også. Blir spennende!

 

Alle overnattinger er booket, fått litt tips her og der, og tatt noe etter pris og tilgjengelighet. Alle blir nok nevnt utover i reisebrevet.

 

Jacquard ja.

 

Tilbake til flyet.
Vi kom oss etterhvert opp i lufta, nesten en time forsinket. (Ikke nok til å få noe på SmartDelay, som uansett bare hadde gitt lounge)

Vi hadde et veldig hyggelig crew, som ble noe språkforvirret av at jeg kunne snakke sveitsertysk med dem. Men de synes det var veldig hyggelig, så alle var veldig hyggelige med oss begge to. Kompisen min måtte kjøre engelsk, men det gikk også veldig bra.

Fikk god mat og drikke (men måtte stoppe på et tidspunkt da jeg skulle kjøre bil ved ankomst)


Fikk sett litt serier, og så la jeg meg nedpå litt. Våknet når det var ca 2 timer igjen til landing. Da fikk vi enda mer mat.

Alt i alt en veldig fin tur med Swiss, kan anbefales!

 

Fikset MPC ved landing, og vandret avgårde mot immigration. Litt problemer med å finne ut hvor vi skulle gå med MPC, men fant til slutt et bittelite skilt ved siden av American citizens-køen. Den tok oss forbi hele den køen, så vi kom oss rimelig kjapt gjennom. Måtte vise leiebilbestilling for å vise at vi skulle kjøre til LA, og så var det "welcome to America".

Fant bagasjen (som ikke akkurat kom først på båndet), og fant toget til leiebilsentralen. Hertz var tydelig skiltet, og vi kunne gå rett ut i garasjen for å finne bilen vår. Det ble en enda større bil enn bestilt, en Ford Expedition. Akkurat stor nok for to karer på tur.



Ingen problemer med å få inn våre to kofferter. Vi brukte litt tid på å få Android Auto til å funke, men snart var vi på vei mot Chicago, og Best Western Hotel Grant Park. Ikke spesielt luksuriøst, men ganske dyrt likevel..


Fin beliggenhet, og vi vandret ut i byen for å finne en øl. Turen gikk innom startpunktet for reisen dagen etter.


Og så gikk vi ut mot Navy Pier for å se på fyrverkeriet. Hver onsdag og lørdag mellom april(?) og august er det fyrverkeri. Ganske spektakulært. (Ingen av bildene ble noe av, så dere får ta meg på ordet)

Det var lenger til Navy Pier enn vi trodde, så det ble Uber tilbake. Vi stoppet på Hilton og tok en øl på en "irsk" pub før sengen kalte. Skulle tross alt kjøre nesten 500 km neste dag..

 

Daven i dag startet med frokost på Yolk, rett rundt hjørnet fra hotellet. Tommel opp fra oss begge, selv om cheese grits var en litt spesiell greie. Vi spiste ikke opp den. (Den lille hvite skålen)


Deretter var det ut på veien, med start fra gårdagens bilde. Vi har med diverse guidebøker og kart, og Google maps er også vår venn. Route 66 går ikke akkurat rett frem, så man må følge med litt underveis.

Det er mye å se på underveis, og vi må gjøre noen valg, så vi kommer frem dit vi skal når vi skal. Dagens etappe var litt lang, men det fikk bra.

Dick's Towing Service vet å reklamere for seg selv og Route 66.




Og denne bensinstasjonen har en Blues Brothers bil på en stolpe. (Ja, hvorfor ikke?)

 

I Pontiac er det et museum (som er sånn passe spennende), men med veldig hyggelige ansatte som vil vise oss alt mulig. Vår guide Rose var ca 100 år gammel, og det var vanskelig å si at vi måtte gå etter ca en halvtime.

Baksiden av museet har et flott veggmaleri.


Vi spiste lunch på en liten familieeid diner, og drakk ca 4 liter lemonade hver. Det er varmt! Mellom 85 og 95 Fahrenheit i dag (ca 30 til 35 grader). Inne er AC på 17 grader, og da fryser man.

Ved siden av dineren var det et Pontiac museum, med et snes fine biler i alle aldre.

Vognen med hest er laget av Pontiac, og var det første "kjøretøyet" de laget.






Vi stoppet og tok bilder av et par muffler men underveis. Muffler men er store statuer laget for å reklamere for forskjellige ting, og det var mange av dem langs Route 66 tidligere. I Atlanta, Illinois er det museum som heter American Giants museum, de jobber med å ta vare på disse og pusse dem opp.

Dette bildet har jeg lånt fra internett.


For han er flyttet, men kommer ikke opp på nytt sted før senere.

Men han her er på plass:

 

Så var det et par bomturer til ting som ikke egentlig var så spennende. Men så tok vi en kjapp avgjørelse (det innebar en usving og litt tuting fra andre bilister), og dro mot Pink Elephant Antiques i Livingstone. Og det angret vi ikke på! Her var det mye gøy å se på, selv om selve markedet (i en nedlagt skole) var stengt.

Broren til Big Boy som jeg har hjemme:


En ufo, egentlig en flyttbar ski-hytte, hegner av en finsk arkitekt..








Og han her da..


Det var en diner der også, som serverte oss burgere, milk shake, og iskrem. Mmm
..

 

Siste etappe var til St Louis, og vi rakk frem i det det ble mørkt. Passet bra!
Bilen gikk til valet, og vi gikk inn for å sjekke inn og legge fra oss bagasjen.
Magnolia Hotel er veldig fint, og vi fikk to fine store rom.


Utsikten er rett i en vegg, den kommer det bilde av i morgen i lyset.

Så ut for å se på denne buen.


Det er mulig å komme opp i toppen på den, men det var stengt for dagen.

Vi avsluttet med et par øl i hotellbaren, og nå er det natta før en ny etappe i morgen.

 

Supert å følge med så langt! Keep it coming, elsker en god Road trip!

 

Ser ut som konge tur hittil, god porsjonering av dagene og fine kjørelengder selv der dere klokker noen mil på telleren. Enjoy!

 

Denne er bokmerket. Har selv mål om å kjøre ruta, så dette blir god inspirasjon!

God tur

 

Herlig, gleder meg til fortsettelsen.
Du skriver at bilen ble tatt hånd om av valet. Det er noe jeg selv aldri har brukt, selv om muligheten har vært der, av den enkle grunn at en leiebil skal kjøres av personen(e) som står på leiekontrakten. Har jeg vært for streng i tolkningen? Og hvor mye tipser man en slik valetperson?

 

God tur vidare!

 

Godt spørsmål.. Det er vel en viss fare for at hvis det skjer noe når valet kjører bilen, så blir det ikke dekket. Det har jeg aldri brydd meg om. Bruker ofte valet i USA.

Det er sikkert vanlig å tipse noen dollar?