Takk for pene ord. Tar gjerne i mot konstruktiv kritikk også, utover stavefeil og for dårlig kamera, som er ganske åpenbart
Siden reisemålet denne gangen ble Siem Reap er jo Khmerenes gamle hovedstad er det ikke så rart at en finner mat som minner om det som spises rundt om i de delene av sørøst Asia. Hele dette området var jo en gang en del av Khmerenes store kongedømme. Matkulturen her legger seg derfor mellom Thai og Vietnamesisk i følge min enkle og sikkert ikke helt korrekte oppsummering. Bildene under er rett og slett litt av maten vi har spist de siste dagene. Utvalget er selvfølgelig uendelig mye større. Og i en by med så mange turister er muligheten for mat fra hele verden tilstede. Litt finere hotellrestaurant, kom på 40$ inkludert middag, dessert litt vin og drinker. Amok og Boc Choi. En rund og fyldig kokosnøttbasert saus med biter av innlandsfisk med et mildt og mykt kjøtt. Her servert på flybrettmaner med kinesisk kål som var vendt i Østerssaus. Khmercurry på kylling og kokosnøttmelk. Ligger mellom gul curry og massamancurry fra Thailand i smaken. Servert med fersk baguette og ris. Bruken av baguetter, karamellpudding og espresso, her servert med noen dråper varm melk, er vel selvforklarende når en husker at regionen har vært invadert av diverse andre land, inkludert Frankrike. Fordelen med det er jo at det er bedre mat kultur en hvis en har hatt for eksempel Briter på besøk. Bildene er plukket fra litt forskjellige steder. Middagen under er fra mellomklasse restaurant. 20$ inkludert juice og annen drikke. Biffkjøtt i wok, med syrlig soyaus, vannkarseblader og friterte ”brannmaur”. En variasjon av Laab Mung, klassisk Thailandsk svinekjøttdeigssalat. Med lime, chili og fiskesaussmaker. Servert med salat og annet grønt. Krokodilleburger, med fritert plantain. Typisk regional svart iskaffe. Her servert med is og uten søt kondensert melk. Denne unge mannen ble med i drosjen når vi skulle på trening. ( Han skulle være med pappa tuk-tuksjåfør hjem fra førskolen) Og da måtte vi få oss litt is. Her servert med kokosnøtt og søt rød fruktsaus og knust is, som går helt fint å slurpe i seg. En lunch på kaffebar. Grillet kylling med ris. Kommer med fersk buljongsuppe, fersk salat og dyppesaus med peanøtter og fiskesaus. Stekt ris i midten, egg, kylling og diverse grønnsaker rundt, så kan en mikse og blande selv. Også servert med suppe. Bistro restaurant med deleretter mellom 2-4$ Betalte 18$ for mat øl og drinker. Grillede reker, servert med lime og fersk sort peppersaus. Ferske vårruller med reke og en søtere dyppesaus. Grillspyd med oksekjøtt
Du laster fortsatt opp full-size bilder. 7 MB per bilde på en lang side gir treg lasting for noen brukere.
Veldig bra, jeg har nå lagt inn Siem Reep på vår "store Vietnam-tur"! Veldig bra mat .... ser det ut for.
Dette er meget flotte saker TK må testes og Siam Siem Reap er lagt til på bøttelsta! Takk for at du tar deg tid til å dele Sliter som flere litt med størrelsen på bildene på telefon.
Siem Reap - Bangkok med ATR72 og Bangkok Airways. Den internasjonale flyplassen i Siem Reap har etter det jeg kan se mest regionale fly til Sørøst Asia og Kina. Og med tanke på hvor massene av turister kom fra rundt om i byen så stemmer nok det. Flyplassen må ha fått nye terminaler og på vår avgang gikk innsjekk immigrasjon og sikkerhet raskt og smidig. Shoppingen er etter det jeg kunne se med et raskt blikk ( 48$ for to liter med god gin) marginalt dyrere en i Bangkok men mindre omfangsrik. Det var muligheter for dyr amerikansk kaffe både ved innsjekk og i terminalen( Starbucks), hamburgermåltid fra BurgerKing eller dårlig flyplasskaffe fra Costa. Jeg kunne finne to lounger, en Plaza Premium lounge som på bildene ser bedre ut og som blir brukt av en rekke av de større flyselskapene og av PriorityPass. Noe som vil gi mange av brukerne her inne tilgang. Denne gangen ble vi informert om at Bangkok Airways har en egen lounge. Mattilbudet var marginalt bedre her, det var raskt og stabilt internett og stoler og design og utsikt var bedre en loungen deres i Bangkok. Men det er ikke toaletter. Toalett forholdene på flyplassen var imidlertid både rene nye og velluktende ved mitt besøk. Denne gangen fløy vi med en ATR72 Som har inngang bak, så hvis du vil raskt av flyet så må setebookingen som ikke virket for oss på nettsiden på denne turen gjøres med det i tankene. Et mindre og mer støyende fly. Med ” akkurat” plass til mine lange knær i setet. Helt overlevbart på korte distanser men heller ikke mer. Igjen var det servering om bord. Denne gangen fikk vil tilbud om en Chang i tillegg til kaffen. Til gjengjeld var det smakløst kokt kyllingbryst og papp ost. Så det ble mest å smake på denne gangen. Småfly til stor flyplass betyr buss, som gikk raskt og ikke alt for fullt. Vi ble sluppet av rett ved immigrasjon som var ganske full, men hadde flaks denne gangen og ble vist til området for diplomatreisende siden det området var tomt, sånn at passkontroll, bagasjehenting og gåturen ned i kjelleren for å ta en taxi til hotellet gikk raskt og smertefritt.
Bo.Lan – Essential Thai Bo.Lan ligger i en villa i Soi 53 altså et stykke ut på Sukumvit. Vi fikk bord kl 18 på en torsdag og dro av av sted i det som var i god tid, helt til regnet kom og stoppet det meste av trafikk. Uten at det var noe stort problem når vi endelig kom fram. Middagen kan vel enkelt og greit kalles en reise gjennom Thailands gatemat. Her var det først og fremst kjente og kjære smaker og råvarer from dem som har spist litt mat i Thailand, men med en kvalitet og presentasjon som jeg ikke har fått matchet før. Vi valgte medium styrke, og det var på for det meste godt, og på et par retter sånn at vi måtte puste i fem minutter og spise litt ris for å kjøle ganen. Interiør og oppdekning er holdt i mørkt treverk og en del metall. Spot besatt lys gjør rommet ikke helt enkelt for bilder men det satte også fokus på mat mer en omgivelser. Vi gikk for full pakke, valget bestod av stor eller liten, og i ettertid tror jeg kanskje liten hadde vært helt greit det også. Før maten kom en liten drink med krydder infusert vann og is i metallglass. Rik smak av sødme og limetoner renset munnen. Stedet hadde et greit utvalg av vin fra hele verden og noe som så ut til å være et spennende utvalg av Thailandsk lokal og småskalaprodusert øl. Nå ville reisefølget ha vin så vi endte opp med en Italiensk Gewurtzraminer, selv ville jeg nok heller valgt noen flasker øl gjennom måltidet. Etter introduksjon, menyvalg og litt drikke ble alle gjester invitert ut på kjøkkenet for å hilse på kjøkkensjefen og for å få en liten smak av Thailand. Økologisk ris fra Nord Øst, av sjasmintypen. Med dobbelstekt ung kokosnøtt kjøtt og palmesukker. Med en bit ananas til. Veldig morsomt å få se og ” hilse på” teamet som jobber på kjøkkenet. Og stilig når hele teamet løfter hodene og samstemt ønsker velkommen i det vi kom gjennom lysdempende forheng mellom kjøkken og spisesalene. Tilbake ved bordet fikk vi lokal risbasert sprit med krydder. For meg smakte det nok litt mye Mekong Whisky og minnet om tidligere tiders heller sliten morgener etter en litt for innholdsrike netter i Sør-Thailand. Den ble servert med grønn mango, tamarind og en liten sprayflaske med en mild krydder spray som kjølnet og renset munnen også mellom rettene som kom. Den første av to amuse bouche kom på bordet på et lite isfjell. I hele tatt har restauranten tatt seg til harmonere mat og porselen godt synes jeg. Dampet ris med rød curry i palmeblad, akkarsalat og glassnudler. Ganefyll nr to. Bestod av kyllingsalat, kokt svinenakke og eple med cashewnøtt. Det store egget inneholder to godbiter. Fersk salat med koriander og reke og stekte risnudler. Her mer avstemt mykere og rundere men egentlig de samme smakene enhver husmor kan hoste opp bak vogna si på et gatemarked. Forsetter nedenfor pga mange bilder.
Fortsettelse på Bo.Lan Så kom hovedretter på bordet. I alt seks stykk. Fritert fisk med ferske grønnsaker og en chili og fiske relish. Svinekjøtt i søt soya. Oksefilet med løk og mangosteen. Rød curry med and. Store reker i omelett med gresskar. Fiskesuppebuljong med ananas og svineribbe. Dette ble til sammen nesten litt overveldende. Servicen startet med tempo men vi fikk roet det ned sånn at fra to amuse bouche og utover fikk vi tid til å både smake og fordøye både opplevelsen og smaken. Og fikk litt tid til å kjølne ganen mellom chili inntrykkene. Klientellet denne kvelden bestod av en Nederlandsk familie som gikk fra alle tenåringene med nesen ned i mobilen. Til høylytt fnising og masse prat både på mor og tenåringer etter at alle tre barna fikk lov til å smake på den lokale spriten tidligere i menyen. En gruppe livstrette indere som brukte mye tid på å diskutere med hverandre og servitører om hvem som skulle ha hvilken type vegetarisk meny, de hadde ønsket seg både hel-vegetarisk vegetarisk med egg og vegetarisk med noe kjøtt (!!) så de bitene av samtale jeg fikk med meg var ganske forvirrende på mange plan. Ved siden av oss satt et yngre par fra Hong Kong , gjetter jeg ut fra dialekt og klesstil. Instagram kontoen gikk i alle fall varm tidlig i måltidet. Dessertene fulgte etter en liten strekk for min del. Varm og mild grønn te med mynte og ingefær. Blandet frukt på is. Krem av kokosnøtt med tarokuler. Og til slutt et fat med litt av alt som er søtt og godt og fett fra Thailand. Her var det mye ris og kokosnøtt med palmesukker. Det var peanøttknekk i røkelsesrøyk. Palmeblader med søt sticky rice. Sago med skavet kokosnøtt Og flere andre gode søte og klissete smaker. Prisen på dette måltidet blir jo ganske høyt med vin. Og matcher for eksempel Hapolatti i Oslo på pris og overgår dem på kvalitet og variasjon på maten som jeg oppfatter som svært god. Skal jeg kritisere maten må det være en and som hadde et par små bein på brystet og som kunne trengt litt mer eller mindre varmebehandling for å være enten rødmende eller mørere i kjøttet.Og en oksefilet som var akkurat for sterk for å passe inn i en medium meny, for min del. Men jeg oppfatter akkurat dette som pirk. Servicen er vel det området som kan forbedres. Thailandske servitører er tilstedeværende, vennlige og gjør jobben. Men det blir ingen samtale og informasjonsflyten om mat og måltid forsvinner litt i språkproblematikken. Men igjen, når både kunde og servitør snakker sitt 2. Språk er det kanskje å forvente. Ellers var tilstedeværelsen behagelig uten å bli påtrengende eller støyende. Vann og vin kommer i glasset uten at en må se opp, bord blir ryddet og dekket på og når vi raskt fikk justert tempoet litt ned, til noe som passet oss bedre så gled måltidet god for oss. Mett, lykkelig og en ny opplevelse rikere er vel en grei oppsummering.
Fantastisk skildring! Tusen takk for mat, og for reisebrevet så langt! Eg gledar meg til resten. Skulle eg komme med eit ønskje så måtte det vere at du drøya slike innlegg til litt nærmare lunchtid. Denne neste timen fram til lunch her i Norge blir knalltøff.
Eva Air Versus Singapore Airlines, og denne gangen gjelder det lounge BKK. Innsjekk i Bangkok gikk smertefritt, men før vi hadde fått gjort det var køen til begge C innsjekk fulle. Så vi rakk det akkurat. Rakk det akkurat gjorde vi derimot ikke i " fast track" sikkerhet og immigrasjon. Med tre barnefamilier som ikke kunne finne fram pass før de ble spurt tok det flere minutter å komme bare inn i køen (litt I lands problemer ja) og med et stort crew inn fra Øst-Europa som strøk forbi, ble det enda mer venting. Jaja. Vi kom oss igjennom og mot første lounge etter innkjøp av to ukjente Whisky typer fra Japan. Singapore loungen ligger en etasjen ned fra butikkene ved gate D8 altså nesten i krysset av gatene. Den er stilig. Rett og slett. Med noe vinduer som slipper inn lys men med lite utsikt. Holdt i sort grått og jordtoner og med en rad av de kule bokse C setene mot veggen. Det er et lite men rent toalett men jeg fant ikke noe dusjfasiliteter. Sentralt i loungen er det en bar. Og der fant jeg en Nepaleser som lærte Thai bartenderen fransk. Ikke spør. De hadde en god dag på jobb. Uansett kunne Nepaleseren lage verdens beste ikke Masala men pepper og ingefær Chai og han andre hostet opp et par gode drinker. Av mat fant jeg nudelsuppe, to vestlige retter, rød curry Ost kjeks og salat, både vestlig og Thaisalat. Litt småvarme småting, dimsum og paier osv. Frukt, Thailandske og vestlige småsøte ting, iskrem deserter og tappekran for Singra. Når det jeg smakte på også var ferskt og vellaget ca 1 time før Singapores to avganger og loungen ikke var stappfull denne kvelden så må jeg si at jeg var litt imponert. At både Indere og Kinesere derimot har lært å spille youtube videoer og bruke Line med full lydtrykk inne i loungen er ikke så imponerende. Pokkeren steike å måtte bytte gode stole to ganger for å få noenlunde fred til å tenke. Etter at Singapore begynte å annonsere ble det imidlertid fred å få, helt til reisefølget ville shoppe opp de siste Bathene så da ble det ut og gå. I skranken hos Turkish ble vi anbefalt å gå til Eva Air sin lounge som ligger nær Gaten og som en bedre og roligere lounge en Thai sin av personalet. Det var litt som å komme inn i fremtiden for 15 år siden. En lounge hold ti Sort og blått neonlys med heftig mye LED lampe teknologi strødd rundt. Men det er stilig og annerledes. De slår Singapore på at de har dusj og hvilerom( masasjestol), fikk ikke ordnet bildet, men hvis det er som resten av loungen så holder det fint til å bli ren, og litt til. Loungen er mer segmentert men med flere dårlige stoler, etter min bedømmelse. Det var fredelig nå vi kom. En liten selvbetjeningsbar med det du trenger. Øl på kran. Fryseskap og kjøleskap med søtt og drikke. Tre valg av småvarmt og suppe og dimsum. Litt tørre? Brødskiver kjeks og liknende og frukt. Ikke dårlig i seg selv, men ikke så bra som Singapore. Men trenger du en dusj er det bare å stikke innom vil jeg tro. Så er Singapore loungen stappfull eller du hvis du trenger en dusj så gå til Eva, hvis ikke så besøker du Singapore, er mitt råd denne gangen.
BKK-IST, starten på veien hjem. Som kommer direkte fra en sliten hvit skinnsofa på Attatruk loungen. Vi er på tid fra flyplassen i kraftig sommerregn og torden fra Bangkok. Heldigvis uten for mye turbulens på vei opp. Det blir bordet fra A og B døren men etter at vi er kommet på plass sete 3 E/F begynner det å strømme på med turistklasse passasjerer. Greit at det kommer noen. Jeg synes det er litt artig når de begynner å slå seg ned. Men at halve flyet følger på er ikke greit. Da får noen om bord melde fra til gate og styre folk mot riktig bro. Servicen er i prinsippet like som fra Attaturk så jeg skriver kort om forskjellene. I følge vår pratsomme og hyggelige cc Selvgur er det ikke lastet menyer når flyet gikk fra Istanbul. Så kokken om bord kommer rundt etter avgang mens cc rer opp senger og forteller oss om valget mellom Roastbiff og sjømat til forrett. Gresskarsuppe og valget mellom skalldyrstalerken biff med nudler eller pasta med tomatsaus. Selv spiser jeg fisk og suppe gjennom måltidet. Forretten, grei nok. Gravlaks og noe posjert fisk og en stekt scampi med salat og grønt. Suppen. Superb. Smakfull med sting rund og sødmefylt. Servert i gullskål ser den stilig ut. Middagen, stekt potet deilig fersk og smakfull sautert spinat. En knallhard overkokt laksebit. To store ferske møre reker og en ukjent hvit grillet fiskebit som drypper av fett og fukt. Nam nam til den. En ting er nå at det ikke finnes menyer om bord. Men det betyr ikke at folk om bord ikke vil ha noe å drikke for det. Greit å være litt på tilbudssiden og kommer med forslag kanskje? Neida, her måtte det spørres. Cc ombord denne gangen virker ikke samkjørte og jobber litt her og der og gjør som de vil virker det som. Det er ganske full kabin både foran og stappfullt bak. Så jeg skjønner de har litt å pusle med. Men du vet. Hei du, har noe å drikke til middagen? Ja, jeg kan hente vann. Jo takk, kanskje du har vin? Ja. Ok, hva slags vin? Tyrkisk og Fransk? Åja, vet du hvilke typer? Nei, vi har hvit. Ok… da tar jeg kanskje en hvit fransk da? Som helt for øvrig smaker helt greit generisk fransk billig hvit fra etter eller annet sted sør i Frankrike. Jeg fikk ordnet meg en knallsterk gin tonic, en god tyrkisk kaffe til desserten og litt whisky i stedet for Portvinen som jeg tipper men ikke vet var den samme forgemmelige Grahams flasken som sist. Dessert ja, og ost. Kommer på trillebord med te og litt entusiasme fra kokken, som absolutt anbefaler sjokoladekaken. Den har plommesaus til som matches nydelig opp til blåskimmelsosten. Og sjokoladekaken i seg selv var grei den. Med litt gullpynt seig sjokoladekrem på toppen. Frokost, servers 90 minutter før landing mens lyset fremdeles er dempet og en god del av passasjerene sover. Brett med noe ost. Havregrøt og frukt kommer på borde sammen med tilbud om diverse brødmat, og en varm og sprø-seig croissant. Sterk og varm kaffe, en god smoothie og en smakløs pomelojuice som var to av fire juice valg. Etter frukten var det tilbud om stekte egg, eller omelett. Eggene var stekt i form i oven, ikke så spennende. Men det var egg. Selv savnet jeg tilbud om litt syltetøy kjøttpålegg osv uten at det kom eller at sulten var stor nok til å spørre.
Litt usikker på om jeg er mett eller sulten etter å ha lest reisebrevet ditt fordi det er utrolig mye deilig mat herren presenterer. Jeg lander nok på at jeg skulle gjerne ha ofra meg for å ha prøvd maten, men det er bra du gjør det selv fordi det hele er svært godt beskrevet!
Istanbul til Oslo med A321 Så kommer en liten oppsummering av turen hjem. Den store CIP loungen var full og mindre ryddig denne morgenen. Men stadig med det store utvalget av mat, og med dusj tilgjengelig umiddelbart denne gangen. Flyet sto på bussgate så det ble en litt svett buss ut. Omborde hadde vi to morgenfriske cc i full kabin med kontroll og godt samarbeide på servering og service. Det slår meg at på disse fire flyvningene med Turkish så har de mindre kabinene fungert best. Maten har vært enda bedre og service mer organisert. Mens selve A321 ikke helt henger med på komfort og teknisk utvikling. En morgenflyvning på vei hjem etter en litt for kort natt i ett litt for trangt sete, blir aldri toppers. Og når dagen min var sånn at det var rett på jobb fra OSL så var det ikke med noe stort smil jeg satt i setet mitt. Turkish hjem fra Bogata via Istanbul er høyaktuelt for neste års CT som er under planlegging. Og den muligheten har ikke blitt mindre aktuell etter denne turen.
