Jeg får nesten si velkommen hit jeg da! Hørte dere da dere fløy inn over Longyearbyen. Det hwr vært mye nordlys de siste dagene, men nå ser det ut til å være meldt mer overskyet. Håper dere får fine dager her
Etter å ha plukket opp bagasjen bar det over i flybussen, 150 spenn for turen inn til byen for alle fire er ikke noe å klage over. Sjekket inn på Raddison BLU og fikk en hjørnesuite med utsikt (tror jeg - det er kølsvart ute) mot sjøen, positivt overrasket over størrelse på rom og at det var eget soverom til mor og far. Sovesofa til kidsa Master bedroom Hyggelig velkomstoverraskelse fra hotellet!
Etter litt avslapping på hotellet var det ut og shoppe. Turen gikk først til Lompensenteret hvor vi ransaket sportsbutikken for varme klær. Hadde det mulighet for en tredje CT ut av AmEX’en ville vi vært et godt stykke på vei. Tydelig tegn på at har beveget deg utenfor ring 3, Over på Coopen på andre siden av gata fant vi proviant i form av «Nordpolet». Hadde fysiske boardingpass i lomma - stor takk til den IF’ern som ga clues om at denslags må medbringes ved anskaffelser av flytende forlystelser. Boardingpassene ble påført stempler med avskrift, forsto jeg Det riktig var dette for avregning mot «kvota» Ser i ettertid at det ikke stemmer med hva vi faktisk kjøpte som var to flasker rødvin og en sixpack pils., noen som vet hva greia er her? Har kvota blitt bøffa?
Etter shopping rakk vi en Spitsbergen pilsner på Stationen før vi hoppet i en taxi til Huset. Siden vi ikke var bare oss voksne på tur hadde vi valgt bort fem eller syvretters opplevelsen i restauranten og heller booket et bord i bistroen. Til forrett fikk vi Voksne en nydelig artisjokksuppe med spø bacon, til denne kom det hvitløksbrød med västerbottenost som ungene, litt overraskende, likte veldig godt og spiste nesten alt av. Til hovedrett fikk barna en halv porsjon laks hver, kudos til kjøkkenet for å fikse improvisert «barnemåltid». Denne falt i smak hos de kresne ganene. Vi voksne gikk for oksebringe/brisker, servert med glaze, rotgrønnsaker og bakte poteter. Dessverre sto ikke denne helt opp til forventningene etter den fantastiske forretten, kjøttet var litt for tørt og glazen noe dominerende i smak. Men, absolutt fortsatt godt. Mens vi spiste Kunne vi følge ned på snøfokket som blåste utenfor, så også en polarrev som løp forbi og denne fyren som så relativt dedikert ut: Vi orker ikke dessert og alle var temmelig slitne og trøtte så rundet av måltidet tidlig. Men før vi dro fikk vi tatt en titt inn i vinkjelleren:
Fanfare on request Jeg er fastboende på 5.året, men flytter til fastlandet på nyåret. Av enkle tips kan jeg si at jeg selv foretrekker Gruvelageret når det kommer til litt finere dining. Atmosfæren her er det beste du får i Longyearbyen. Maten på Huset er muligens hakket bedre. Mange ønsker å dra til Barentsburg. Dra heller til Pyramiden, mye stiligere! Båtene kjører ut november mente jeg å lese. Akkurat nå er det litt mellomsesong, og nordlyset det som er det største. Det er artigere når snøen er her og lyset kommer tilbake. Feb-april altså.
Vi startet lørdagen med en sløv frokost før vi stakk ut og provianterte litt før dagens utflukt. Halv tolv ble vi plukket opp av vår trivelige guid for dagen, Mischa, som skulle ta oss med på is-eventyr tur. Vi hadde heldigvis kledd oss godt, nok minus grader og tidvis sur vind i dag, men lite skyer og ellers flott vær. Mischa, var en stor optimist når det gjaldt distanser, tid og vanskelighetsgrad på turen vi bega oss ut på. Vi fikk valget mellom easy, medium eller hard. Siste mente han ble litt mye med to niåringer. Starten på turen, bilen fortsatt synlig og klagene begynner p komme inn Vi gikk heldigvis for den lette, som skulle ta noe i overkant av timen etter optimistiske Miscas utsagn. Bra var det for allerede mens vi fortsatt kunne se bilen på parkeringen begynte første klager på slitet å komme fra den yngre garde. Starten på oppoverturen Etter en halvtime var vi fremme ved bunn av morene, derfra gikk det bratt oppover. Heldigvis var vi blitt utstyrt med ispigger, ellers ville vi vært sjanseløse. pust i bakken Etter drøye tre kvarters klatring var vi på platået på toppen av morenen og kunne se breen i det fjerne. Bort dit tok det en ny halvtime, klagene begynte nå å bli høylytte. Ved foten av breen kunne vi ta en liten pause i en liten isgrotte som gutta synes var topp. moro med is
Fra bånn av breen gikk det opp, opp og oppover. Den ca timen det skulle ta før vi var fremme var long gone. Det var også alt av motivasjon, og som sistemann som prøvde og drive den oppvoksende slekt oppover breen ble jeg til stadighet overøst med mindre flatterende beskrivelser, og høylytt klaging og tidvis ren nekt. Etter nok en liten time oppover på breen var vi endelig fremme, ikke et skritt for tidlig! Full kollaps og helt utslitte unger. Målet for turen var et flott bekkefar i isbreen hvor vi kunne gå inn i mellom isveggene. litt sjokokjeks og varm solbærtoddy hjalp heldigvis på humøret. Etter en rask rast bar det nedover igjen, nå begynte lyset og svinne og det ble stadig mørkere. Veien ned morenen var spesielt utfordrende i mørket med isete og steinete sti og et langt bratt fall ned i røysa om en tråkket feil. Det gikk heldigvis mye kjappere ned enn vi brukte opp, men også på full speed var det halvannen time.
Lørdag kveld hadde vi vært så heldig å bli invitert på middag av en gammel kompis av fruen, og familien hans som har bodd her oppe de siste tolv årene. Sted for middagen var hytta deres, 10-12 kilometer utenfor Longyearbyen i Bolterdalen, hvor de har hundegården sin og 56 huskyer. Ren luksus å bli servert helstekt lår av selvskutt Svalbard rein mens vi kunne høre på historier om livet på Svalbard og ekspedisjoner til Nordpolen! På vei tilbake var det stjerneklart og svakt Nordlys. Vi stoppet bilen og fikk sett litt før vi ble for kalde og måtte inn i varmen igjen. Ingen bilder dessverre da mobilkameraet ikke var optimalt for lysforholdene
Søndag morgen vi hentet av Tommy fra Arctic Husky Travellers for hundekjøringseventyr. Vi ble kjørt ut på hundegården i Bolterdalen og dresset opp med full scooterdress og supervarme støvler, luer og votter. Siden det enda ikke er mye snø kjører hundespannene med vogner og ikke sleder. Med i hundespannene fikk vi bikkjer som faktisk som verdens eneste både har gjennomført Iditarod løpet og vært på Nordpolen. Dagens rundtur var derfor bare walk in the park for denne gjengen. For oss var det imidlertid første gang med hundespann, og alle fikk lov til å styre. Spesielt for niårige gutter var det en stor opplevelse å styre ti sterke huskyer ut på den arktiske tundraen. En fin rundtur på ca tre timer i flott lys i Svalbards natur gjorde dette til en suveren opplevelse for både voksne og barn. Kan trygt anbefale utflukt med Arctic Husky Travellers for alle som skulle begi seg til Longyearbyen.
Sliten etter nok en actionfylt dag sløvet vi litt på rommet før det igjen var på tide å få på ytterklærne. Ikke lange strekket denne gangen, kun bort til Karlsberger pub hvor vi tok oss en lite øl før middag. Jeg gikk for en Spitsbergen Rav Lager som var absolutt innafor. Stilige lokaler med mye historikk og ikke minst maaaaang flasker sprit for de som føler for å teste ut litt spennende årganger. Middag var booket på Stationen, også her var de veldig behjelpelige med å strippe ned det som så ut dom en god burger med mye godt tilbehør til en barnevennlig, men ufattelig kjedelig kombo av brød, kjøtt og fries. Vi voksne bestilte «Råskinn» pepperbiff av okse indrefilet med whiskeysaus. Litt sløve etter dagen var det imidlertid ingen av oss som catchet at det vi fikk var en annen rett, «Roernes belønning» med kalveentrecote og annet tilbehør og saus. Sånn kan det gå når en tross alt er jævlig sultne, og i det minste har fått kjøtt fra riktig type dyr! Smakte uansett supert, og alt gikk ned på høykant!
Siste dag på Svalbard før retur hadde vi booket omvisning i gruve 3. Gamle gruvevogner utenfor inngangen til gruve 3 Ca 600 meter inn i fjellet Utrolig å se hvordan forhold man jobbet under og hvor trangt og hardt arbeidet med å få ut kullet var. Når jeg tenker på det så er det ikke så altfor ille å sitte på ræva på kontor hele dagen.
Fra gruvene bar det rett på flyplassen, avgang var riktignok ikke før over to og en halv time senere, men liten vits i å dra ned til byen for så lite tid. Ikke allverdens å gjøre på flyplassen, men fikk kjøpt oss kaffe, vafler og pølse. De to sistnevnte ikke i kombo. Vi fikk fin utsikt på vei over Longyearbyen og fikk akkurat med oss det siste lyset for dagen.
