Vi fikk gå ca 650 meter inn, dette var lengre inn enn de vanligvis gikk, men det var absolutt ikke helt ned, fortsatte vist over to km til gjennom fjellet
I "gamle" dager (rundt 1999/2000) så hadde de turer helt nederst i gruva. Utrolig opplevelse! Fikk sett både hva krefter som ligger i alle tonn med fjell over, og ikke de mest HMS vennlige arbeidsstillingene Har også hatt muligheten å være en del km inn i gruve 7.
Vi var inne der de brøt kull, så fikk se hvordan det var der nede. Det var også en replika av dette på toppen av gruven, men siden vi gikk ned brukte vi ikke mye tid her. Ungene klatret opp og krøp inn i selve åpningen etter kullåren, var ca 60 cm høyt fra «gulv» til «tak» vil jeg tippe, kan ikke ha vært særlig digg og ligge og skrape ut eller håndtere tungt utstyr der inne! Her kan en se boltrerommet og få et inntrykk av høyden på kullåren
Turen ned til OSL var også via Tromsø. Lite aber at vi i tillegg til å måtte ut av flyet og gjennom passkontroll, også måtte hente bagasje, gjennom toll og levere inn på nytt før ny sikkerhetskontroll. Fullt fly og ikke noe ledig B sete på denne siste flighten for turen, men vi fikk deigete polarbrød. Trøtte og slitne tilbake i «storbyen» etter et fantastisk eventyr på Svalbard. Vi skal definitivt tilbake hit. Takk for følget for denne gang!
Pass på! Mange som 'bare skulle tilbake', men som plutselig har overvintra mange sesonger. Det er noe med Svalbard som fenger og fanger mange (slett ikke alle). Igjen takk for reisebrevet
Takk for turen, her var det mye spennende, flott bilder og enda en nye destinasjon en må oppleve(om en lever så lenge er spørsmålet, da listen på steder å besøke vokser fortere enn en rekker innom )
