Vietnam og veien dit : EVA Thai og AirAsia.

Jeg ser at servicen ombord fra Wien er noe mer omfattende. Vi hadde jo sen avgang. så Det er ikke tilbudt suppe på vei østover. Noe som heller ikke er på menyen ned, men på vei vest til AMS.

Ellers så smaker det meste greit til godt. Fisken var bedre en roast beef. Desserten var nok det kjedeligste på denne flyvningen.

Vi kunne bestilt egne retter på vei ned, men valgte å ikke gjøre det. På vei hjem har vi bestilt til begge måltidene. Noe som gjøres lett på hjemmesiden til EVA fra en 3 ukers? tid før avreise.

 

Pysjamasen ombord passer meg fint i XL. Og er faktisk fin og praktisk nok til at den nå er vasket på vaskeri og blir med hjem for videre bruk.

 

Ellers må jeg sette spørsmål ved EVA sin moral. Plutselig dumper det inn bevis på at Minions kjenner Emma, en venninne vi ikke har fått treffe i filmene enda.

God lørdag dere

 

https://insideflyer.no/forums/threads/bildebrev-fra-united-polaris.18646/#post-474383

@Upsaker sin setereferanse

 

https://insideflyer.no/forums/threads/på-vei-til-kenguruland-med-eva-air.18527/

 

Vi flyr tre helt fulle C kabiner, og opplever at crew nesten, eller fullstendig har kontroll på service og holder et akseptabelt tempo. De er proaktive og følger opp utover i måltidet med drikketillbud. Serveringen foregår delvis på brett men også på tallerken der de forskjellige rettene kommer rett fra galley. Drikke kommer ikke på vogn men blir sjenket i galley eller ved setet fortløpende. Crew snakker godt til ok engelsk, og ligger et sted mellom det joviale i Singapore og det formelle hos ANA. Også kan de lage Bloody Mary. Så da får de godkjent i min bok. Eneste negative jeg kan finne er at de stopper alle forsøk på å beholde salt og pepper i dus grønt og porselen som jeg vil ha med hjem til samlingen. jaja…..



Vi får tilbud om slippers tepper og puter og sengene blir redd opp. På langstrekket legges det på en tynn madrass, et dekke. Mens setet er relativt hardt, og har virkelig godt av en god luftmadrass. Det legger seg helt flatt og har ingen store hull/humper/kuler. Dynen er tykk og deilig. Den klart beste dynen jeg har kjent, bare slått av ANA F. Puta er skum aktig og gir god støtte. På de intra asiatiske flyvningene er det tykkere normale puter og pledd. Som fungere helt som forventet.

 

777 har noe større toaletter og tre stykk foran. 787 har inngangen til crewrest foran men har flere toalett bak, der det på høyre side er større en de andre. Å finne god plass til å skifte til en deilig pysjamas er altså en mulighet. Toalettmappen har det en bør, men ikke noe mere.


Både EVA og SAS serverer sine middagsmåtider i samme avlange skåler. ( på 777 hos EVA) hos Eva har kjøkkenet varmebehandlet hver enkelt ingrediens innduviduelt. Fisken er ikke rå, men ikke tør. Potetene er kokte. Og Bok Choi er crispy men mør. Hos SAS serverer de konsistent ( om ikke annet) potetene halvkokte i potetsalaten. Ja, det tar litt tid, det betyr at Crew må følge instruksjoner på varmetiden på måltidene. Men opplevelsen hos kunden blir så mye bedre. SAS: skjerpings! varmebehandle ting passe. Rant nr 2 ferdig.

 

Innføringen av A350 hos SAS, som ser ut til å mislykkes dessverre, kunne betydd en vesentlig oppgradering av middagsmåltidet. Jeg misliker ikke maten ( hovedretten) hos SAS. Det jeg misliker er presentasjonen. Med A350 kunne SAS valgt å innføre tallerken servering med nye ovner over hele linja. Men de holder seg altså til de overflate avlange skålene som oppleves som en charter flight til Aya Napa og ikke som C.

 

Dagens lunch i HoChiMin : woket frosk og biff salat : der den siste lages selv i rispapir. Og Bia Hoi : dagsferskt øl lyst lett og lav alkohol.


Dyr restaurant så vi tipper 200kr med mat og øl nok for 4.

 

Ps: 2 liters kagge

 

Vinasun drosje. Anbefalt flere steder.

hotellet ringte, kom på 3-4 min.

jeg gikk skikkelig i surr i kveld og prøvde å betale 710.000 og ikke 71.000 vnd.

drosjesjåføren pekte på vinasun skiltet lo : og pelte ut ca 75k fra bunken.

 

Da blir det tog Så håper jeg det er noen gamle forumtroll som rykker til i godfoten av det.

men god natts søvn og en formiddag så er vi framme i DaNang og blir hentet av hotellet for turen ned til HoiAn.

 

Kanskje ikke luksuriøst i fargevalget. Men hvilke andre turistklasser kan skryte av 2 meter med flat seng, ferdig redd opp ved boarding

 

Før landing får vi frokost. Valg mellom to hovedretter den min omelett/terte er i overkant salt.



Vi lander i Bangkok på ettermiddagen, fin tid om en bare kunne plukket opp bagasjen. Rett ut og ingen ventetid i transfer som ligger rett ved det sentralt «krysset» i terminalen. Opp en etasje og Eva og Singapore og Thai ligger ikke langt unna. Vi dusjer hos EVA og tar noen glass i baren hos Singapore. På tavlen står det jo at vi er litt forsinket. Får kjøpt joggesko til reisfølget som denne gangen valgte å kun ta med vinterstøvler til 3 tropiske land.



Så var det dette med å sjekke flightnr da. EVA flyr to fly med en liten times mellomrom denne kvelden, og nr 2. Er forsinket. Det er i og for seg nr 1 også. De taxer ut fra gate når vi ankommer nabogate. De brukte nok litt tid på å finne bagasjen vår. Vi er allerede flyttet til neste fly, og får egentlig bare et sukk og mange smil, og de to siste? setene i C. Det er i alle fall helt full kabin.

 

Igjen på Dreamlineren ble det litt tannkrem og annet småfint fra anemity settene. Ellers gikk det fint. Men det ble altså 2 strekk med 777 og gammel konfigurasjon.



På de to reisene BKK-TPE med retur er det fremdeles full service. Lik drikkemeny ombord, og varmt middag og frokostmåltid med valg. Se for deg at SAS serverer Heidisieck ombord til Spania……..

 

Fra flyet blir vi separert i transfer og imigration ved gate. En overfladisk sikkerhetssjekk og vi er ute i terminalen og finner Plaza Premium sin overnatningslounge sammen med de andre en etasje opp. Et fint rom, med vindu. Ikke stort, men mørkt, og utsikt til motorveien. Stille og rolig og med et fint bad. Enkel men grei frokost er servert. Vi titter litt og rusler bort til EVA og spiser der. Infinity loungen skal være den beste vi kommer inn i uten status hos EVA. Den er designet som de andre EVA loungene men mangler kanskje noen skikkelig god stoler om en skal være der en stund. Jeg ville nok tuslet bort til Singapore om det ikke var frokost som ventet på flyet.

 

Igjen, effektiv boarding med status etter et hav av rullestoler og barnfamilier. Igjen full kabin og denne ganger seter sammen ved vindu. Jeg liker herringboen konfigurasjonen her. De føles halvprivate selv om en sitter eksponert og jeg sovner så vidt etter frokost Og et par glass til av denne damen som kler seg gult. Ingen Krug og se her heller. Men det går bra.

 

I Bangkok sitter staben og venter på oss i fast track. Ingen spørsmål stilt. Og bagasjen vår kommer til bagasjeservice, ikke på båndet. Heldigvis er skranken rett ved vårt bånd så reisefølget ser dem ankomme med den første bagasjen. Dette i følge skranken fordi de ble flyttet til nytt fly.

Hotellbookingen denne gangen er lånt etter tips og skryt fra @veeegard . Planen er å finne litt penger og ta banen inn, men det blir en drosje og litt krangling om veksel ved ankomst på hotellet. Rart det der med drosjesjåfører som ikke har veksel.

Booking på Akaras hjemmeside var vesentlig billigere en noe annet sted jeg fant. Og vi oppgraderes til et premium rom, der badet ligger mellom vinduet og rommet. med glassvegg. Heldigvis er toalettet plassert i egen bås. Hoteller leverer det. Kanskje litt harde senger. Og mer glitsy en høy byggekvalitet. Svømmebassenget er stort nok til å svale seg i, og det er happy hour på ettermiddagen og mulighet for litt sol på kroppen på dagtid.

Hotellet ligger litt vel sentral mellom motorvei og tog, så ikke forvent en landlig oase. Men det finnes div servicetilbud i nærområdet. Og et kort taxitur sydover bringer oss til kjente området. Vi må ned og hilse på gamle kjente som jobber i servicebransjen. Det blir altså en hyggelig kveld.

 

Ps: Bildene på de to korte strekkene med EVA ble byttet om på. Vi fikk frokost til frokost og kveld til kveld.

 

Flyplassen ser ut som det alltid har gjort. Min ungdoms backpackers landingsplass. Slitte tepper og golfbanen. Er referansene som sitter.



Vi får sjekke inn hver vår koffert på de billigste billettene jeg finner med greie reisetider. Så etter frokost på Akara tar vi en Grab opp til flyplassen. Vi suser igjennom innsjekk der båndene er lange og den stenges 1 time før avgang.



Ingen kø i sikkerhet heller, så det blir plaststol og wifi og litt ventetid før et halvfylt fly tar av på tid mot SGN og storbyen HoChiMin med hele 12 milioner.



Ingen setevalg, men vi settes ved siden av hverandre. Og jeg flytter til en ledig rad fra mitt midtsete.



SGN går også raskt. Kort ventetid på bagasje, 2 min kø i migrasjon og det er penger med dårlig vekslekurs i minibanken. Grab vil ikke være med på Vietnam, men en drosje kjører oss rett til hotellet med taximeter fra stand utenfor. Uten kø, men med mye trafikk inn fra flyplassen. Noen hunder tusen dong.