Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Det finnes to måter å komme seg fra Oslo til Doha på: direkte eller med omvei. I god Bonusfeber-ånd valgte jeg å ta en omvei om London Heathrow. Hvorfor? Vel, det har seg nemlig slik at ruten mellom Oslo og Doha kun har Economy og Business Class. Jeg ville teste Qatars First Class, og da måtte jeg via London. Qatar Airways flyr splitter nye Boeing 787 Dreamlinere mellom Oslo og Doha, og Business Class-produktet på disse flyene skal være fantastisk. Men det er ikke First Class. First Class er noe helt eget. Noe mystisk og sagnomsust. Noe uoppnåelig for «mannen i gata». Overdådig luksus med VIP-behandling fra begynnelse til slutt. Og med en prislapp på rundt 40.000 kroner for en 7-timers flytur bør man minst være oljesjeik for å rettferdiggjøre noe slikt. Siden jeg kommer fra en oljenasjon, og indirekte kan kalle meg småsjeik, følte jeg at det var på sin plass å representere Norge helt fremst i kabinen. Motivet mitt for å gjøre dette var dels egen nytelse og dels folkeopplysning med følgende budskap: First Class er ikke uoppnåelig! En av Bonusfebers ambisjoner er å opplyse folk om hvordan man kan maksimere reiseopplevelsen ved hjelp av bonuspoeng og smarte løsninger, og denne type artikkel kan forhåpentligvis inspirere og åpne folks øyne for hvilke muligheter som finnes.

Det første man må gjøre når man flyr First Class er å besøke loungen. De fleste flyselskaper som opererer med First Class har egne First Class-lounger. De beste loungene er som regel på «hjemmebane», der hvor flyselskapet har sin base. Dette er altså ikke tilfellet for Qatar Airways på Heathrow, så mine forventninger var nedjustert i henhold. Jeg kom meg til Terminal 4, og etter innsjekk og security var det på tide å finne loungen. På utsiden av loungen hang dette skiltet, og det var et tau foran inngangen som hindret adgang.

Jeg ble litt skeptisk til teksten «full fare paying passengers only», siden min billett var betalt med bonuspoeng. Det var ingen mennesker i nærheten, så jeg spradet elegant over tauet og tuslet innover i loungen. Da jeg kom frem til baren så jeg en gruppe mennesker i Qatar Airways-uniform som tittet forskrekket bort på meg. Hun ene tok ansvar og ønsket meg velkommen og ville se boardingpasset mitt. Jeg ga henne  boardingpasset, og da ble det fart i sakene. Hun unnskylte seg med at de hadde hatt et møte for å forberede kvelden. Jeg hadde åpenbart kommet tidligere enn forventet. Jeg ble vist til et bord hvor jeg fikk meny og en velkomstdrink.

Jeg valgte Beef Fillet med Pol Roger og Bordeaux attåt.

Etter et par timer med «lounging» var det på tide å gå ombord. En hyggelig flyvertinne viste meg til Sete 2K og spurte om jeg ville ha litt champagne. Etter å ha varmet opp med Pol Roger 2002 var det helt greit å avansere til Krug Grand Cuvée. Glasset ble fylt opp som vist i artikkelens hovedbilde.

Da vi hadde nådd marsjhøyde og Captain Speaking hadde sagt noen velvalgte ord, var det på tide med servering. Etter et par runder med «ja takk» til mer Krug, havnet første rett på bordet. (Menyen kan ses nederst i artikkelen.) Første rett var den obligatoriske russiske kaviaren med tilbehør. Verken vodka eller glass var kaldt, så de ble det Grey Goose on the rocks.

Jeg spurte vertinna om det kom noe mer tilbehør, som hakket egg, løk, melbatoast osv, men da fikk jeg bare et tomt blikk som svar. «Nevermind», sa jeg og gaflet innpå. Etter at dekadensen var unnagjort, ble neste rett servert. Mitt valg falt på arabisk mezze, og det smakte helt fortreffelig.

Så gjorde jeg noe jeg aldri har gjort på fly før: jeg bestilte fisk. Grilled sea bass akkompagnert av en Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgoet 2008. Smaker gooodt.

Så ble jeg spurt om jeg ville ha ost eller dessert. Jeg svarte ja takk.

Den tredje vintypen på bordet var en Kopke Colheita 1974 portvin. Siden jeg var tungt i gang med vinsmaking var det naturlig å fortsette på en fjerde vintype etter maten, nemlig brennevin. Her representert ved en Camus XO Elegance.

Så fikk jeg en liten fancy sjokoladeeske.

Etter hvert ble lyset i kabinen dimmet, og folk begynte å innta horisontalen.

Det ble delt ut amenity kits og pysjamaser. Jeg brukte ingen av delene, men de så slik ut:

Jeg fikk meg noen behagelige timers søvn, og våknet tidsnok til en lett frokost i form av frukt og en liten brødkurv.

Etter landing parkerte flyet ute på tarmac, så passasjerene måtte transporteres til terminalbygget. Den uflidde middelklassen ble holdt tilbake mens passasjerene i First Class ble geleidet til den ventende kortesjen av hvite BMW 730iL.

Vel inne i terminalen bar det rett til First Class-loungen. Der ble jeg først avvist, siden min videre flight var i Business Class. Jeg argumenterte med at jeg hadde ankommet i First Class og burde få benytte denne loungen, men fikk ingen forståelse for dette. En supervisor ble tilkalt, og han bekreftet heldigvis at jeg kunne benytte First Class-loungen og sendte meg gjennom dit. Der ble jeg møtt av ei ny dame som ville se boardingkortet mitt, og hele regla gjentok seg. Jeg kom omsider inn, men hadde ikke lenge til boarding, så jeg rakk ikke å utforske annet enn et glass Krug. Helt på sin plass klokka sju om morgenen.

Loungen var egentlig ganske underveldende ut ifra det jeg kunne observere. Jeg hadde forventet noe langt mer luksuriøst, men dengang ei.

Jeg var ihvertfall en flyopplevelse rikere, passe døgnvill og champagnemarinert, og klar for nye eventyr.

[box style=’info’]Quickfacts:

Flyselskap: Qatar Airways
Reiserute: London – Doha
Flytype: Airbus A330-300
Klasse: First Class
Pris: 60.000 Avios points + 2,676 NOK[/box]

Menyen om bord (klikk på bildene for å forstørre):