Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Det er nå ett år siden vi forrige gang testet Lufthansa First Class. Klarer selskapet å holde standarden sin i sin First Class eller har det skjedd noen endringer som er til det bedre eller til det verre? Vi tester dem derfor igjen.

Denne testen starter i Frankfurt. Men reisen startet tidligere. Du kan lese om det på disse linkene:

Test: Lufthansa Business Class Oslo – Frankfurt
Test: Lufthansa First Class Lounge Frankfurt Pir B

Som den siste testen avslutter med, ble vi kjørt fra loungen og ut til flyet.

Her ble vi eskortert fra bakken, opp i heis og rett inn i First Class kabinen. Ved inngangen ble vi ønsket velkommen av hele 2 flyvertinner og geleidet til våre seter. Siden vi reiste 2 sammen hadde vi valgt de to midtsetene som står bakerst i kabinen, som forøvrig rommer kun 8 seter der fremme i nesen på denne splitter nye Boeing 747-8 maskinen.

Turen denne kvelden skulle gå til Seoul, og avgangstiden til Seoul var kl 1830 med en flytid på ca 10 timer.

I First Class har man både «hattehyller» men også egne skap for hvert sete bak i kabinen for trillekofferter og lignende. Så bagasjen har veldig god plass. Jakker ble også tatt hånd om av personalet med den største selvfølge.

Ikke mer enn hadde vi fått stappet bagasjen på plass og plassert stussen i setet så ble det budt på varme macadamia-nøtter i en pen skål samt et tilbud om drikke. Lufthansa byr på eksklusive Tattinger Comte de Champagne 2004. En flaske som våre venner på Vinmonopolet skal ha ubesudlede 1 600 norske oljekroner for. Da takker man bare ja……

Plassen er god, og skjermene greit store. Ottomanen er alltid deilig å ha, og det lille borde greit å ha til drikke uten at man skal ha opp hele bordet. Her er noen bilder fra seter og kabin.

På denne avgangen var det heldigvis ikke mer enn en ekstra passasjer i tillegg til oss to. Så det borget for super service. Og vi ble heldigvis ikke skuffet. To godt voksne damer stod for serveringen hos oss, og etter vi var kommet i luften kom også sjefspurseren og hilste på. «Jeg har hørt at disse to nordmennene snakket så godt tysk», begynte han. Jo jo. Etter flere glass var vi nok klare for litt smiger. Vi fikk en hyggelig snakk før han ble dyttet bort av Frau ettellerannet som gjerne ville by oss på mer å drikke. Og da får bare sjefspurser vike plassen.

Med litt mer champagne kom der også en appetizer. Dessverre var den helt uspiselig. Kamskjell på potetmos hvor både skjell og potetmos fortsatt var frossen. Ikkkkkkkje brrrra altså. Så den røyk ut igjen promte etter en første smak. Lite imponerende. Heldigvis hadde vi champagnen. Den var det ingen feil på. Heldigvis. Vi satset på at fortsettelsen ville bli bedre.

Så ble bordet gjort klart. Det er et stort bord de byr på i First Class. Og det er jo greit, for det skal ha plass til ganske så mange ting.

Dette bildet er bare etter den generelle oppdekningen. Legg merke til salt og pepper kvernene. Smøret hadde First Class presset inn.

Så var det på tide med forretter. Men før det var det kaviar som skulle serveres. Det er jo en hel seremoni i seg selv. Her er en bildeserie fra dette.

Man valgte naturligvis mer Champagne til kaviaren. Det er jo klassiske følgesvenner. Pluss en liten Beluga Vodka bare for å ha noe å velge i.

Det var mange gode viner å velge i. (Vinmenyen finner du på denne linken). Nedenfor ser du et bilde av vin-setup’et foran våre seter.

Lufthansa byr alltid på 3 forretter pluss salat i First Class. (Her har du et link til menyen) Her har du et bilde av forrettene.

Her er det snakk om hva man selv liker. Ørreten var helt grei. Er ikke overbegeistret for rå fisk, men det er nå bare meg. Blåskimmelosten med syltetøy var himmelsk god, men kanskje mer som dessert? Røket andebryst er ikke helt min greie. Den hadde en skive med fiken innimellom. Det er tydeligvis noe med Lufthansa og fiken. Ref turen ned fra Oslo. Den grønne salaten var helt som forventet. Den hadde forøvrig strimler med rødbete og brødkrutonger i. Synes den var helt ok jeg. For sikkerhets skyld fikk vi smake på alle hvitvinene til disse forrettene. Ingenting skulle være uprøvd.

Mellom forrett og hovedrett ble det budt på en liten munn-forfrisker i form av en sorbet. Denne ble budt med en dash champagne for å heve smaken. Og det er jo bare helt brilleklart at når noen tilbyr å helle champagne til 1 600 kr flasken over sorbeten din så takker man ja.

Utvalget av hovedretter var ikke al verdens. Om man ikke var vegetarianer og ikke var hypp på koreansk mat (som det var to alternativer av) var det egentlig bare tysk julegås og en fiskerett med den, for nordmenn, relativt ukjente fisketypen Red Snapper som ble budt.

Reisefølget valgte gåsen. Den ser litt slumsete ut, og ikke den elegansen man forventer i First Class. Men på den andre siden var fiskeretten helt uspiselig.

Det er jo synd å si det. Men fiskeretten verken så god ut, eller smakte godt. Fisken var seig som viskelær. Altfor mye varmebehandlet. Sausen var udelikat. Det eneste på tallerkenen som smakte godt var ertestuingen. Og det sier jo sitt. Meget skuffende. Heldigvis var reisefølget meget godt fornøyd med gåsen.  Jeg spiste samme type rett for et år siden, og den var helt ok da også. Men som sagt ikke en elegant presentasjon som man burde kunne forvente i First Class. Heldigvis var det ikke noe problem å finne en god rødvin. Også her ble det prøvesmakt fra utvalget.

Heldigvis hadde man jo spist godt i loungen, og fått flere retter før hovedretten, så det var jo ikke noen fare for at man måtte legge seg sulten. Nå var turen kommet for osteserveringen. Og her er Lufthansa flinke. Egen vogn med både oster og desserter. 6 oster å velge i. Eller ta alle om man vil. Glad i ost som jeg er ville jeg prøve alle. Og til den var det bare riktig å drikke portvin til.

Deretter var det dessert. Vi valgte en av hver og de var begge meget gode. (Du finner flere opplysninger i menyen det er linket til over)

Desserten smakte ypperlig og til den valgte vi å drikke en deilig Beerenauslese. Som en hyggelig avslutning ble det budt på kaffe avec og deilig konfekt.

Mitt forsøk på å ta imot hele esken ble humoristisk mottatt. Men jeg fikk fortsatt ikke hele esken. Men man kunne heldigvis få mer enn en…

Etter en lang dag var det på tide å få seg noen timer på øyet. En liten tur på badet var påkrevet, og det er greie og romslige toaletter med nok plass til å skifte på.

Siden bare 3 av de 8 setene foran i nesen var opptatt, gjorde personalet klart setene ved vinduet til seng. Det ble lagt på madrass med hvitt laken på og egen dyne og pute også i hvitt sengetøy. Riktig så innbydende og det var sannelig ikke noe problem å falle i søvn. Vi ble spurt om vi ønsket frokost, og jeg svarte at de kunne vekke meg og se. Det skulle de så gjøre drøye timen før ankomst. Men trøtt som jeg var da jeg ble vekket sa jeg at jeg heller ville sove videre. Men når jeg allikevel hadde våknet kjente jeg et sterkt behov for å gå på wc, og da gadd jeg ikke å legge meg igjen, så jeg sa at dersom det ikke var for mye bry ville jeg gjerne ta litt frokost. Det morsomme var at selv om ingen hadde bedt om frokost, hadde de allikevel gjort klar buffetvognen med de kalde rettene. Så ikke mer enn jeg hadde satt meg, så kom de å duket opp. Jeg hadde kun bestilt kalde retter, da jeg ikke var så sulten. Men til ære for dere, må det jo vises frem hva som ble budt. Etterhvert våknet også de to andre i kabinen, så de fikk litt frokost de også. Utvalget av kalde retter var utrolig flott anrettet, og det var virkelig kvalitetsprodukter som ble budt. Sammen med deilig varmt brød.

Underholdningssystemet ombord ble bare brukt til å følge med på inflight showet. Blir gjerne slik når man reiser to sammen. Men det var Bose høretelefoner i hvert sete og skjermen var stor og fin. Og det var også kamera både fremover og nedover. Dessverre var fremoverkameraet fullt av dugg før landing, så man fikk ikke sett noe før man omtrent var nede. Men det husker jeg fra tidligere også, og det skyldes sikkert temperaturforandringen som skjer når man er på vei ned mot bakken.

Før landing kom sjefspurseren igjen rundt og takket for at vi fløy Lufthansa og ønsket oss god tur videre og velkommen tilbake. Hyggelig.

Det er alltid noe vemodig når man lander etter en tur i First Class. Flyturen blir plutselig en viktig del av hele turen. I alle fall når man ikke er blant dem som reiser ofte på denne måten. På mange måter kunne man godt tenke seg at flyturen varte noen timer til, så man kunne rekke lunsj også ombord. Det var jo fortsatt mange deilige drikkevarer man kunne tenke seg å smake mer på. Så har man først mulighet for å reise i First Class, så reis så langt som mulig, for det er jo en fantastisk hyggelig opplevelse.

Nå, men landingen gikk fint. Og Kaptein Schmidt hadde for sikkerhets skyld satt ut hjulene så landingen ble behagelig. Vi parkerte ved den frittstående terminalen på Seoul Inchon flyplassen hvor alle ikke-koreanske selskap opererer fra. Vi forlot flyet som de første, og ble møtt av en lokal representant som fulgte oss gjennom terminalen, ned til toget, inn til hovedterminalen og til sikkerhetskontrollen for transittpassasjerer. Og dermed var den delen av turen slutt.