Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Asiana er Koreas nest største flyselskap og er medlem av Star Alliance. De flyr til en rekke destinasjoner i Asia, og også noen få flighter til Europa og USA. I 2013 testet jeg dem i First Class fra Frankfurt til Seoul. Den turen kan du lese om på denne linken.
Denne gangen var det dags for å teste Asiana i Business Class. Du er herved invitert med på turen fra Tokyo Narita til Seoul og videre til Manila. Første turen var i en Airbus A321 som tok 2 timer og dernest i en Airbus A330-300 på turen til Manila som tok 4 timer.
Noen av dere har kanskje lest om min reise fra Paris til Tokyo Narita med All Nippon Airlines i First Class? Hvis ikke kan du finne den artikkelen på denne linken.
Fortsettelsen gikk altså til Manila, og da var det Asiana i Business Class som skulle stå for transporten.
Med bare 1 time og 20 minutters mellom flightene på Narita, ble det ikke tid til mer enn et raskt toalettbesøk i ANA’s Business Class lounge på Narita for å børste tenner og få litt vann i ansiktet. Det var dessverre ikke tid til en dusj. Deretter litt alkoholfri drikke og en rask statusoppdatering på internett ble det også tid til. Loungen var av de største jeg har vært i, men den var lys og fin med god utsikt over oppstillingsområdet. Matutvalget var litt spesielt for en vestlig gane, og da jeg nesten nettopp var våkna, følte jeg ikke for å eksperimentere med noe lokal mat. Det var jo tross alt ikke så lenge til neste flight, og det skulle bli matservering der.
Da det var en lengre avstand å gå til gaten, gikk jeg 35 minutter før avgangstid. Narita var en ny flyplass for meg, og da er det greit å beregne litt god tid. Gikk forbi gaten jeg kom inn på og kunne konstatere at ANA’s 777-300 jeg ankom med skulle tilbake til Paris. Ellers er det «de vanlige» merke butikkene som man finner på flyplasser som jeg ikke tok meg tid til å stoppe i.
Da jeg ankom gaten var boarding startet. Jeg tok meg tid til et toalettbesøk og da jeg kom tilbake var det gate closing og ingen andre passasjerer i området. Da jeg gikk mot gaten, kom en lokalt ansatt mot meg, og sa navnet mitt. Da jeg spurte hvordan vedkommende visste det, var svaret at det ikke var så vanskelig da jeg var eneste passasjer med vestlig navn på denne avgangen. De hadde nye boardingkort til meg (hadde printet ut dette på internett på forhånd som tydeligvis ikke var godt nok), som de ville overlevere. Takk for det.
Vel om bord i deres Airbus 321 hadde jeg fått sete 1A. Denne flytypen er utstyrt med 3 rader Business Class i konfigurasjonen 2-2, hvor resten av flyet er economy class med 3-3 konfigurasjon. Til min store glede kunne jeg konstatere at Mr N. Obody var plassert i setet ved siden av mitt.
Et glass appelsinjuice ble delt ut før avgang. Så ingen champagne her, men siden det ikke var så lenge siden jeg hadde våkna, var det ikke så interessant ettersom jeg fortsatt følte på kroppen at det var tidlig moren. Selv om avgangstid var 1330 lokal tid.
Ikke mer enn hadde jeg fått meg en slurk av juicen, så dukket det opp en lokalt Asiana ansatt som bukket og beklaget at en av mine bagasjer (hadde 2) ikke hadde kommet med flighten. Jaja, ikke mye man kan gjøre med det. Men ikke lenge etter dukket hun opp igjen, bukket og kunne fortelle at ingen av mine bagasjer var med, og de visste heller ikke om de var igjen i Paris eller hvor de nå måtte være. Veldig festlig det da. Ikke rart at jeg drikker vel? For det å kjøpe ny bagasje i Asia er sannelig ikke enkelt for en person av min størrelse. Eneste plagg de har som passer meg i Asia er lommetørkle.
Det var schedulert 2,5 timer på denne flighten, selv om flytiden kun er beregnet til 2 timer. Det går jo alltids litt tid med til taxiing på disse store flyplassene. Tok faktisk ikke lange tiden på Narita før vi var i luften. Og ikke lenge etter begynte serveringen. En skikkelig meny ble delt ut. Imponerende for en kar som er vant til at en 2 timers intra-europeisk flytur i business class består av economy seter og en liten salat.
Setet var overraskende bra, og underholdningssystemet så ut til å være oppgradert. Fjernkontrollen til dette hadde en liten fargeskjem hvor man hele tiden kunne se nedtelling av tiden til ankomst og hva man så på underholdningssystemet. Samtidig som man kunne velge hva man ville se, lydnivå osv. Eneste klage på setet var at det godt kunne være mer benplass. Det var ikke mulig å strekke ut bena ettersom jeg att på første rad. Men det var da mange ganger bedre enn hva man hadde blitt møtt av på en 2 timers tur i Europa! Så man skal nok ikke klage.
Menyen inneholdt både drikkevarer og mat og var sågar i farger.
Champagnen som ble servert var av merket Cattier brut, og smakte helt fint og var et helt nytt bekjentskap. Hadde et glass av denne før maten. (Ja, jeg hadde våknet litt til, etter å slumret litt under take-off).
Hvitvin var franske Albert Bichot Macon-Villages Blanc Chardonnay 2011 fra Burgund. En meget respektabel hvitvin til å være på business class. Rødvin var Arbodela Cabernet Sauvignon 2010 fra Chile. Nytt bekjentskap for meg, men smakte helt fint.
Menyen bestod av 3 retter. Selv om denne flyturen var intra-asiatisk mellom Tokyo Narita og Seoul, hadde de delt opp menyen i «Western» og «Korean». Den vestlige menyen bestod av
- Tørket italiensk skinke med ulike salater
- Stekt kyllingbryst med gulrot og kirsebærsaus med safran risotto
- Passionsfrukt & aprikos mousse
For dem som ønsket Koreansk meny besto denne av
- Mixing and harmonizing famous Korean cuisine «Bibimbab»
- Fresh fruit
Det var sågar en liten forklaring til hvordan dette skulle spises. Må vel vært for de uinnvidde som ikke hadde vært i Korea før. Så at flere av de asiatiske passasjerene valgte dette alternativet. Selv valgte jeg det vestlige alternativet, og jeg må si at jeg er overrasket over hvor bra det egentlig var. Det så pent og innbydende ut selv om man fikk alle tre retter på et brett. Og det er jo forståelig på en 2 timers tur.
Selv om forretten bare hadde en liten skive skinke og litt salat, var den ikke mye spennende, men for en smaksbombe hovedretten var! Risottoen var kanskje litt overkokt, men hadde en kraftig god smak. Må ha blitt kokt inn i en god kraft. Sausen var av type sirup, det vil si godt innkokt med masser av smak. Jeg gledet meg virkelig over denne retten. Desserten var også smakfull og pent presentert. Crewet var flinke til å komme rundt å servere drikke under måltidet.
Etter å ha fullført måltidet fant jeg ut at det var greit å få seg en liten lur til det var tid for landing på Seoul Incehon Airport. Og det gikk helt fint. Setet var jo ikke legg flatt, men man fikk en helt ok vinkel på setet i forhold til hva man kunne forvente.
Landingen i Incheon Seoul gikk knirkefritt, og snart var vi parkert på gate. Det var mye fly på Inchon denne ettermiddagen.
Vel ute av flyet, var det bare å finne veien til transitt skiltene, og via en sikkerhetskontroll var man snart utenfor Asiana’s business class lounge. Hadde god tid, da det var 3 timer og 50 minutter til neste flight.
Det første jeg ville gjøre var å sjekke om hvor i verden bagasjen min var. Asianas Business Class lounge var nettopp utvidet så i forhold til resepsjonen i loungen kunne man gå både til høyre og venstre. Det inneholdt det samme begge steder, så det ene stedet var ikke noe bedre enn det andre sånn sett.
Resepsjonisten fant dog ut (etter å ha bukket minst et par ganger) at bagasjen min var funnet på Narita, og ville bli sendt med ANA’s direkte flight til Manila så den ville ankomme 2 timer før meg. O joy!! (Trodde jeg…..)
Deretter var det tid for en dusj. Året før testet jeg deres First Class lounge, hvor dusjene var utmerkede, og det var de sannelig i business class loungen også. Etter 33 timer på reise var en dusj akkurat hva jeg trengte!
Deretter ut i loungen å se om det var noe spiselig. Jeg ble dessverre ikke imponert. Men denne loungen hadde visst veldig spesifikke spisetider. For ca kl 1800 stilte de opp med egen kokk og fullt utvalg, mens når jeg var klar til å spise var valget litt enkel salat eller noen nachos chips. Drikkevalget fikk heller ikke noen topp karakter, ja langt i fra faktisk. Så sittekomforten og dusjfasilitetene får topp score, mens mat & drikke får stryk……
Tiden i loungen gikk med til lese litt, slappe av litt og surfe litt internett. Jeg hadde nærmere 4 timer mellom flightene. Dvs fra kl 1600 til kl 1950, så når avgangstid nærmet seg, begav jeg meg i retning gate 50 som var så langt borte man kunne komme, og ikke var det mange særlig festlige serveringssteder på veien heller. Dessuten må jeg tillegge at duty free på Soul Incheon er dyrt. For en flaske Jägermeister kostet det tilsvarende 230 NOK, og det er langt over hva man betaler på duty free hjemme. Og de andre produktene var også svindyre, selv etter norske forhold.
Vel fremme på gate 50, var det lang kø. Så ut til at mange folk skulle være med til Manila denne kvelden på denne Airbus A330-300 som er oppdelt i 30 business seter og 245 economy class seter.
Boarding startet, og det er første gang jeg har opplevd at de har startet boarding av economy-class før business-class. Når jeg spurte meg for, fikk jeg beskjed om at det var mange handicappede med dette flyet, og de måtte få boardet først. Det viste seg at det var over 50 pax som var handicappede på denne avgangen, så ikke rart at det tok litt tid. Rullestolene florerte!
Da jeg omsider kom meg om bord, var det for å finne en tom kabin og det var enkelt å finne mitt vindussete på rad 3. Det skulle dog vise seg at bare 6 av de 30 setene i business var besatt på denne turen. Så alle fikk ledig sete ved sin side. (bilder)
Champagne ble servert før avgang. Og med så lite folk på business, hadde personalet så lite å gjøre at mitt glass ble fylt opp 3 ganger innen avgang. Champagnen var av merket Cattier.
Setene ligner på setene SAS har på sine langdistansefly på business class. De kan legges flatt ned, men med en liten nedoverbakke. TV skjermen sitter i boksen til setet foran. Både setene og underholdningssystemet var forskjellig på deres Airbus A321 og denne Airbus A330-300. Sistnevnte var helt klart å foretrekke. Begge flytypene brukes mellom Seoul og Filippinene. Så skal du ut å fly denne ruten selv, kan det være lurt å sjekke hvilken flytype som er satt opp dagen du skal reise før du booker.
Nuvel! Opp i luften bar det, og kurs satt sydover mot Manila. Menyer ble delt ut, og på denne flighten fikk man to. En for mat og en for drikke. Man ble også tilbudt noe å drikke, og jeg gikk for litt mer champagne.
På drikkekartet for denne flighten var det litt mer å velge i enn det var på forrige flight. Og man fikk egen meny for drikke denne gangen. Har vel litt å si med at dette er en mellomlang flight mens den forrige var kort. Vinvalgene var:
- Champagne Cattier Brut
- Hvitvin Carmen Reserva Chardonnay 2012 fra Cassablanca valley i Chile
- Hvitvin Chateau De Fesles Chenin Sec Anjou Blanc 2012, Loire, Frankrike
- Rødvin Abadal Crianza Cab Sauvignon Merlot 2012, Pia de Bages, Spania
- Rødvin E. Guigal Crozes-Hermitage 2009, Rhone, Frankrike
- Rødvin Jason Pinot Noir California 2011. USA
- Dessertvin Sandeman 20 years old Old Tawny. Porto, Portugal
- Dessertvin Sawmill Creek Vidal Icewine 2008, Canada
Temmelig imponerende for en 4 timer lang flyreise. Dette er jo fullt på høyden med hva man forventer å se på interkontinentale ruter av 7+ timers varighet.
Menyen var også her delt i et vestlig alternativ og et koreansk.
Den vestlige menyen bestod av
- Rullade av røket laks med salater
- Salat med dressing
- Indrefilet av okse med madeirasaus, gulrøtter, asparges og duchess poteter, eller
- Grillet snapper med sauce vierge, grønnsaker og mosede søtpoteter
- Oster: Camembert, Red Leicester og Gouda
- Iskrem
Den koreanske menyen bestod av:
- Frisk ginseng salat med sennepsdressing
- Næringsrikt koreansk kjøkken; Ssambap
- Frisk frukt
Jeg var heller ikke denne gangen særlig ivrig etter å prøve ut det koreanske alternativet, så jeg gikk for det trygge vestlige. Og det var presentert på en veldig bra måte. Nå er ikke røket laks en av mine favoritter, så den retten ga meg minimalt med glede. Men heldigvis hadde jeg champagne i glasset til å slukke både sorgen og tørsten. Og så kunne jeg jo spise aspargesen…..
Til hovedrett valgte jeg biffen, og det var en meget positiv opplevelse. En av de beste biffretter jeg har fått på fly. Jeg valgte å drikke en fransk herrevin til; Crozes-Hermitage, og den hadde bra power både til å matche høyden og biffen.
Dernest ble det servert ost. Det kom riktignok servert på tallerken (ikke fra vogn) men var pene stykker ost som smakte godt, og fint tilbehør til. Jeg benyttet anledningen til å smake på vår venn fra Portugal til osten, og det passet fint.
Isen til dessert ble dog ikke servert spesielt sofistikert da det var et isbeger som ble utlevert sammen med en skje. For å oppgradere inntrykket en smule ba jeg om å få smake den canadiske icewine’n til isen. Og det ble fort klart at vinen var mange ganger bedre enn isen. Ja, den var så bra at jeg måtte ha påfyll et par ganger. Canadierne kan virkelig lage icewine. Har smakt noen typer nå, men Asiana er eneste flyselskapet jeg kjenner til som serverer icewine. I deres First class serverer de også icewine, dog da av ett hakk høyere kvalitet. Men kvaliteten på den i business class overgår alt av dessertvin jeg noen sinne har blitt servert på andre selskapers business class. Ja, og andre selskapers First class for den saks skyld. Meget bra!!
Da måltidet var over var det fortsatt drøye 2 timer igjen av flighten. Siden det nå var sent på kveld, var det helt riktig å forske litt på hva slags tilbud Asiana har på brennevinssiden.
Første forsøk var på cognac og øl siden. Camus XO cognac er slettes ikke å forakte. Og for oss som ikke er kaffedrikkere, er Heineken øl et helt greit følge.
Av øvrige brennevinsmerker inneholdt bartrallen Chivas Regal 18 yo, Ballentines 17yo, Jack Daniels, Absolut vodka, Beefeater gin. Det var hele 7 ølmerker å velge mellom og i tillegg hadde de noe koreansk risvin. Meget pent utvalg.
Etter et par runder cognac, var det på tide å besøke toalettet. På forhånd visste jeg at det fantes et større, handicap toalett på dette flyet. Min størrelse tilsier at vanlige flytoaletter er noe i trangeste laget, så finnes det et større toalett, takker jeg ja.
Jeg spurte flyvertinnen om hvor dette var, og ble forklart at det befant seg på turistklasse. Men om jeg ville bruke det, måtte jeg bare si fra, så skulle hun vise meg hvor det var. Godt utgangspunkt. Jeg sa at jeg gjerne ville besøke det nå, og da ledet hun vei gjennom økonomikabinen til dør 3 hvor det ønskede toalett var opptatt. Etter litt chit-chat ble det omsider ledig, og jeg fikk beskjed om å vente mens hun sjekket toalettet. Etter et par sekunder tittet hun ut en gang og ba meg vente da hun bare måtte rengjøre litt først. På det tidspunktet var jeg over meg av begeistring for denne type service jeg vel aldri hadde opplevd før. Ikke lenge etter var et rengjort toalett klart for mitt bruk. Og flyvertinnen ventet utenfor og fulgte meg tilbake til setet. Da jeg hadde satt meg lurte hun på om hun kunne servere meg noe, og jeg ba da om å prøve deres gin/tonic. Den ble så umiddelbart servert. Og plutselig kom de sannelig ikke med noen nøtter også.
Etter et par påfyll av gin/tonic var det klart for landing i Manila. Vi landet på tid og etter å ha funnet gaten, var vi 6 i business class først av flyet og jeg håpet at det ikke var mange fly som landet ved 23 tiden så det var kort tid i passkontrollen. Men jeg tok feil. Veldig feil!
Virket som det sto et par tusen mennesker foran meg da jeg som en av de første fra min flight rundet hjørnet mot passkontrollen. Her var det gjort noe nytt siden mitt siste besøk slik at passkontrollen for filippinere lå foran den for oss andre. Så jeg snek meg rundt på siden og inn mot den for folk med utenlandske pass og kom vel til å gli forbi enkelte. Men det tok da allikevel nærmere en time å komme gjennom. Ikke det jeg hadde mest lyst til på denne tiden. Men på denne flyplassen finnes ikke noe som Fast Track.
Da jeg så kom igjennom tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg i det minste ikke kom til å vente på bagasjen da den jo skulle ankomme 2 timer tidligere. Fant derfor en Asiana representant og la frem saken. Hun var bare en lærling, så hun måtte hente sjefen. Han kom. Ny forklaring fulgte. Joda, koffertene mine hadde ankommet for et par timer siden, men av en eller annen grunn var de levert over til terminal 2, og den hadde nå stengt, så de kunne ikke få tak i den. Ja, det var jo typisk. Men de lovet å kjøre den ut morgenen etter. Resultatet var at den ikke dukket opp før kl 19 kvelden etter. Men hey, til å være Filippinene er det sannelig ikke så verst.
Asiana leverte sannelig et godt produkt om bord. Om Asiana hadde skyld i min manglende bagasje har jeg ikke info nok om til å beskylde dem for. Loungen var bra, men mat og drikke så som så. Men skal vi sammenligne med våre intra europeiske flighter var det feiende flott og vel så det.
Reisefakta:
Rute: OZ 103 Tokyo Narita (NRT) – Seoul Incheon (ICN) og OZ 703 Seoul Incheon (ICN) – Manila (MNL)
Avg/ank: 13:30 – 16:00 / 19:50 – 22:45
Flytid: 2t 30 min / 3t 55 min
Flytype: Boeing 777-200
Kabinklasse: Business class
Sete: 1A og 3A
Servering: Full servering av mat og drikke på begge flighter
Internett ombord: Nei
Pris: Jeg reiste på bonusbillett, men normalt er prisen fra ca 7 000 kroner t/r NRT – MNL
Hjemmeside: Asiana Airlines
Legg igjen en kommentar