Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

SAS Plus er etter hvert blitt et godt kjent konsept hos oss reisende med «bolaget». Hvordan fungerer konseptet på en helgetur frem og tilbake til Paris? Vår nye skribent, Ole, har testet ut konseptet som inkluderer den nye serveringen på flyvninger innen de nordiske landene og Europa. Her er hans rapport:

Da en god kamerat av meg jobber og bor i Paris passet det fint med en unnskyldning til å logge noen flyturer. Billetten booket jeg i midten av februar i SAS Plus med reiseruten Bergen – Oslo – Paris – København – Bergen (les: slippe tollstyret på Gardermoen på hjemreisen). Prisforskjellen mellom SAS Go og SAS Plus var på «hele» 400 kroner, og SAS gjorde dermed valget enkelt for meg.

Jeg spoler deretter frem til avreisedagen. Jeg fikk logget noen gode timer på jobb og kom meg inn på Flesland i underkant av én time før oppsatt avgang med SK 272. LN – RRF (én av tre maskiner som egentlig skulle leveres til Air Europa) står for transporten, min første tur i denne maskinen. Det er ingen grunn til forsinkelser denne dagen og flyet triller inn ved gate 29 et par minutter før rutetid. En fin maskin med winglets.

SAS har fått mye tyn vedrørende prioritert ombordstigning, og det med rette synes jeg. Nå begynner imidlertid ting å komme seg. Damene i gaten både roper det ut manuelt og over høyttalerne. Godkjent dette SAS!

Beinplassen på 2 ABC er helt i egen særklasse i disse maskinene. Så kjære lesere, flyr dere med LN – RRE, LN – RRF eller LN – RRG er dette stedet å sitte (obs: kommer til å komme et skap foran her med tiden).

Vi pusher ut før rutetid og det er tydelig en opplagt besetning om bord. En hyggelig purser og flyvert ønsker velkommen i døren og deler ut mange smil i kabinen. I dag tar vi av mot nord med den påfølgende høyresvingen over Bergen by. Solskinnet gir en nydelig utsikt denne fredagen.

Softblock fungerer som bare juling og jeg har ledig midtsete. På avgangen er det 7,5 rader med Plus der alle har ledig midtsete. Bak hos gjengen i Go er det få eller ingen ledige seter, tydelig mye folk som skal på weekendtur. Purseren og fly-verten ruller ut vognen, dog ingen polarbrød å hente her da Oslo – Bodø er minimum lengde innenlands i Norge for servering av denne.

Ingen problemer å få seg en Mikkeller, smoothie og en sjokolade på turen til Oslo. Øl er lov siden det er fredag.

Resten av turen forløper uten de større hendelsene. LN – RRF dumper ned på Gardermoen før rutetid og jeg kan si takk for turen til den hyggelige besetningen. Loungen neste før SK 839 til den franske hovedstaden.

Gullstuen en fredag ettermiddag er folksomt. Ikke så mye folk akkurat på dette bildet, men jeg begrenser bildeknipsingen da belegget er 95 %.

SAS spammer meg med meldinger om at avgangen blir 10 minutter forsinket uten at det betyr så mye for meg. SK 839 opereres av LN – RPJ denne ettermiddagen med navnet Grimhild Viking, en av 737-700 maskinene som ble levert til SAS i sin tid. Prioritert ombordstigning er det langt verre med fra gate E 12, dette er kaos med nordmenn på tur.

Beinplassen er langt ifra den samme som på forrige flight, men sete 1A med ledig midtsete duger for meg. En fransk dame okkuperer 1C, og Plus består av 3 rader der man på ene raden ikke har ledig midtsete. Jeg konstaterer at softblock fungerer nok en gang, selv om pulsen er høy frem til purser melder boarding completed over høyttalerne. Besetningen består av tre blide damer som hjelper passasjerer med håndbagasje, samt at purser henger opp jakkene til oss i Plus. Gode assosiasjoner til gamle SAS Business innen Europa akkurat dette her. Kapteinen beklager at de er litt sent ute da maskinen kom inn fra Barcelona noe sent. Han lover en flytid på nøyaktig 2 timer ned mot Charles de Gaulle-flyplassen i Paris.

10-12 minutter etter oppsatt rutetid pusher vi ut og kommer oss opp i skylaget. Endelig er det tid for å smake på det oppgraderte ettermiddagsmåltidet som SAS tilbyr i Plus. Først kommer duken på plass av en ung flyvertinne.

Rett i etterkant kommer boksen med mat på bordet. Estetisk ser jo det greit nok ut, men jeg synes det er stor kvalitetsforskjell i det som tilbys. Salaten er godkjent, kalkunen kunne vært mer spennende mens denne skogsbærkaken til dessert er knusktørr. Godt er det da at den unge flyvertinnen utstyrer meg med SK sitt nye sprudlevann, som for øvrig smaker bedre enn den forrige varianten.

Man merker at besetningen er godt over gjennomsnittet når det kommer til servicen. Med en gang jeg er ferdig med måltidet kommer den yngre flyvertinnen for å rydde vekk. Samtidig som hun gjør dette, kommer tilbudet om mer drikke. Jeg står over tilbudet, men 10-15 minutter etterpå kommer tilbudet igjen. Da blir det nok en flaske musserende, hvem kan si nei til sånt?

Resten av turen går med til å nyte drikken, høre på musikk og på rutetid tar vi bakken på fransk jord. Charles de Gaulle er paradis for oss som er glade i fly, mye spennende å se på som er langt fra hverdagslig. Her representert både gjennom TAM, Asiana og ANA.

Etter en strålende helg i Paris er det tid for returen. Turen hjem igjen går via København for å slippe tollmaset på Gardermoen, henholdsvis med SK 1560 (avgang 18:10) og SK 2870 siste strekningen opp til Bergen. Med kun håndbagasje henter jeg ut ombordstigningskort og finner veien mot SAS sin egen lounge. Jeg har en mistanke om at loungen kommer til å bli fylt til randen med avganger både til København og Stockholm. Bare på flyet mitt til København er det 9 rader Plus som er tilnærmet fullsatte. Loungen er imidlertid et greit oppholdssted før alle folkene kommer, bare husk at det ikke er toaletter her for de som skal til CDG i nærmeste fremtid.

Utsikten er hyggelig når det stadig ruller maskiner forbi utenfor.

Dagens maskin for overfarten til København er LN – RKI, en av SAS sine Airbus 321-maskiner. Jeg synes disse er blant de beste i SAS sin flåte på kortdistanse med god bredde i kabinen. Prioritert ombordstigning er en lek på CDG da de har to køer for ombordstigning. Skilting kan franskmennene også.

Jeg kan trygt anbefale sete 1F dersom man skal fly en 321 hos SAS. Relativt god beinplass her selv om høyden bikker 1,84 på sokkelesten.

Det er kun to ledige seter på hele flyet, og det ene ledige setet blir mellom min sidemann og meg. Takk for softblock igjen, SAS! Maskinen med navn Gunnhild Viking pusher ut et par minutter før rutetid og heldigvis er køen for take-off kort. Ikke mange minuttene senere er vi i luften med kursen nordover.

Den mannlige danske purseren presenterer dagens meny, som viser seg å være identisk med utreisen. Litt variasjon i kosten hadde neppe skadet, men greit nok. Smakene er de samme som på utreisen, og det blir en brus siden bilen venter på Flesland.

Dessverre er besetningen en del av den berømte gardin-mafiaen som jeg kaller det. Det vil si mye unødvendig tid bak gardinen på en flyvning som varer 1 time og 35 minutter. Med andre ord store kontraster fra det glimrende crewet på utreisen sammenlignet med dette. Ingen blir tilbudt noe form for påfyll av drikke, hvilket jeg synes er for dårlig. I tillegg tar det lang tid før maten ryddes av bordene. Lettere irritert finner jeg det bedre å nyte utsikten mot København.

Punktligheten er der derimot ingenting å klage på. Akkurat på rutetid dokker vi inn på gate B9, og jeg kan ta beina fatt mot gullstuen mens OY-KBC gjøres klar for dagens SK 995 til Beijing.

Så kommer det kjipeste øyeblikket på turen uten diskusjon. I SAS-appen viser det plutselig at SK 2870 er forsinket med én time fra 21:00 til 22:00, flybytte fra Airbus 321 til Airbus 320 og ikke ledig midtsete lengre. Jeg forstår at tekniske feil oppstår, det jeg sliter mer med er at softblock forsvinner da det finnes andre med ledig midtsete på flyet. Jaja, i-lands problemer i bunn og grunn som gir én ekstra times tid i loungen.

Når klokken bikker 21:35 finner jeg veien mot gate D4 der århundrets lengste kø står foran gaten. Etter hvert kommer vi oss om bord i OY – KAO med navnet Amled Viking, en maskin jeg har fløyet gjentatte anledninger mellom Bergen og København. To får ledig midtsete i Plus som består av 5 rader, mens Go er helt fullsatt. I kabinen er det en blanding av svensker og dansker, men det er den kvinnelige svenske purseren og en flyvertinne som betjener oss i Plus. Kapteinen kommer over høyttalerne for å beklage forsinkelsen som skyldes at en 321-maskin gikk teknisk, og de flyttet vår 321-maskin til å operere avgangen til Stavanger grunnet høyere belegg.

Vi rekker akkurat vår slottid og pusher ut med en flytid på 1 time og 15 minutter grunnet sterk motvind. Kabinbesetningen fyrer opp serveringen og purser gir en meget grundig innføring i utvalget med polarruller og fresh bites. Det er såpass sent på kvelden at det holder med en polarrull med skinke for mitt vedkommende. Dette kan jeg anbefale til alle andre, god smak og definitivt godkjent som snacks.

Vel 25 minutter før landing på Flesland kommer purser til meg, spør om jeg er Diamant-medlem og spør om flygningen har vært bra så langt. I tillegg lurer hun på om det er noe mer jeg ønsker. Jeg sier hjertelig takk og tar en flaske vann. Dette vil vi ha mer av SAS, det trenger ikke være vanskelig å gjøre meg fornøyd! Med kun håndbagasje kommer jeg meg raskt av flyet selv om vi lander klokken 23:20 og begrenser skadene av forsinkelsen. Totalt for turen fikk jeg 5 630 EuroBonus-poeng, som er inkludert 25 % ekstra som Diamant-medlem.