Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Etter å ha landet grytidlig på morgenen med Singapore Airlines fra København, tilbragt ni timer på Changi-flyplassen og kikket på Ambassador Transit hotellene, så var tiden kommet for å fly videre. Jeg var invitert av Singapore Airlines til å teste deres datterselskap Silk Air på ruten mellom Singapore og Lombok i Indonesia.

Introduksjon

Singapore-Lombok, med rutenummer MI128 flys to ganger ukentlig, torsdag og lørdag, med flytypen Airbus 320. Silk Air har to ulike kabinkonfigureringer på sine A320. En type har 16 seter i business og 126 economyseter, mens den andre typen har 12 businessseter og 138 economyseter. Flyet som jeg reiste med hadde 12 seter i business. Setekonfigurasjonen i businessklasse er 2+2 og setekartet finner du her.

Avgangstiden fra Singapore er 15.45, mens ankomsttiden i Praya, Lombok er klokken 18.30. Det er ingen tidsforskjell mellom Singapore og Lombok.

Før avgang

Avgang denne lørdagsettermiddagen var fra Terminal 1, og etter å ha tilbragt litt tid oppe på taket ved svømmebassenget på T1, tok vi turen bort til boardinggaten. Sikkerhetskontrollen på Changi foretas ved gate og dette gikk forholdsvis greit. Vi lot de fleste gå inn i pre-boardingområdet før vi tok turen gjennom sikkerhetskontrollen. Etter sikkerhetskontrollen fikk alle passasjerene utdelt ankomst- og immigrasjonskort som måtte fylles ut før ankomst på Lombok.

Boarding ble annonsert og businessklasse ble ønsket ombord først, i tillegg til KrisFlyer Gold-medlemmer. Som datterselskap av Singapore Airlines, så benytter Silk Air seg av Singapores fordelsprogram KrisFlyer. Silk Air er dog ikke selv medlem av Star Alliance, så andre Star Alliance gullkortholdere har ingen fordeler, hverken på bakken eller i luften. Det blir som med Widerøe og Eurobonus.

Jeg og reisefølget kom oss ombord etterhvert, hvor vi ble ønsket velkommen av intet mindre enn to flyvertinner. Vi fant oss til rette i setene 1A og 1C.

Benplassen var grei nok til å være bulkhead, og de brede skinnsetene var absolutt godkjent for en to timers flight. Det lå en pute og et teppe i setet men jeg hadde ingen plan om å sove ombord, så jeg la teppe pent opp i hattehyllen.

Da boarding ble annonsert «complete» så var vi de eneste i business. Jeg var aldri bak og sjekket forholdene i økonomi, men jeg tror ikke det var så veldig fullt der heller.

Før avgang og pushback så fikk vi utdelt varme kluter og tilbud om fritt valg av pre-departure drikke. Jeg valge den avanserte drinken ananasjuice, som ble servert pronto og på brett etter å ha blitt nøye tilbredt i galley. Reisefølget spurte etter champagne, men det hadde de ikke ombord.

Drikke og kluter ble ryddet av og vi var klare for pushback. Etter en lang taxi til sydenden av flyplassen, var vi klare for avgang fra rullebane 02 Center rett før klokken 16.

Avgang var mot nord, og etter noen svinger var kursen satt mot sydligere strøk. Ja, faktisk så langt syd at vi passerte ekvator på vår vei mot Lombok.

Service ombord

Drøye kvarteret etter avgang ble setebeltetskiltet slukket og servicen kunne begynne.

Det startet med en ny runde varme kluter, samt drikke og nøtter. Deretter ble vi vist menyen for dagens flight. Valget stod mellom fisk eller kjøtt til hovedrett. Jeg valgte fisken mens reisemakker gikk for kjøttet.

Nøtter var ikke bare nøtter, hos Silk Air. Vi fikk valget mellom mixed nuts, pretzles og chips. Jeg valgte pretzles og reisefølget gikk for de blandede nøttene.

Til å skylle dette ned, ble det bestilt med ananasjuice og en GT.

Servicen gjennom hele turen, var jo som den ofte pleier å være når ratioen mellom passasjer og crew er 1:1 – helt fantastisk. Smilende og veldig serviceinnstilte. De var alltid på pletten når man hadde spørsmål eller andre henvendelser.

Etter hvert kom også maten på bordet.

Flyvertinnen kom også med en velfyllt brødkurv med mange ulike sorter brød.

Dette var mitt første møte med asiatisk mat i Asia. Jeg liker thaimat og elsker sushi. Men sushien jeg lager hjemme er som regel så enkel og europeisk som man får det – salmalaks og avokado. Derfor var det moro å teste ut ordentlig asiatisk mat ombord hos SilkAir.

Det første jeg gjorde var jo å gå på en tabbe av dimensjoner, ved å blande altfor mye wasabi i soyasausen. Det ble litt hett da et lite øyeblikk, men det roet seg fort ned. Sushien smakte forøvrig veldig godt.

Videre til fisken med couscous. Fisken var litt tam i smaken, men couscousen var veldig god!

Så videre til desserten.

– Dessert?

Dessert, ja!

Kan du se noen form for kake, iskrem eller andre søtsaker på brettet?
Nei, ikke jeg heller. Men hvis jeg dirigerer blikket ditt til øverst i venstre hjørnet på matbrettet….

Ja, den ja. Den lille gjennomsiktige geléklumpen sammen med noe som ligner miniatyr-blekksprut som garnityr.
Det skulle visstnok forestille en slags dessert.

Er det noe de ikke kan i Asia, så er det søte desserter. Jeg måtte jo selvfølgelig smake på godsakene, og det ble med den ene munnfullen, for å si det sånn.

Ok, så med desserten unnagjort, ble maten ryddet av og flyturen kunne fortsette.

Glassene ble raskt etterfyllt så fort det behovet meldte seg, og stemningen steg omvendt proposjonalt med gjenværende distanse til Lombok.

Etter hvert ble kabinen ryddet og klargjort for landing.

[googlemaps https://www.google.com/maps/embed?pb=!1m18!1m12!1m3!1d126316.58739006252!2d116.02195177433315!3d-8.36290951995632!2m3!1f0!2f0!3f0!3m2!1i1024!2i768!4f13.1!3m3!1m2!1s0x2dcde0ab4ff1579f%3A0xfcea7c174732d4b2!2sGili+Trawangan+Island!5e0!3m2!1sen!2s!4v1401016086270&w=600&h=450]

De tre giliene, eller øyene, er lett gjenkjennelige, selv fra luften.

Ankomst

Vi landet på rullebane 08 klokken 18.10, 20 minutter før rutetid.

Ved parkering på gate, ble gardinen mellom business og økonomi trukket for, slik at vi i business kunne gå av flyet først, uten å måtte slåss om plassen i midtgangen når vi skulle ha ned bagasjen fra hattehyllen.

Vi var derfor først av flyet og kom oss raskt til immigrasjonen. Der var det å betale 25 USD for et on-arrival visum med gyldighet i 30 dager. Det kan være verdt å nevne at de ikke godtok kortbetaling her. Andre større steder i Indonesia, slik som Denpasar (Bali) og Jakarta, vil jeg tro man kan betale med kort også.

Med en kvittering på betaling av 25 dollar, gikk turen videre til selve immigrasjonsskranken. Det var ikke mye kø å snakke om til å begynne med, men etter hvert så ble immigrasjonshallen ganske full. Den er ikke dimensjonert til så mye mer enn en halvfull 320 foreløpig.

Med et par stempler rikere i passet, fikk jeg lov å komme inn i Indonesia. Da var det bare å vente på bagasjen, noe som tok sin tid. Etter hvert oppdaget jeg at kofferten min hadde falt av beltet i en sving, så da var det bare å plukke den med seg og komme seg ut av terminalen. På veien ut ble all bagasje (også håndbagasje) sendt gjennom en røntgenmaskin av tollmyndighetene. Som det så fint stod på immigrasjonskortet vi fylte ut: «DEATH PENALTY FOR DRUG TRAFFICKERS UNDER INDONESIAN LAW»

Velkommen til Indonesia!

Utenfor terminalen var det et folkehav av mennesker. Ratioen mellom ventende mennesker og passasjerer var antagelig rundt 15:1. Vi fikk banet oss frem til de som ventet på oss og en buss tok oss til hotellet vårt i Kuta for kvelden.

Konklusjon

Silk Air har nok ikke det mest sexy «hard product» intra-Asia, men for en kort flytur på litt over to timer så var disse skinnstolene helt greie. Servicen var super fra avgang til landing, og det manglet egentlig ikke på noe. Kanskje foruten champagnen.

Karakter

7 av 10 bonuspoeng

Quickfacts
Rute: MI 128 Singapore-Changi (SIN) – Praya Lombok (LOP)
Flytype: Airbus 320
Kabinklasse: Business class
Sete: 01A
Servering: Middag, gratis drikke, snacks
Internett ombord: Nei
Hjemmeside: Silk Air