Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Jeg brukte ganske mye tid på å lese meg opp på hoteller i Manila. Det kunne jeg kanskje egentlig spart meg. Det er bare en som virkelig gjelder, nemlig The Peninsula. Eller Manila Pen, som det kalles.

Manila er vel ikke kjent for å være verdens tryggeste by. Det merket jeg i det bilen min skulle svinge inn på hotellområdet. Det var bommer og væpnede vakter over alt. De sjekket bilen for bomber før vi i det hele tatt slapp inn på området. Deretter var det sniffehunder og metalldetektorer som gjaldt. For en godtroende Nordmann på tur, ble det hele litt overveldende. På den ene siden er det betryggende at de gjør det. På den andre er det foruroligende at de mener de behøver.

Men etter denne sikkertssjekken var det bare «smiles». Velkommen til The Peninsula Manila

Dette var virkelig et storslått hotell. Det er i stor grad inspirert av Hong Kong’s Grand Damé – The Peninsula Hong Kong. Servicemedarbeiderne tripper rundt i de typiske hvite Peninsula draktene og man får nesten følelse av at man trår inn i en annen tidsalder. Et 4 mann sterkt orkester står på balkongen over check-in desken og spiller… Ja, lobbymusikk. Bagasjen min forsvinner til ukjente dimensjoner og en person i hvitt forsøker forgjeves lære seg navnet mitt mens han leder med mot innsjekken.

Allerede her viser de at de er av en annen klasse enn det vi er vant med i Norge. Brylkremen sitter som om den var svidd fast og mannen i desken står med brystkassen frem og stolt blikk. «Welcome to The Peninsula, Sir!» – det er noe med stolthet i service som virkelig imponerer.

Agenten fikk åpenbart provisjon på sell-up og klarte å få meg med på både større rom og Club Floor access. Han kjørte rett og slett en så voldsom salgspitch at jeg ble litt tatt ved sengen og sa ja. Etterpå følte jeg meg litt lurt, men ikke veldig. Det er uansett ok å sjekke ut hva som finnes første gangen. Tips til dere andre: Det større rommet kan dere droppe. Dere må gjerne forhandle Club Floor, men den var heller ikke så imponerende. Det er bedre å sitte i lobbyen (den er bare fantastisk). Så si «takk, nei takk».

Miguel fulgte meg så opp til rommet – 663 – og introduserte facilitetene. Det var et oppholdsrom, et soverom, gjestebad og et master bathroom med walk in closet og safe. Det fantes både dusj og badekar. Gratis vann var satt frem. En ting jeg savnet var kaffemaskin. Det kunne de svært gjerne hatt. Vannkoker duger ikke her, men det er kanskje en kulturell ting.

Det er også en velfylt minibar, men jeg var så trøtt at jeg måtte ta en times cowboystrekk før det bar ned til Coctail hour i Club Floor. De har gratis drinker og småretter mellom kl 18:00 og 20:00. Det var helt ok, men jeg forsvant ganske raskt ned i lobbyen og tok en suppe og en drink. Med dempet lys og live musikk var det en strålende opplevelse å bare være der. Jeg kunne sittet i timesvis.

De serverer mat og drinker i lobbyen. Det er også en dedikert bar og to dedikerte restauranter, som jeg ikke fikk tid til å prøve. Alle tre så imidlertid svært innbydende ut. Jeg har senere blitt fortalt at det var en stor tabbe å ikke besøke Salong Madam Ning (baren).

Etter en god natts søvn fikk jeg imidlertid god tid til å sjekke ut poolen. De har et stort uteområde som er beskyttet fra omverdenen med høye murer. Uteområdet rommer en liten bar, mye solplass og en diger pool.

Tilknyttet dette ligger også treningssenteret, som var riktig flott. Samt Spa og omkledningsrom der det finnes dusjer, håndklær og låsbare skap til eiendelene dine. Du får eventuelt også kjøpt badetøy om du glemte dette hjemme.

Konklusjon:

Nok et fabelaktig hotell. Verdensklasse, enkelt og greit. Nå har ikke jeg bodd på andre hotel i Manila, men om man skal sammenligne med de andre virkelige luksuskjedene rundt om så er nok Peninsula mer klassisk elegant enn for eksempel Ritz eller Four Seasons. Jeg tror aldri de slo opp ord som «contemporary» her. Om jeg skal velge ett ord, så er det GRAND – og da tenker jeg ikke på Rica hotellet i Oslo. Lobbyen fallt jeg pladask for, og var en av tingene jeg savnet på FS i Hong Kong.

En fordel med Filipinene er at kostnadsnivået gjør at det ikke er avskrekkende dyrt heller. Du får lett rom her for det samme som en natt på Oslo Plaza, og forskjellen fra 30 meters kø foran fatet med pulvereggerøre i Oslo til «Welcome to the Peninsula, Sir!» er verd hele flyreisen… Om du virkelig MÅ til Manila da. Det er jo ikke sikkert du må det, men så kan du prøve dem i en annen by istedenfor. Jeg vil anbefale det.

I likhet med Four Seasons har ikke The Peninsula noe bonusprogram.

Fnate