Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Som vi gledet oss til Bali. Øya minnet litt om Seychellene som vi besøkte i fjor, med vill natur, kritthvite strender og rikt dyreliv. Det kunne ikke slå feil.

Baksiden av medaljen

Turismen er viktig for Bali, og er ifølge snl.no en av øyas største inntektskilder. Og forbedret økonomi gir rom for utbygging og videre utbedring. Men jeg tror ikke uttrykket baksiden av medaljen har passet bedre noen gang.

For, vondt skal vondt fordrive? Forsøpling, enormt mange turister, heftig trafikk, dårlig dyrevelferd. «Hei, jeg er fra Norge, og der kildesorterer vi, kjører elbil og har kjæledyr i sofaen». Motpoler, kræsj, inkongruens, hjemlengsel.

Uheldige var vi også. En kraftig matforgiftning fra restauranten på et femstjerners hotell stjal en tredjedel av ferien. Tre jordskjelv med styrke opp mot 7 på Richters skala, med enorme ødeleggelser og dødsfall som følge på naboøya Lombok, ga en overhengende bekymring for om ferien i det hele tatt var gjennomførbar. Ved ett tilfelle våknet vi av at senga og de andre møblene på hotellrommet ristet, og vi hadde konstant klar en bag fylt med pass, solkrem og reserveklær i tilfelle vi måtte evakuere.

Naturkreftene får man jo ikke gjort noe med, og de skal heller ikke prege dette reisebrevet. Det verste var derfor å se hvordan turismen har spist seg inn i hver lille krik og krok av det som sikkert var et naturparadis.

Seminyak

Vi ville gi Bali en real sjanse, så for å se og oppleve mest mulig flyttet vi på oss fem ganger i løpet av rundt tre uker. Seminyak var først ut, og min opplevelse her var dessverre at dette var som en hvilken som helst travel feriedestinasjon. Vi hadde faktisk tenkt å leie både bil og scooter, men det la vi fort fra oss da vi kom frem! Jeg tror det hadde vært oppskriften på sykehusinnleggelse.

Høydepunktet på Seminyak var surfing, som Bali er veldig kjent for. For knappe 200 kroner fikk man en times instruksjon, og hadde surfebrettet til disposisjon i en time etterpå. Seminyak beach er visstnok en perfekt nybegynnerstrand, med langgrunnt vann og ulik størrelse på bølgene.

Vi bodde på Ping Hotel, som var veldig rimelig og helt ok for noen netter. Den beste frokosten fikk vi hos Warung Ladhu som lå rett i nærheten.

Inngjerdet 

Neste stopp var Uluwatu, og etter et par timer i intens trafikk og støy kom vi frem til et nybygd, femstjerners Radisson Blu-hotell. Vi fikk oppgradert rommet, og nøt to dager her, inngjerdet og skjermet fra støy og søppel. Disse dagene skulle vise seg å være de mest behagelige på hele turen. Les gjerne min hotellanmeldelse her.

Et trist syn

I løpet av dagene på Uluwatu besøkte vi Padang Padang beach, som dessverre også var veldig forurenset. Fiskegarn, isopor, brusflasker, metallsøppel, iblandet biter av korallrev, og flokker med ville aper. Jeg tenkte med skrekk på bilder jeg har sett av skilpadder og fisk som sitter fast i garn som aldri sliter. Hvor ble det av de fredfulle, rene strendene som jeg så på nettet? Her fikk man konsekvensene av måten vi lever på midt i fleisen.

Det gikk stadig mer opp for meg at Bali ikke var som Seychellene, naturens likheter til tross. Jeg har ikke skrevet et såpass negativt reisebrev før, men jeg føler min ærlige mening må komme frem.

I neste del av reisebrevet forteller jeg om dagene i Ubud, Gianyar og Nusa Dua.