Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Riding on top

Det er litt mytisk å reise i andre etasje på jumbo… Jeg får litt følelser av 70-talls glamour ihvertfall. Jeg ser for meg oransje plysseter, herrer med sigar og frekke blonde damer med krøller og bena i kors. Herremin, jeg skulle ønske jeg levde da.

Vel, jeg levde jo da, men jeg var aldeles ikke på tur med jumbojet. Det er jeg derimot nå. I dag sjekker jeg ut British Airways sin longhaul business class – Club World.

Verdens vakreste fly?

 Flight: BA0285

Rute: London (LHR) – San Fransisco (SFO)

Klasse: Club World

Sete: 62K (upper deck)

Om det er noen som klarer å gi følelsen av at det å fly langt er glamorøst – ja, så er det British Airways. Jeg vet ikke om det er en del av treningen eller om det bare «sitter i veggene» men man får følelsen fra man går ombord. – «Oh, sir. 62K, jolly good choice. It’s upstairs, but I’m pretty certain you know where it is» – Er første møte med personalet i det jeg går ombord og de, på nytt, sjekker boarding pass.

– «Welcome back dahlin» – sier damen med oppsatt hår og røde lepper i det jeg klatrer opp i andre etasje. Jo, British Airways kan det med å skape glamour. Ihvertfall for meg.

Før dere lurer på om jeg har blitt befølt eller fått betalt av BA kan jeg likesågodt avsløre det med en gang. BA er mitt førstevalg på langdistanse. Ferdig, der er det. Ute av sekken og fremme. Jeg har flydd dem et tonn ganger og i samtlige klasser. Business Class produktet har de valgt å kalle for Club World.

Opplevelsen vil til en viss grad avhenge av hvilket sete man velger. Om man velger et midtgangsete har man en ganske normal opplevelse. Man får med seg alt som foregår og sitter ute i kabinen. Velger man derimot vindussete er det litt anderledes. Da sitter du med ryggen mot kjøreretningen og har nesten din egen kabin. Ihvertfall om du kjører opp skilleveggen mellom deg og sidemann (noe det er helt akseptert å gjøre). Midtsetene i hovedkabinen (2-4-2 oppsett), egner seg greit til familier med småbarn, ettersom man der har sin egen, litt større, minikabin.

Personlig foretrekker jeg andre etasje. Der er seteplanen 2+2 og det føles litt… Litt ekstra. Setet på denne turen er det samme som alltid, for min del, 62K. Det er et nødutgangssete med «uendelig plass» forover. Man kan også komme ut av setet uten å måtte trampe over sidemann/kvinne. Det er ikke alene om dette. Generelt har alle de siste vindussetene før en galleyvegg denne muligheten. 62K er bare litt ekstra romslig.

Romslig sete med nesten 4 meter fra seterygg til seteryggen foran deg.

Alle setene har en skuff, som er ypperlig til teddybjørner, små elefanter eller hva enn du måtte ha med.

Hyggelig med skuff!

En annen liten bonusfordel med andre etasje på jumboen er skapene ved vinduet. Pga krummingen på skroget  er det en ganske stor seksjon i vinduskarmen med skuffer. Det er så vidt jeg vet samme sak på A380. Her har du god plass til håndbagasje, dyner, tøfler og annet stæsj. I tillegg gir det følelsen av at «suiten» din er litt større.

Før take off blir det servert drikke. Man har valget mellom champagne, vann eller juice. Ettersom jeg er på slanker’n droppet jeg juicen. Vann er jo selvfølgelig sunt, og champagne drikker jo supermodeller så det MÅ jo være slankende.

Vel oppe kommer kabinsjefen og håndhilser på gullmedlemmer. De har iPad’s med fakta om deg og kan komme med litt fun facts. Noen synes ikke om det, men jeg liker det godt. Noen er jo helt rå og leser seg opp på forhånd, slik at når de nærmer seg setet ditt utbryter de «Anders, how delightful to see you again«. Falskt, ja. Profft, ja. Etter dette deles det ut menyer, amenity kit og det taes opp bestillinger på mat.

Amenity kit er det vanlige: sokker, øyemaske, hudkrem og tannbørste. Hverken mer eller mindre enn hva som er vanlig. I tillegg er det lagt frem noise cancelling høretelefoner (som faktisk er av ok kvalitet), pute og dyneteppe.

Servering

De gjemmer ikke drikkevogna hos BA. Det skal de virkelig ha. Hele 3 ganger kom vognen med drikke før middag. På kortere turer (New York, Boston etc), kommer den bare 1 gang. Det ble nok en slankedrikk på meg. Gin&Tonic er obligatorisk i lufta. Sånn er det bare. Hos BA kan du forøvrig velge mellom Gordons og Tanqueray.

Tralallaaaaa

Deretter var det middagsservering. Det er en obligatorisk salat, som denne gangen var skrekkelig god, samt to valg av forrett. Det ene var noe krabbeting, mens jeg valgte middelhavssalat. Det var ikke rare salaten og den var strengt tatt ikke særlig god heller. Jeg spiste de tre munnfullene med bøffelmozzarella.

Til dette (og alt annet, egentlig) passet det greit med Tattinger (tettangsjeeeeer, må vite)

Til hovedrett pleier jeg oftest velge fisk, da det er greit for magen. Men siden jeg er på slanker’n klinte jeg denne gang til med biff. Og for en biff!!! Jeg er skikkelig kugutt (En kugutt i fra Strømmen her er jeg osv), og denne kua var bare nydelig. Rosa inni, mør og fin. Nydelig saus og en Fransk Bordeaux til. Brilliant.

La oss presentere: Dagros!

Etter hovedretten var det såklart dessert (som jeg hoppet over) samt kaffe og avec. Til dessert kunne man velge mellom ulike osteanretninger eller iskrem.

Setene i BA Club World går ned i 180 graders flat seng. De er riktig gode å sove i, og selv om dette sånn sett er en dagflight sov jeg nok 4-5 timer. Litt hjulpet av vin og champagne så klart.

Blir man sulten underveis er det en liten snacks buffét i første etasje, rett i bunn av trappen. Der finner du ulike typer drikke, sjokolade, potetgull og vin. Det er også et lite kjøleskap der, hvor det ligger ulike småmat. Både av den sunne typen og den usunne.

Filmutvalget er ok. Denne måneden, August, var nyhetene omtrent de samme som slippes i iTunes. Noen kommer dog litt i forkant, slik som Oblivion og White House Down. Jeg brukte ikke systemet denne gangen, utover «Moving Map». Men det skal legges til at skjermene og det generelle utvalget sårt behøver en oppgradering. Ihvertfall om man sammenligner med sandkasse-selskapene. Skjermkvaliteten er riktignok noe bedre på deres nye Boeing 777-300, 787 og A380. Ryktene vil ha det til at de andre flyene også oppgraderes gradvis.

Circa 1,5 timer før landing ble det servert et lett måltid. Diverse kaker, minisanwich og scones. Det beste her er scones med syltetøy og clotted cream (noen som vet hva det heter på Norsk må gjerne fortelle). Man tar scones’en og deler denne i to. Deretter smører man tjukt (!) på med syltetøy. Clotted cream skal oppå syltetøyet i like tjukt lag.

Har du ikke brukt alt syltetøyet og clotted cream’en på en scone har du jukset. Basta!

Deretter var det bare en rask innflyvning mot San Fransisco og landing. Ventet ca 10 minutter i passkontroll før jeg kom til en passkontrollør som faktisk tiltalte meg på Norsk. Han så ikke Norsk ut, så jeg ble noe satt ut. Men han var veldig hyggelig. Faktisk synes jeg immigration i USA får ufortjent mye pepper. Er man hyggelig og går køen i møte uten adrenalinet sprutende ut av øynene går det riktig fint.

Konklusjon:

Nå var jo ikke dette akkurat min første BA flight i Club World, men jeg synes de leverer jevnt på et høyt nivå. Det gir riktig god valuta for pengene. Av dem jeg har testet så langt er Club World det beste alternativet mellom Europa og USA. På turen tjente jeg 15385 miles hver vei, inkl connection fra Oslo (BA gir Silver og Golds 100% bonus miles), og 180 tier points.

Nå bærer det videre ut med UA First opp til Seattle. See Ya’

Anders