Bakgrunnen til denne turen startet etter hjemkomst fra IF-turen til Hong Kong i fjor høst. Madammen ble veldig, veldig misunnelig på både bobler og lunsj på Ozone. Så denne turen ble booket kun noen dager etter hjemkomst. Så det blir både bobler og lunsj denne gangen også. Og planer om å utforske Hong Kongs kulinariske arena... Hong Kong-kjøkkenet er en avart av det kantonesiske kjøkkenet - Hong Kong style. Her snakker vi ganske milde retter med stor fokus på ferske råvarer og urter. Standard lunsjmat er dim sum i ulike varianter, og en tur blant street food-stedene på Temple street nightmarked er obligatorisk. I tillegg holder den internasjonale restaurantarenaen en svært høy standard, og det mangler ikke på restauranter med både Michelin-stjerner og plasseringer på Asia Top 50, så her er det bokstavelig talt duket for gode smaksopplevelser. Opprinnelig ruting var via Bangkok og med Thai begge veier. Ikke så lenge før avgang så åpnet det seg 2 seter med LH til Beijing. Vi var ikke vanskelige å be, og fikk endret turen via Beijing og Tokyo før ankomst Hong Kong. En liten omvei er aldri feil ... Det ble en omfattende reiserute til OSL. Først litt buss, så litt t-bane og tilslutt flytoget. Loungen på flytogterminalen var lite befolket i dag ... Innsjekk tok litt tid da damen hadde litt trøbbel med omveien til Hong Kong, men med litt forklaring så fikk alt til å stemme. I sikkerhetskontrollen var det flere ansatte enn folk som skulle reise, så det gikk lynkjapt igjennom. Vi satte kursen mot OSL Premium loungen. Første gangen vi her her. Med 6 andre gjester i business-delen, så er det behagelig stille her. Store, myke sofaer, stilige stoler og mye plass. Utvalget av mat og drikke er ikke overveldende stort, men det som er her har nok en kvalitet som kanskje til og med er et lite hakk over SAS-loungen, i alle fall så lenge vi sitter her for oss selv. Madammen var godt fornøyd med et par-tre typer ost, litt frisk frukt og et glass med bobler, mens sjefen sjøl testet både ost og kjøttpålegg, og lot seg friste av vaffelfatet til dessert (selv om madammen nok rynket bittelitt på nesen av kombinasjonen rødvin og vaffel med syltetøy).
Skjønner ikke problemet. Kvinnfolk azz... (Du får hilse da.) God tur, dette blir spennende å følge, og da spesielt FRA-PEK i F, den satser jeg på selv i oktober.
Takker! Flyr MUC-PEK med A380. Så i går at det var 2 ledige på FRA-PEK med 747. Ringte Tallin, men hverken rad 1 eller de to setene i midten var ledige. Så da må vi ta til takke med A380
Riktig god tur. Det er mulig jeg er morgentrøtt enda, men hvorfor åpner Premiumdelen av Oslo loungen seg som mulighet med en *A billett?
Du får riktig god tur, AmEx får litt ekstra service spes. på ARN. Blitt glad i sånne kort med "edelmetaller"... Misunnelse er farlige greier
Avgangen til München ble 5 minutter forsinket, og vi så at det kom til å bli 5 minutter mindre tid i FCL. Noe måtte gjøres, men mer om det senere. Flighten er det ikke så mye å skrive om. De serverte kaviar med nogo attåt Men vi fikk selvfølgelig litt mat også. Da det er sesong for asparges, ble det servert asparges... Kanskje ikke den største og feiteste vi har sett, men likevel - hvit asparges! Servert med en urtedressing med små gulrotbiter for tekstur (ok, det var en antakelse - de gjorde i alle fall ikke underverker for smaken) og noen skiver med vanskelig identifiserbart grått kjøtt. Det siste hørtes åpenbart litt kjipt ut, men smaken var overraskende ok-ish. Nå er det selvfølgelig litt skummelt når man kommer sent ut fra startblokkene, men takk og pris, så var vi ved gate 7-8 minutter før oppsatt tid. Dagen reddet! I tillegg så tok det vel kun 3-4 minutter å gå før FCL skiltet åpenbarte seg.
Hvis det finnes en Gud for alt som smaker godt, så er hun definitivt vennlig innstilt til oss i dag. Helt tilfeldig har loungen besøk av en super sjefskokk i dag, Harald Wohlfahrt, som ellers regjerer Traube Tonbach i Schwarzwald. Her snakker vi 3-stjerners Michelin-restaurant. Og akkurat i dag har han altså valgt å bruke dagen på å lage mat for oss i førsteklasseloungen til Lufthansa i München. Og med det; special menu! Om vi har lyst til å spise her...? JAAAAA!!! Og en special Champagne til, sånn for å toppe det liksom.
Nei viste ikke om dette, så dette var en skikkelig suprise! (Vurderte i går å fly via FRA i stedet, men kan ikke si at man angrer på dette nå)
Regner med at dere lot grønnsaksrælet stå og spurte om en skive kneippbrød til kaviaren? Hvit asparges faktisk. LH imponerer i blant på matsiden Edit: Skaldyr espuma i FCL faktisk. Håper ikke dere er helt mette på asparges Edit Edit :Merker at den lettsaltede torsken som var på halv pris på Kiwi i dag ikke helt når opp....
Hvor god kan egentlig maten bli i en lounge? Den er jo ikke akkurat en restaurant, selv om den later som det innimellom? Svaret er: SÅ god! Etter en liten konferanse med kelneren gikk vi for hennes vinanbefalinger. Det vil si,vi klarte ikke helt å bestemme oss, så det ble både spesialboblene (Grand Siècle, for anledningen) OG et glass av rieslingen som stjernekokken hadde hatt med seg - Riesling Edition fra Harald Wohlfahrt. Vanskelig med alle disse valgene, gitt. Deretter kom det en liten oppmerksomhet fra kjøkkenet som IKKE stod på menyen, tre nydelige østers med hver sin smak. En hadde østersskum og kaviar, en hadde en mer asiatisk vri med både sitrus og soya, og den siste var ostegratinert. En helt perfekt start, og nydelig med champagnen. Som vanlig satt vi med følelsen at vi antakelig kunne spist slike hele måltidet uten å savne noe - og som vanlig hadde vi tatt feil... For deretter kom lubne, fine biter av hummer som var akkurat passe varmebehandlet. Den største biten var plassert på en god porsjon ananas- og mangochutney, som var akkurat passe - ikke indisk-sterk, og verken for syrlig eller for søt. Med på tallerkenen var også et par biter bakt ananas og et himmelsk skalldyrskum, og en stripe med noe sprøtt (og denne gangen funket trikset upåklagelig, både med tanke på tekstur og smak). Rieslingen satt som et skudd til denne! Deretter fulgte hovedretten - nydelig kalvefilet som var så mør at den kunne spises med skje, om man ville. Kniv var kun nødvendig for å styre og dytte. Denne ble servert på hummus og kikerter, med shimeji-sopp, et lite flak parmesankjeks og en gnocchi som var så fluffy at den var nesten usannsynlig. Med på tallerkenen var også en bit med litt mørkere kalvekjøtt, som antakelig må ha kjedet seg i hjel i minst et døgn i sous vide før den havnet på tallerkenen, og en nydelig, skybasert saus. Ettersom kjøttet var så lyst, valgte madammen å satse på mer riesling, men nå måtte sjefen sjøl ha litt rødvin - en Impossible, en sørafrikansk vin som var en blanding av pinot noir og schiraz. Slett ikke verst, den heller! Vi er jo normalt ikke de mest entusiastiske dessertmenneskene, men denne desserten var både god og morsom å spise. En bringebæris som åpenbart var hjemmelaget, sammen med små syltetøyøyer av bringebær og rabarbra toppet med verdens minste pikekyss, og en håndfull friske jordbær og bringebær. Og en hvit sjokoladekaketing som smakte akkurat sånn som du ønsker at småkaker med hvit sjokolade skulle smake (men som de sjeldent gjør). Farlig godt! Og selvfølgelig klarte vi ikke å holde oss unna osten i buffeten, heller. Bare litt........ First class loungen til Lufthansa i München er - ikke overraskende - veldig lekker. Pene og komfortable stoler, bruk av skillevegger og romdelere som gir akkurat passe privatliv, og utsikt over flyplassen gjennom store panoramavinduer. Vi så kanskje ikke selve rullebanen, men kunne gjentatte ganger nyte synet av fly som tok av - i parallell fra to rullebaner. For ikke å glemme det å følge med på flyene ved gate, og Marshall som kjørte omkring. Det er til og med en liten terrasse for de som gjerne vil ha frisk luft! Betjeningen var bortimot allestedsnærværende, og kom stadig innom og passet på at vi hadde det bra. Og plasserte ut flasker med godteri og nøtter, fat med konfekt, karafler med isvann og frukt. Alt i alt fungerte det som veldig dekorative elementer - litt som å komme tuslende inn i et interiørmagasin. Det var også nok kontorplasser i egne avlukker for den som skulle jobbe eller snakke litt i telefonen, og soverom for den som måtte trenge en time eller to på øyet før ferden videre. Og selvfølgelig dusjer, og til og med fullstendige baderom med badekar og det meste - vi måtte jo teste - og skaffe oss hver vår badeand. Bronsefarget, og litt mindre enn de vi hadde fra Frankfurt i fjor... Baderommene var for øvrig godt og vel like store som det vi har hjemme, om ikke større. Restauranten var plassert i enden av loungen, med komfortable stoler (som riktignok knirket litt, ettersom ryggen var fleksibel) og bord med hvite duker. Da vi kom så langt fant vi oss et bord rett ved vinduet, og dermed var underholdningen også sikret. Innerst i lokalet var buffeten - som denne gangen fikk stå i fred, i alle fall bortsett fra osten - og som vanlig var det et fristende utvalg som var presentert der. Småretter med reker og småfisk, skinke, asparges, tunfisk, oliven, blekksprut, flere typer brød og et vakkert lite utvalg sushi og maki, for å nevne noe. Også osten, da. En fast type man kunne slave av tynne flak av, og en osteklokke med et par-tre typer godt moden ost - både blåmuggost, hvitmuggost og en nydelig, men uidentifisert kumelksost som nesten rant utover tallerkenen. Tja, hva skal man si? 12/10 would go again... Nå venter D-AIMB på oss, og skal frakte oss til Beijing.
