1 CT og 8 flyvninger tar meg jorden rundt

Tenkte å skrive et lite reisebrev om mine opplevelser på min pågående tur. Jeg er ikke alltid så god på å formulere meg, men jeg prøver allikevel
Formålet med turen er hovedsakelig sol og varme. Har egentlig ingen store planer i Bangkok utenom å slappe av og ta ting litt som det kommer. Jeg dropper derfor å skrive om selve oppholdet.


Hvordan turen ble til
Sett bort fra noen utenlandsturer så var trolig forrige sommer den kjipeste jeg noen gang har opplevd i løpet av mine snart 30 år, kombiner dette med en kjip vinter og resultatet er meg som på en regntung dag lettere irritert drar opp macen og begynner å rote rundt på awardfares.

Det var ikke så veldig vanskelig å finne utreisen som ble BGO-FRA-ZRH-NRT-BKK.

Bestilte denne umiddelbart uten noen som helst plan for retur da jeg ikke fant noe fornuftig på daværende tidspunkt.


Jeg har vel uttrykt litt irritasjon her inne over prosessen med å finne retur. Det ble mye frem og tilbake, bookinger som ikke gikk gjennom, sas som skulle sende meg BKK-DEL-GOI-LHR med air india og kjipe layovers. Ellers takk, jeg tar nok saken i egne hender.
Hva gjør man når man ikke finner noe vestover? Ser mot øst. Klarte tilslutt å finne en måte å komme meg ut fra BKK, ruten ble da BKK-SIN-HND-ORD-CPH, egen booking siste rest da jeg allerede har 8 legs. Hadde egentlig united til FRA på siste leg, men byttet til CPH med SK slik at jeg får en hel dag med sightseeing i Chicago. Det er også bedre tilgjengelighet på CPH-BGO videre.

Ellers?
Med en reiserute jeg er meget fornøyd med var turen fortsatt ikke bankers. Det ordinære passet mitt skulle avgårde på egotrip for visumbehandling til en annen reise. Ville dette gå da? Joda, med god dokumentasjon fra arbeidsgiver og leveringstid på kun 4 virkedager kom det ekstra passet mitt nesten en uke før avreise. Da var det bare å søke ESTA for transit i statene, denne ble godkjent på ca. 30 minutt.

Hva nå? Tett opp mot avreise var jeg bortreist på jobb med ingen plan for når jeg skulle hjem, jeg kom meg tilslutt hjem fra jobb samme dag som jeg reiste til Flesland for å tilbringe natten på hotell før 06.00 til FRA.
Fortsettelse følger…

 

Endelig er reisen i gang
Etter ankomst Flesland med «Flybanen» går jeg bort til Scandic Flesland for natten.

Å bli oppgradert til master suite er hyggelig, men dessverre ingen kur mot å stå opp 04.00. Kjip tid å stå opp på, men mulig fordel for å få seg litt søvn på flyene?



Innsjekk på BGO gikk smertefritt, akkurat i det jeg kom ble litt av køen til economy vinket over til business/first/gold, ingen problem. Economy ble ledig først og trillekofferten reiste avgårde med sine 2 priority tagger.
Security? Kjapt og smertefritt. Det er sjeldent kø på BGO sin fast track.

Jeg blir ventende i ca et kvarter før loungen åpner dørene. Ikke interessert i så mye mer enn en kaffe, litt vann og en god sitteplass så tidlig på morningen. LH Business gir tilgang her.



Av de 3 morgenflyene på BGO utland til CPH, FRA og AMS er vi sist i gang med boarding.

Har ikke særlig dårlig tid med å komme meg på flyet så jeg dropper priority boarding, vel ombord setter jeg meg i 1A og observerer at vi kun er 2 PAX fordelt på 4 rader.

Litt venting til før det endelig er pushback.

Jeg lar meg ikke stresse lett, men kjenner allikevel på en indre ro i det vi raser nedover rullebanen og tar av mot Frankfurt.


Litt etter takeoff går setelyset av og jeg hører romsteringen i galley begynner.

Jeg er fortsatt ikke særlig sulten i det klokken er ca. 06.30 på morningen, men klarer uansett å trykke i meg litt mat.

Dagens frokost består av et rundstykke som gjerne kunne vært litt større, sammen med det kommer det litt skinke, salami, syltetøy, ost og en croissant.


Flyet er forresten en A319. Blir ikke bussgate da vel? Joda, fremme i FRA stopper vi på remote. Jeg sukker litt for meg selv der jeg sitter uten verken HON eller billett i F.

Kjapt ut av flyet og på plass i bussen. Da er det bare å vente på resten….

 

Kult!

 

Og der var jeg på FRA..
Neste gate er A26, passer egentlig helt perfekt for Panorama lounge som ligger like ved. Blir senere byttet til A18 uten at det er et problem, kun noen få ekstra minutt å gå.

Ganske fullt i panorama, jeg blir sittende ved avisene og får derfor en del trafikk rundt meg.

Her konsumeres kun en kaffe da jeg er stapmett etter den lille frokosten til LH. Ellers kunne jeg observere eggerøre, pølser og bønner. Absolutt verdig en god frokost for de som ønsker det.

Når jeg reiser så bruker jeg flightradar og nettsider for å holde meg oppdatert. Allerede en halvtime før boarding la jeg merke til at mitt neste fly er forsinket inn fra Praha.

Dette klarer ikke LH å melde ifra om, så jeg turer for sikkerhets skyld til gate ved oppsatt boarding. Til ingen overraskelse opplyses det først når boarding skulle startet om at det blir en forsinkelse.

Dette visste de for lenge siden, men det opplyses vel ikke om for å få passasjerene til gate.


FRA-ZRH
…foregår i en A320. Lite spennende på denne turen på ca. 50 minutt som blir min siste i europeisk business. Etter dette blir alle 6 resterende flyvninger i skikkelig business. Trolig pga kort flytid så fremstår CC som litt stresset. Tar nok en kaffe og litt vann samtidig som jeg nyter utsikten. Fortsettelse i skikkelig business kommer i neste innlegg!

 

Zürich flughafen
Når vi ankommer ZRH får vi heldigvis en gate. Jeg ønsker å utnytte så mye tid som mulig i senator på non-schengen, så jeg trasker avgårde. Automatisk passkontroll går fort, 2 minutters venting på toget og der var jeg plutselig på rett terminal. Herlig. Observerer gaten min på tur mot loungen, da vet jeg hvor langt jeg har å gå til boarding. Opp trappene, kjapp sjekk av boardingkort og jeg blir sendt til høyre inn i senator.

Fortsatt stappmett etter den lille frokosten på BGO-FRA er det kun litt drikke som frister. Passer fint da det er ganske fullt i hele loungen utenom whiskey baren. Finner meg en behagelig sofa og går til baren for å bestille. Jeg spør om champagne og Observerer «duval leroy» på flasken bartenderen drar frem. Meget hyggelig betjening her, var jeg tom så kom de nærmest springende med spørsmål om jeg ikke ville ha mer. Det blir noen glass her samtidig som jeg nyter utsikten mot rullebanen.



LX160 ZRH-NRT
Etter en god time i en fin lounge nærmer det seg boarding. Med litt innabords og en god opplevelse rikere setter jeg fornøyd kursen mot gate. Her blir det sjekk av pass og hun ønsker også koronasertifikat. Samtidig som jeg finner frem sertifikatet på telefon nevner jeg at dette ikke er nødvendig for transit i Japan, hun sier seg enig, men vil se det allikevel. Sjekk utført og jeg får stempel på boarding pass.

Blir stående i kø og vente en stund på boarding da dette flyet også er forsinket. Køen strekker seg et stykke ut i terminalen og det hele blir litt irriterende da det konstant strømmer folk gjennom køen. La gå, jeg tar en tur på toalettet og når jeg er tilbake så er boarding i gang.



Vel inne i flyet og godt plassert på 7A tar det ikke lang tid før noen kommer å tar jakken min, deretter tar det ikke lang tid før det tilbys drikke.


….Og litt etter det igjen kommer et skjema hvor vi krysser av for frokost sammen med menyen for flyvningen.

Ca. 13.20 tar vi av 20 minutter etter oppsatt tid.

Setebelteskiltet står ikke avslått lenge før betjeningen kommer rundt og byr på drikke.

De er forresten veldig frempå, hyggelige og jeg blir tiltalt med etternavn «Mr.Flyrlavt»

….Og med forretten starter dessverre skuffelsen. Maten.

Valget stod mellom marinert tunfisk og noe vegetar som jeg ikke husker. Jeg er ikke fan av noen av delene, men gikk for tunfisk som ikke falt særlig i smak for min del. Mulig dette hadde vært helt fantastisk for noen andre.

Deretter gikk jeg for kalv til hovedrett, her må noen ha mistet både salt og pepperbørse før de glemte at de lagde mat. Altfor godt stekt og i tillegg en smak som er sterkt preget av salt og pepper. Ikke særlig imponert, hadde det ikke vært for at jeg var begynt å bli sulten igjen er jeg usikker på om jeg hadde spist opp. Til dessert kom det en eller annen kake som var helt ok.


Videre ville jeg ha litt å drikke, i menyen opplyses det ikke om annet enn øl, vin og champagne, men om du spør så får du både GT, whiskey og sikkert diverse annet også.

Litt om selve setet
7A er tronesete og er helt fremst i hovedkabinen for business. Det er komfortabelt å sitte i og med mine 2 lengdemeter skal jeg langt ned før jeg treffer veggen i enden av fotbrønnen. Lite irritasjonsmoment her er at setekontrollen ligger akkurat der jeg har min høyre albue, fort gjort å komme borti.

Når det kommer til søvn så ble det dessverre ikke så mye, som nevnt tidligere i innlegget så representerer jeg så absolutt ikke en gjenomsnittelig person. For min del ble det litt for trangt til å finne en komfortabel liggeposisjon, det ble 2-3 timer søvn før jeg våknet av turbulens og barneskrik. Neste gang går jeg nok heller for å sitte ved vindu i en toseter. Med avgang 13 og ankomst 02 Norsk tid er det uansett ikke optimale tider å få seg litt søvn på.
Konklusjon: Behagelig sete å slappe av i, men for meg blir det litt vel trangt å sove i.



Noen timer før landing dukket frokosten opp. Fikk ikke det jeg hadde krysset av for, men tar det jeg får og satser på at ANA sin lounge kan by på litt bedre matopplevelser.
Fortsettelse følger på NRT!

 

Tokyo NRT og ANA sin lounge
Avgårde bortover terminalen med resten kommer jeg til et skille hvor connecting flights går til høyre. Jeg blir den eneste som tar til høyre her. Etter noen meter til havner jeg i en sikkerhetskontroll. Ikke at jeg trenger det, men her har de fast track og den benyttes bare fordi jeg kan.
Kanskje jeg sparte noen få meter her?
Kjapt gjennom og måtte aldri vise skjema for deklarasjon som swiss sitt CC mente at jeg MÅTTE ha til tross for transit, heller ingen spørsmål om det andre skjema som de faktisk sa jeg ikke trengte.

Inne på terminalen finner jeg en oversikt, ANA sin lounge rett i nærheten? Perfekt. Bortover i terminalen og ned en rulletrapp som tar meg til samme nivå som tarmac blir jeg møtt av et skilt som sier at de ikke åpner før 13.00?! Sulten, trøtt og skuffet snur jeg og tar rulletrappen opp igjen. Gjør litt mer research og det viser seg at ANA har en annen lounge heeeeelt i andre enden av terminalen som i tillegg er rett ved gate for avgang til BKK. I gledesrus og full av forventninger beveger jeg meg gjennom flyplassen. Det er forresten ganske dødt på store deler av flyplassen, stengte/nedlagte butikker og så og si alle bruker maske. Føles litt som at jeg har reist tilbake i tid.

Endelig fremme ved loungen på sør som ligger ved gate 52/53 ish går jeg opp rulletrappen og gjennom noen skyvedører. ANA lounge går til venstre og ANA suite tar til høyre. Jeg går til venstre.

Ganske lite folk i det jeg kommer inn, men det er allikevel mange ansatte som springer rundt og sørger for at alt er så bra som det kan være. Sulten som fy etter flyvningen med swiss trasker jeg bort til buffeten. Jeg har forstått det slik at det alltid serveres det samme, fritert kylling, nudler med svinekjøtt og noe vegetar.
I tillegg har alle bord QR hvor man får opp en meny for å bestille mat. Legger ved menyen her:


For min del ble det fritert kylling og pommes frites, dette var en stor opptur etter nattens skuffelse med Swiss.

Matmessig så er det ellers litt diverse salat, suppe, bakervarer og snacks.

Fortsatt tidlig på dagen når jeg ankom så det ble i første omgang cola, vann og kaffe.

Etter noen timer følte jeg meg klar for en øl og det er en stilig prosess her. Først henter man ølglass som står i et kjøleskap, man setter det deretter under tappekran og trykker på en knapp. Ølglasset helles bakover og tappingen starter, når det er fyllt opp så vendes det tilbake i oppreist posisjon og får en liten dæsj skum på toppen. Gøy å se på!

Ellers har de litt diverse utvalg av både lokale og litt mer kjente internasjonale drikkevarer.

Behovet for en dusj var tilstede etter en lang flytur. De har en skjerm hvor man trykker inn landskode og mobilnummer for så og få bekreftelse på sms. Men i ANA sin lounge så eksisterer tydeligvis ikke Norge så jeg fikk aldri gjort dette slik det skal gjøres. Gikk til resepsjon og spurte der, hun kom nesten springende for å hjelpe (for en service de har her), når det gikk opp for hun at de faktisk har glemt å inkludere Norge sin landskode fikk jeg beskjed om å henvende meg direkte til resepsjonen ved dusjene. De prøvde på ny å finne Norge. Både Sverige, Danmark og Finland ble foreslått Det kan umulig være nordmenn ofte innom denne loungen? Eller er vi bare dårlige på å benytte dusj når vi kan? Siden det uansett ikke var noe ventetid ga de meg bare nøkkel til dusjen.

Det gjorde godt med en dusj og litt bytte av klær.



Nå er det på tide med enda en øl til utsikten mot rullebanen og mange selskap jeg vanligvis ikke ser. Etter en hel haug med dreamlinere dukket etterhvert en av ANA sine A380 opp også.

Timene går og det begynner for alvor å fylle seg opp i loungen, så mye at de åpner den andre halvdelen. Jeg sjekker departures på flightradar og kan se at det er flere avganger longhaul de kommende timene, gir mening.


Generelt inntrykk av loungen? Meget bra. Det er rent og ryddig, behagelige sitteplasser med muligheten for å lade på alle sammen, fin utsikt og er det tomt for mat rekker man såvidt å si påfyll før det kommer, og det oppsummerer ANA sine arbeidere godt. Ekstremt serviceinnstilte.

Skal jeg klage på noe så får det bli wifi som ble litt treigt og ramlet innimellom ut etterhvert som loungen fylte seg opp.
Beklager at jeg ikke har flere bilder, det gikk litt i glemmeboken og etterhvert ble det så folksomt rundt meg at kamera ble liggende.

 

Knallbra reisebrev! Verken tekst eller bilder står tilbake fra noe av det vi andre lirer av oss her inne

 

Hyggelig å høre da jeg legger litt innsats i å gjøre dette til komfortabel lesing

 

+1 helt enig!

 

Takk for at du deler Herlige betraktninger.

 

Ryktene sier at vi Nordmenn bare besøker suiteloungen. Der blir du hentet når dusjen er klar og fulgt til døren. Men vet de har sånn automat der også.

Dette blir nok fikset, ellers får vi sende en e-post til kundeservice.

 

Og blir vel +3 jeg da som hygger med tekst og bilder.

 

Onwards! NH805 til BKK
Litt forsinkelser her også. Ved boarding er jeg i gruppe 2 bak ANA sine super elite diamond flyers eller hva enn det er de kaller det for.

Allerede ved booking for 2 uker siden var alle vindussetene tatt, jeg har fulgt en del med opp mot avreise, men det ble aldri noe ledig og jeg sitter derfor på innersete 8E i midten på denne flyvningen. Såvidt jeg kan se er det helt fullt i business. Låner bilde fra ANA sin nettside da jeg ikke tok bilde av setet:

På plass i setet kommer det etterhvert en hyggelig dame fra crew og hilser på meg. Her får jeg også spørsmål om jeg ikke har munnbind. Straks dukker det opp champagne som serveres i plast.

Enda mer venting….Narita airspace restrictions et eller annet…

Jeg er ganske trøtt og vil egentlig bare holde ut denne flighten slik at jeg kan gå rett til køys og komme inn i rett døgnrytme ved ankomst som er satt opp til 00.05.

Etterhvert skubbes vi bakover og noen minutter senere raser vi nedover rullebanen i en komfortabel dreamliner. Lydmessig er dette noe helt annet enn Widerøe sine maskiner som jeg vanligvis turer rundt i.

Pga turbulens vil kapteinen vente litt lengre enn normalt med setebelteskiltet, etterhvert er det av og serveringen kan begynne.
Jeg gikk for den internasjonale menyen, forretten jeg ikke tar igjen navnet på:


Og for hovedrett gikk jeg for beef hamburger steak.
Til dessert ble det en slags sjokolademousse(?)
ANA gruser Swiss på mat.
Videre er de veldig oppmerksomme og fyller på med hva enn det skulle være.
Roen har for alvor senket seg i kabin og flytype kombinert med fredelige passasjerer gjør det hele til en behagelig opplevelse.
Jeg lener meg tilbake og setter på litt musikk samtidig som jeg sipper på litt diverse drikkevarer.
Tiden går overraskende fort på denne flyvningen som tar 7 timer og 25 minutt.

Mulig det hadde gått litt lang tid siden forrige bestilling? Plutselig får jeg spørsmål om jeg ikke ville ha noe mer? Det var jo tross alt hele 2 timer til landing.
Joda, hvorfor ikke.
Jeg går for en GT og purser bringer uoppfordret litt chips til meg i samme slengen.

Etterhvert ankommer vi BKK og alle super elite diamond flyers freser avgårde fra gate i golfbiler. Jeg setter litt pris på gåturen etter mye sitting det siste døgnet, jeg kommer vel til båndet før bagasjen uansett?

Spent på om bagasjen hadde blitt med hele turen…etter muligens 40-50 bagger med priority kan jeg endelig skimte en mørkeblå samsonite. Tydelig at priority faktisk fungerer som det skal her i Asia.

Da var alt klart for å ture gjennom customs og finne nærmeste taxi. På veien ut finner jeg en sjappe som gir meg et lokalt sim-kort. Det føles godt å putte mitt norske sim-kort i lommen, skal noen ha tak i meg får de ty til mail, messenger eller whatsapp. Nå skal jeg nyte sol og varme i 10 dager.


På nåværende tidspunkt er jeg allerede på dag 4 her i Bangkok. Returen starter Mandag og inkluderer det som trolig blir høydepunktet på denne reisen, nesten 12 timer i The Room skal nytes på HND-ORD.
Takk for følge så langt!

 

Herlig lesing dette

 

BKK
Jeg ville egentlig ikke hjem så tidlig, men det var ikke akkurat god tilgjengelighet ut fra BKK denne uken. En reiserute med diverse produkter gjør opp for tidlig retur. Tuk-tuk og scootere byttes nå ut med (forhåpentligvis) behagelige flyseter.

Etter innsjekk, security og passkontroll rekker jeg såvidt å tenke «lounge» før jeg møtes av inngangen


Ganske tomt i det jeg kommer og utvalget virker litt skralt både på mat og drikke.

Jeg går for litt roast beef og ris som smaker greit. Det er for tidlig på dagen enda, men av ren interesse sjekker jeg drikkeutvalget. Finner ingenting annet enn ølbokser. Har de virkelig ikke noe annet? Alt i alt en helt ok lounge, men kanskje litt skuffet da dette er thai sin hub.


Men det skal da være plenty av andre muligheter her? På tide å dra på en liten safari.

Det er godt skiltet for lounge her, det liker jeg.

Total reisetid vil bli på 55 timer fra min første flyvning til jeg lander på BGO. Greit å dusje når man kan, neste stopp blir derfor EVA sin lounge.

Her kan de umiddelbart by på ledig dusj. Etterpå nytes en kopp kaffe til en litt mer spennende utsikt enn Thai kunne by på.

Her også er det litt diverse mat, på drikke er de derimot litt bedre enn thai med litt diverse sterkere saker. Men, fortsatt litt tidlig. Singapore sin lounge er neste sted av interesse.

Førsteinntrykket av SilverKris er bra. Fredelig, godt med plass og stort utvalg av mat og drikke. Her har de også egen bartender. Denne loungen får thai sin lounge til å se ut som en avrusningsklinikk.
Setter meg godt til rette og venter på at TG409 skal fly meg til Singapore om noen timer.

Etterhvert frister det med beef panang og litt yem rice(?)


Og deretter blir det en tur i baren for litt champagne

Jeg gjør litt mer research rundt andre lounger. Lander på at dette trolig er det beste alternativet så jeg blir værende her frem til avgang.

 

Til høyre når du kommer ned rulletrappen er det en bar. Der har de masse forskjellig. Iallfall da jeg var der for et par uker siden. EVA sin lounge testet jeg ikke, men det ser ut til at jeg burde gjort det. Thai sin var ganske trist..

 

Hmm, jeg ble sendt rett til venstre så da ble det til at jeg holdt meg der. Angrer uansett ikke på at jeg tilslutt endte opp i SilverKris

 

Det var åpent på begge sider, i følge han jeg pratet med. Og jeg spurte hvilken side som var best, og det var til høyre. Mye mennesker uansett da.

 

God tur hjem!