7 dager, 6 flytyper, 5 flyplasser, 4 flyprodusentener, 3 flyselskaper, 2 klasser, 1 allianse

Er i ferd med å starte en, for meg, heseblesende reiseuke med kombo av jobb og fritidsreiser, og tenkte å bruke tiden inniblant alt til noen observasjoner om flytyper, flyplasser, lounger og produkter osv.

Planen er som følger:

OSL-BLL - SAS (Plus), CRJ900​

- to netter på Lalandiresort ved Legoland

BLL-OSL - SAS (Plus), ATR 72​

- en natt på Radison OSL

OSL-BRU - Brussels Air (eco), Airbus A319
BRU-MAD - Brussels Air (eco), Airbus A320​

- tre netter på NH Collection Eurobuilding

MAD-ZRH - Swiss (eco), Bombardier CS100 (A220)
ZRH-OSL - Swiss (eco). Boeing 737-800​

Altså intet fancy eller høy champagnefaktor, men muligens jeg får sneket meg inn på en Lounge eller to underveis for å teste fasilitetene.

Mest spent er jeg på å teste A220 (Bombardier CSeries) som jeg aldri har fløyet før, tror også dette blir første gang i en ATR72, men mulig jeg husker feil her, da disse har vært i omløp en god stund.

 

God tur.

Dette låter bra...Dette skal vi følge med på! Forventer både legoland besøk og bobler. GOD TUR

 

Her blir det tydeligvis mye flyvning for poengene. Ca over Ålborg og ti minutter før landing BLL kommer Captain speaking på høyttaleren og forteller at han har lagt kursen mot venstre og tilbake til OSL.


Hit, men ikke lenger!

Grunnen var at de hadde hørt et kjipt dunk i nesehjulet ved take-off og det ikke var noen som kunne se på og eventuelt fikse problemet i Billund.

Så da var det bare å sit back and enjoy the flight litt lenger, samt sørge for at en fikk litt mer i glasset for returen...

Litt skeptisk til hva som er status når vi får beskjed om at vi vil bli møtt av service mann og “hopefully he will be able to change the tire or fix it quick”, tar det ikke mer tid å skifte hjul på et fly?

Så da er en tilbake på OSL og håper de får fikset hjulet, og at ikke drikkevoga går tom

 

Vel her sitter en og venter, så kan jo fullføre skriveriene om min eneste OSL-OSL flight så langt.

Stappfullt flytog ut til OSL på fredag ettermiddag. Men vi kom heldigvis på før OSlo S og fikk sitte.

Innsjekk gikk etter normalen, bortsett fra at det ikke funket å få boardingpass i appen, mulig det skyldes at ruten betjenes av CityJet?

Vi kuttet den verste køen i sikkerhet ved å gå gjennom famileslusen. I retrospekt tror jeg vi skulle gått på fast-track i stedet selv om køen der var lutt lenger. Tipper det går kjappere pr pax gjennom der, men inne dårlig tid so no stress.

En liten matbit og en pils i loungen hadde vi også tid til. Med så, ca tretti minutter før avgang så jeg tilfeldigvis «Gate closing» på skjermen, WTF, plutselig mer stress en vanlig. Fikk rasket med familien i hurtig gange bort til gate. For anledningen buss-gate. Damen i skranken pinlig klar over hvem vi var der vi kom i kappgang og kunne hilse oss med navn alt 20 meter før vi var fremme. Selv om dette er første gang jeg har blitt tiltalt med etternavn på en skandinavisk flight er jeg litt usikker på om dette var ett pluss i denne settingen.

Klar for avgang sto en stappfull buss, med en haug av folk som trolig også var klare over at de bare ventet på noen siste etternølere. Med fårete smil fikk vi skviset oss ombord, og bussen putret oss bort til Widerøes område i bånn av innenlandsterminalen hvor CRJ900’en fra CityJet venter.

Priority boarding funket bra omvendt i dette tilfellet, siden vi var sist på bussen kom vi oss først på flyet, så all happy again.

Med oppsatt avgang 16:45 er det ikke dårlig å være i luften alt 16:47. Et kvarter senere ble vi servert av smilende og hyggelig CC. Hoppet over polarrullen og gikk for en IPA og litt nøtter.

Med andre ord alt vel, inntil vi måtte vende rundt og fly tilbake til OSL. Ankomst 18:05, som om noe positivt skal sies er godt over to døgn før forventet ankomst.

Blir spennende å se om eller når vi kommer oss til Billund!

 

Viser seg at vi faktisk skal bytte hjul, tar ca en halvtime på en CRJ900 har jeg lært, så da er det bare å vente litt så er vi forhåpentligvis på vei.

Fikk beskjed om at vi nå må sitte, og sitte stille siden flyet «now is on stilts”!

 

Av med sikkerhetsbeltet, nå skal det fylles opp tanker igjen, ser ut som det blir Legoland!

 

Må huske på å ta en lego selfie. Legoland bringer tilbake mange gode barndoms minner... blir en tur ditt ila 2020, riktignok for barnas skyld

 

Ja, her venter vi spent på Flying Eagle i morgen, dog med sterke ønsker om å tilbringe mye tid i poolen på lalandia også, blir vel litt av begge deler

 

Runde to, avgang ca 19:05. Vi fikk heldigvis raskt påfyll av drikke og snack. CC fortsatt vennlige og smilende til tross for at en slik forsinkelse sikkert er vel så kjip for dem som for Legolandpassasjerer.


Påfyll av fuel for forsøk nummer to, noen som vet om «2568» på tavla er liter?

For å oppsummere flyopplevelser i dag. Definitivt lengste flyturen jeg har hatt mellom Norge og Danmark. Innpå fire timer i setet på en CRJ blir i meste laget.

Bra crew på flighten som holdt humøret oppe, og ikke minst snakket beroligende til engstelige passasjerer som lurte på hva som skjedde.


Denmark, I presume?

Jeg har også lært at man fint kan bytte dekk på fly med alle ombord på en halvtime, såfremt ikke alle hopper rundt.


Og slik ble endelig rute på kartet

 

Er nok kilo fuel som telles på tavla. Da er det fast energimengde og det trengs ikke ta hensyn til temperaturen.

 

Fremme i Billund en del timer etter planen. Bagasjen kom raskt og vi hoppet inn i en taxi i regnet.

Slitne og forvirrete ba vi om å bli kjørt til Lalandia resort. Jeg hadde tydeligvis ikke lest info på hotels.com altfor nøye ved booking. Men heldigvis kunne sjåføren fortelle om hvor gigantisk stedet var, slik at han ble stående utenfor resepsjonen mens jeg løp inn for å få nøkkel. Siden vi var sent ute var det ingen sted å sjekke inn, men etter å ha knotet rundt og spurt ble jeg guidet til bowlingbanen hvor en av de ansatte kunne hjelpe.

Nok en gang, ikke lest info godt nok, sengetøy ikke inkludert, argh! Hva er greia med dette, kan en ikke i det minste få et klart valg ved booking og betale for at det er klart på rommet? Utrolig lite inspirerende å måtte re opp en haug med senger når man ankommer.

Huset vi fikk lå en god kjøretur ut i gokk fra den gigantiske resepsjonen/fellesområdet/ tacky fake landsby. Når vi endelig fikk stabla oss og bagasje inn høljet det og det var uaktuelt å gå ti minutter tilbake for mat. Så ble å legge seg sultne. Forresten utrolig at en så jævla svær resort med mer enn en håndfull spisesteder ikke kan ha minst en dude på moped som kjører ut mat til husene, argh igjen!


Stue


Stue


Ett av soverommene

Vel i hus fikk ungene mental lock down grunnet manglende WIFI. Fikk opp en haug med nett med kryptiske nummererte navn, men uansett hvilke kode vi prøve var det feil. Ingen info på skrivet vi fikk utdelt om hvordan en skulle ordne dette heller. Etter ti minutter med munter pausemusikk på telefonen fikk vi tak i en fyr som kunne fortelle at det var en plakett som hang på kjøkkenet med nettverksnavn og kode. Vel det var jo selvsagt, arrrrgh!

Huset på Lalandia resort var forøvrig greit nok og passe stort for en familie på fire. Temmelig spartansk innredet med litt for mye brakkepreg for min smak. Stort minus for ikke å ha noe utrustning, dvs ikke såpe engang på badet, burde ikke være så mye å forlange mener jeg.

 

Nei, nå får vi virkelig håpe dette går deres vei snart. Dessverre totalt kjent med alt du nevner! Det er ikke akkurat et 5* resort man ankommer

 

Det er liter på bilen, vekt stilles inn på inntaket i flyet

 

Litt slitne etter gårsdagens strabaser tok det litt tid å samle krefter for dagen foran oss. Når vi endelig kom oss avgårde på morgenen klarte vi å lokalisere retningen tilbake mot hovedhangaren i Lalandia konseptet. Vi slo følge med det som etterhvert fortonte seg som en folkevandring mellom de små feriehusene retning det gigantiske hovedkomplekset.


Gigantiske Lalandia Aquadome sett utenfra

Litt duskregn og usikker værmelding gjorde at Legoland ble satt på vent til søndag og det ble badeland denne dagen i stedet.

Inne i den gigantiske hallen er det komplett med falsk himmel og småhus i pappmasjé finish i western/ italiensk/ etteellerannet, eget antikt amfiteater og whatnot. Belysningen er type skumring så uansett været og tid på døgnet ute i den virkelige verden føles det som om det er tidlig kveld, sikkert artig sted å være hvis en har massiv jetlag.


Det er morgen, men det føles som kveld

Her hadde de en grei, men litt dyr frokost buffet. Gjorde uansett godt med litt egg og bacon og kaffe. Ungene gikk crazy med pannekaker med sjokosaus. En sunn og ernæringsrik frokost for alle parter med andre ord.

Etter å ha spist fikk ungene brent litt krutt på trampoliner før vi begav oss inn på badeland.


Hopp og sprett

Awuadome badeland på Lalandia overrasket positivt. Gigantisk, med masse sklier og moro for hele gjengen. Vi fikk virkelig action for oppholdet og testet det meste av sklier og galskap de hadde på lager. Kvalitet på lunch tilbudet var omtrent som forventet på et slikt sted, ikke noe å rope hurra for, men ok.

Etter en dag i bløt ble det pizza til middag, et par pils i hytta og tidlig til sengs.

 

Hva er vel et besøk i Billund uten en tur på Legoland? Ikke mye verdt i følge junior avdelingen av familien. Så etter frokost og utsjekk strenet vi bort.


Legoland!

Det var heldigvis ikke altfor galt med mennesker der, så vi slapp de verste køene. På et tidspunkt gikk det så hurtig mellom kjøringen av berg og dalbane at jeg ikke fikk hentet meg inn i svingene og måtte ta en etterfølgende time out på en benk for å kalibrere interne gyroskoper.


Æææææ!



Lunch ble fortært på en westernaktig bule i parken. Etter at vi hadde bestilt fikk jeg et déjà vu, var det ikke akkurat her jeg hadde bestilt akkurat den samme maten for et år siden, og hadde ikke den da vært passe middelmådig, typen been there done that? Joda det stemte, akkurat samme kjedelige ribs som sist, når skal en begynne å huske?


Skal prøve å huske å teste noe annet neste gang

Etter en overdose lego og forskjellige attraksjoner gikk turen tilbake til Lalandia hvor vi plukket opp bagasjen og fikk en taxi til flyplassen.


Høydepunkt for far, haier, fikk dessverre ikke svømme med dem

 

På flyplassen gikk innsjekk og turen gjennom fast track kjapt. SAS har ingen Lounge på BLL men med Lounge Key eller Priority Pass kan en besøke King samlet Lounge. Jeg hadde noen vouchere fra Nordea i Lounge Key som jeg fant ut at jeg kunne bruke, og dette virket greit.



Ikke det helt store utvalg av mat eller drikke, men greit å kunne sette seg ned med litt snack og en øl. Om jeg måtte betalt 200 DKK for inngang, som er pris uten avtalekort, tror jeg imidlertid jeg heller hadde funnet meg plass på en av kafeene i avgangshallen.



Ti minutter før seks tikket det inn melding i SAS appen om at boarding alt var startet. Det var kjapt tenkte vi, hele førti minutter før oppsatt avgang. Men med minne fra turen ned, hvor vi kom halsende til buss-gate som siste passasjerer 30 min før avgang, fortsatt friskt i korttidshukommelsen, tok vi ingen sjanser nå og forlot loungen.



Ingen grunn til stress, ved gate ble vi «boardet» inn i et stusselig venteområde, her måtte vi sitte og dingle i trettifem minutter før vi fikk gå ombord i flyet. Jeg kan ikke skjønne at det er nødvendig å flagge bråhast i slike situasjoner, en «go to gate» melding burde da vært mer enn nok inntil de siste ti minuttene?

 

Når døren endelig ble åpnet, var det med et halvhjertet forsøk på priority boarding, dvs duden som åpnet døren ropte at gull og business passasjerer skulle gå først. I og med at dette så ut til å omfatte samtlige i gateområdet virket det som om opplegget funket bra.



Flyturen tilbake til OSL var med en ATR72. Dette gjorde at inngangen er bakerst og plus da ender bak minus. Totalt 10 seter i plus på denne flighten som forøvrig så ut til å være helt full.


Uvanlig plassering/ retning på skilt


Regional jet? Trodde dette var med propeller?

Ti minutter etter avgang fikk vi sedvanlig SAS servering, hyggelig smilende CC og bare velstand.



Litt turbulens gjennom regnbygene som begynte å samle seg over Billund på kvelden, men når vi kom opp i marsjhøyde var det stort sett smooth sailing. Komfortmessig var ATR’en omtrent på linje med CRJ’en vi tok ned til BLL på fredag, men hakket trangere seter og mer bråkete det vi satt bakerst i flyet.


Flott utsikt over nordlige Danmark

 

På Gardermoen var det adjø til fruen og ungene. Mens de hoppet på et flytog ruslet jeg over på Raddison Blu hvor jeg er innkvartert for natten.



Innsjekk gikk greit, men jeg sliter med å skjønne hvorfor ikke hoteller kan gi deg kvittering for rommet når du har betalt det og skal vente til utsjekk, som om jeg akter å legge inn ekstra tid på morgenkvisten for å få papirarbeidet i orden?



Rommet var fresht og passe stort med flott utsikt over flytogterminalen. Fikk meg en dusj og shave og er klar for morgenflyet til BRU tidlig tidlig i morgen.

Så et siste hjertesukk før jeg runder av for kvelden, er det KrF som sitter i prisfastsettelseskomiteen i norskeminibareiereslandsforbund? Her på bruket skal de ha latterlige 365 spenn for en halvflaske Periqiuta! Jeg skjønner st det koster penger å fylke opp minibaren i det ganske land, men er det nødvendig st hotelldirektøren setter seg i en taxi til nærmeste pol for å kjøpe inn én ny flaske straks noen har gått på limpinnen?


Alternativ 1 - 365 spenn!


Alternativ 2: Medbragt til en brøkdel fra tax free.

 

Opp ca fem om morgenen. Glad jeg hadde lagt alt klart og organisert kvelden i forveien. Var derfor bare å snuble i klærne, pusse gebisset Og tusle over på terminalen.

En rask frokost på gull-loungen rakk jeg også fle det var på tide å boarde SN2288 til Brussel. Priority boarding funket bra og jeg var en av de første ombord.



Til tross for billigste eco billetter hadde jeg fått plass fremme på rad fem, som er kjekt med tight connection. Også fritt midtsetet, digg!


Sov mesteparten av veien så fik ikke med meg eventuell servering, men tipper denne maks var en kopp kaffe eller glass vann om en ikke ville frem med kredittkort.


Yes! Først!

 

Ankom Brussel på tid og hadde da 35 minutter til neste flight. Når jeg fikk lokalisert en tavle sto den alt som «Boarding». Bare å sette i trav og komme seg over på andre siden av terminalen.

Her ble jeg møtt av et uvanlig syn. En kjempelang organisert boarding kø, og en fraværende kø på andre siden av skiltet der det sto Priority Boarding. Nesten så en ble skyggeredd der en trasket forbi alle, men det var heldigvis rett.


A320 denne gangen, skal ikke si jeg så veldige store forskjeller fra forrige flight i A319

Kom riktignok inn i et venteområde og måtte dingle her i noen minutter før dørene gikk opp. Så var det visere i en lang labyrint av utendørs ganger over tarmac, nesten som køsystemet i en fornøyelsespark. Pri gjengen ble sluppet løs i labyrinten først og kom slik frem til flyet først. Digg når en så lengden på køen etter seg.


Non-pri