(Cheesy overskrift?) Etter utallige timer med leting, sniking her på forumet og hos www.united.com var det omsider min tur til å legge ut på reise "der fremme". Planen var opprinnelig et eksotisk reisemål for avslapping og komfort, men ettersom det kræsjet med jobb ble planene endret og to uker senere satt jeg og en kollega/kamerat på flyet med champagne-rus og promille som samsvarte med antall personer i First Class. Jeg vil først og fremst takke for et fortreffelig forum hvor man får tilløp til mange ressurser når det gjelder reise og samtidig et vel så godt tidsfordriv sene vinterkvelder. Planen har hele tiden være å oppleve Lufthansa First Class, og etterhvert skjønte jeg at drømmene kunne bli til virkelighet. Etter å ha saumfart united.com for ruter hvor Lufthansa flyr med F-class sirklet jeg meg omsider inn på ICN hvor tilgjengeligheten er god, det er greie videreforbindelser og i tillegg er jo A340-600 det peneste flyet på denne jord. Ruten ble som følger: OSL - MUC 24.11.17 SK4759 kl 10.10 MUC - ICN 24.11.17 LH718 kl 16.10 ICN - TPE 25.11.17 TG635 kl 17.30 TPE - HKG 25.11.17 BR827 kl 21.50 ---------------------------------------- HKG - ICN 30.11.17 OZ746 kl 00.30 ICN - MUC 30.11.17 LH719 kl 12.30 MUC - OSL 30.11.17 LH2456 kl 20.55 OSL - AES 01.12.17 SK 1314 kl 07.40 Ettersom vi ikke fikk booket AES - OSL på samme bestilling ble det booket separat. Dagen før fikk vi beskjed om at flyet var kansellert, noe som selvsagt fikk nervene til å gå i høyspenn! Heldigvis fikk vi booket om til Norwegian og ordnet det slik at vi hadde godt med tid til kjeksspising på OSL. OSL - MUC SK4759 Boeing 737-800 Sete 02D og F Reisen til julestjernen startet med den vanlige shuttle-flighten til sydligere strøk. Vi vandret spente mot gaten cirka 30 minutter før avgang, og der var det allerede godt med folk. 15 minutter senere ble vi ønsket velkommen ombord, med klar tale om at det var passasjerer i Sas Plus og med Star Alliance gullkort som kunne gå først ombord. Dette var jo det ikke alle som ville skjønne, så etter noen røde skrik fra maskinene kom vi oss omsider ombord. Der ble vi ønsket velkommen og fikk (faktisk) utdelt varme kluter. Godt opp i luften ble vi servert mat og øl, samt konfekt til dessert. Ellers er det verdt å nevne at midtsetet var blokkert, og det la et godt grunnlagt for kortspilling. Vi kan jo videre nevne at internett i luften ikke blir en suksess med det første, men man slipper i alle fall å betale 170 kr for det, som man må i førsteklasse hos Lufthansa. Trygt på bakken i Munchen måtte vi ta beina fatt for å nå First Class-loungen som lå rett ved gaten vår videre til Seoul. Fruen i skranken var særdeles overrasket over at vi skulle til henne, og henvendte oss til Business class-loungen. Synd det, frøken. Vi hadde jo såvidt fått hevet i oss noe leskende, så vi fant straks et bord i restaurantdelen. Der ble vi servert fortreffelig champagne, og himmelsk biff. Jeg er usikker på om jeg har smakt en like god biff noen gang. Æresord. Videre fant vi veien til cigar loungen hvor vi måtte raske ut noen halvlunkne sigaretter fra baklommen ettersom det ikke fantes der. Timene fløy og det gjorde sannelig champagnen også. Jeg spurte høflig om å få ta meg et bad, og ble like høflig geleidet til baderommet hvor badeanden manglet. Fikk jo badet, og godt var det, men det var vel mest for bildene det ble gjennomført. Spurte igjen høflig om en badeand på veien ut, og da fikk jeg med meg en gakk-gakk til Hong Kong. Alt i alt er dette en lounge med høy klasse, lite folk og trivelig bevertning. De gjorde hele tiden sitt for at vi skulle ha et best mulig opphold, til tross for at vi vinglet der inne sammen med dresskledde og stive personligheter. Champagnen som ble servert var fortreffelig, og som nevnt var også biffen en utavdegsjælopplevelse. Buffeten var OK og jeg fikk da konsumert noen desserter på det 3-timers lange oppholdet. MUC - ICN LH718 Airbus A340-600 Sete 01A og D Vi boardet fra gate G28 og spaserte krye som noen haner forbi "de dødelige". Svingte så til venstre og ble hjertlig ønsket velkommen av fru Pedersen. Hun kunne fortelle oss at vi var de eneste i First Class-en i dag, og at vi var velkomne til å slå oss løs. Vi ble servert velkomstdrink og nøtter, og slo av noen ord med sjefen vår de neste 10 timene. Fru Pedersen kunne fortelle oss at det var ofte First Class var tom, og at hun ikke ble sjokkert dersom det forsvant helt fra Lufthansas fly. BUHU. Straks vi var i luften ble bordet dekket på og vi ble servert de herligste retter. Jeg trenger vel kanskje ikke legger ut flere bilder av menyen? Bra, for jeg orket ikke å ta bilder av den i det heile tatt.
Kaviar til forrett og gås til hovedrett. Kaviaren smakte fortreffelig, og det gjorde sannelig gåsen også. Sjefen var flink å fylle opp glassene, og spurte tritt og ofte om vi ikke ville ha påfyll. Kongen befaler. Kan da ikke si nei da? Så godt oppdratt som jeg er pøste jeg nedpå, og det ga vel sitt foreløpige resultat da jeg...hold dere fast... glemte å ta bilde av gåsen før den var blitt konsumert. Etter middag var sengene redd opp og kaffe-baileysen var dundret nedpå og vi fikk oss begge noen timer på øynene. Godt var det. Vi våknet til soloppgangen over Asia og ble bedt om å velge hva vi ville ha til frokost. Stakkars oss. Valget falt på egg og bacon med juice i sus og dus. Også dette måltiden smakte fortreffelig, og det gjenspeiler seg kanskje på vekten mens dette blir skrevet. Huff. Heldigvis er det snart jul, lite alkohol og julemat ;-) Vi landet litt etter rutetid og satte kursen mot Asiana sin business class lounge. Her var det sørgelig mørkt, trist, lite mat, skitne dusjer og VERDENS VERSTE MASSASJESTOLER. Tror jeg holder meg til det uten å hisse meg for mye opp. Vi fikk heldigvis tilbragt 6 timer her. ICN - TPE TG635 Boeing 777-300ER Sete 11B og 12A Opprinnelig var denne ruten satt opp med business class uten lie-flat beds. Krise. Heldigvis fikk de snurten i at det kom to ungkarer fra Munchen på First Class, så de endret til en kjekk 1-2-1 konfig i en god 777-300ER med lie flat beds. Med en flytid på 3 timer er det ingenting å klage på, men etter en lang dag på Incheon var det godt å kunne senke skuldrene og setet i samme slengen og koble litt av. Det var kun vi to samt to andre i business class-kabinen. Tenk å dele område med noen. Fysja meg. Vi ble presentert en meny fra purser på gebrokken engelsk, og utfallet ble da en øl og en salmon curry-rett. Laksen var god, men det var ikke ølen. Spurte (nok en gang) høflig om en flaske vann før landing, men denne så jeg aldri noe til. Det er sånne ting som trekker så ufattelig mye ned, og det var veldig dumt fra et ellers kjekt flyselskap. Flyturen var ellers ingenting å si noe på. Ved landing var dette et lite pit-stop på veien til Bangkok, så alle måtte ut av flyet og en liten strafferunde til gaten. Vi slapp heldigvis dette og fikk en strafferunde i den moderne loungen til Eva. Loungen var fin og flott, maten så god ut, ølen var god og isen smakte godt. TPE - HKG BR827 Airbus A321 Sete 01A og C Vi satt kursen mot gaten i rimelig tid før avgang og ble servert "boarding" med store bokstaver omtrent umiddelbart. Etter en lang dag var det godt å dunke seg ned i stolene og bli oppvartet igjen. Eva Air leverte en flott flyvning, og selv om engelskkunnskapene ikke var det store gjorde de opp for seg med brede smil og gode matretter. Mat ja.... Flyvningen var på rundt 2 timer og de rakk å dele ut kluter, servere middag, servere forslag om å handle tax-free og dele ut godteri. Det er tydelig at de kjenner meg godt, for jeg sier aldri nei til godteri. Vi var 5 i en kabin på 8 og dette er vel den høyeste fyllingsgraden vi var med på på denne turen, sett vekk i fra OSL - MUC. Innflyvningen til HKG var mørk, og det var ikke noe lysere å bli servert fjernparkering. En full buss til en full terminal. Kastet oss i en taxi og satte kursen mot Langham.
Herlig rapport! Gledelig lesning her jeg sitter på SK908 fra EWR til OSL i Plus. Man kan bli "avendsjuk" av mindre
