Alaska 2015 - En marginal omvei via Dubai, Tokyo og Chicago... - Mange bilder...

Vel fremme i San Fransisco etter en lite interessant tur i en UA 737, langt langt bak kunne vi finne vår plass. Ingen eco+ upgrade som 2x Star Gold her nei.. Tenkte det var greit å bo i nærheten av flyplassen da vi kom inn seint på kvelden og skulle avgårde neste ettermiddag. Hotellet var rett og slett r*va og ganske dyrt. Det ble ikke tatt noen bilder da det nok er greiest å glemme hele oppholdet der.

Vi fikk ikke sjekket inn bagasje for neste flight når vi var på flyplassen, så vi måtte dra med oss bagasjen til hotellet. Neste morgen bar det tilbake til flyplassen med bagasjen, da fikk vi sjekket den inn og vi kunne deretter reise inn til sentrum for å tilbringe dagen der uten alt for mye å drasse på.

Av en eller annen grunn insisterer min hjerne på at dette bildet er tatt i Chicago, selv om timestamp og geotag på bildet sier San Fransisco. I tillegg kan jeg se på street view og satellittbilder at San Fransisco er riktig… Jeg er heldigvis såpass rasjonell at forstår at min hjerne må ta feil og således innrømme nederlag og innse at jeg husker feil.. Dette er en gammel togvogn som er innredet som en restaurant og fungerer som dette (Om jeg ikke husker feil og det kan jeg jo tilsynelatende godt gjøre..) Den tar opp ganske stor plass i sentrum, så vil tro at tomta er verd noen kroner.



Nede ved havna har man sjansen til å kjøre en retro-trikk. Disse er gamle trikker som er oppusset og kjører en relativt kort strekke bortover, koster et par USD. Vi tenkte at det passet oss fint å dra til motsatt ende av havna med disse og gikk inn. Vi ønsket å betale med det vi hadde kontant, 20USD lapp. Dette ble åpenbart ikke godt mottatt, da det tydeligvis ikke gikk å få dette brutalt store beløpet vekslet. Vi fikk da heldigvis bli med gratis. Sjåføren var for så vidt en artig skrue, skulle tro han var nordlending. «Move along, more chumps wants to get on!» Skrek han nedover i gangen når folk ikke stod tett nok.



Jeg tenker at dette bildet representerer USA på godt og vondt. Vi ser barn leker på stranda og de har lagt fra seg sekkene på kanten til høyre. Rett ved siden av ligger en boms og sover. Det er for barna noe helt normalt å måtte skreve over en uteligger for å legge fra seg sekken før man løper rundt på stranda.



Enhver som har vært i, eller hørt om, San Fransisco vet at det er to landemerker som er spesielt godt kjente. Det er ei bru og et fengsel. Fengslet har jeg av en eller annen grunn ikke noe spesielt godt bilde av, men brua fikk jeg knipset. I følge en samtale jeg overhørte er det svært sjelden at det er så lite smog som når vi tok dette bildet. I tilfelle det er uklart, så er dette Golden Gate Brige.



En annen ting denne byen er kjent for er denne trikken som går opp og ned de bratte bakker. Antakeligvis er det en turistattraksjon, mer enn et transportsystem. Vi hadde, som gode turister, tenkt til å ta turen, men det viste seg at det ville i alle fall bli en times ventetid antakeligvis mer, så det var greit, da droppet vi det og tenkte vi skulle være smarte å ta en tur langs ruta og hoppe på ved et annet stopp. Det viste seg at det var flere smarte folk i byen så det var lange køer også på andre og tredje stopp og det kunne ta et solid hugg i tidsbudsjettet vi hadde. Tross alt skulle vi jo fly videre på ettermiddagen, så vi bestemt oss for å heller dra mot China Town



Som nevnt noen ganger tidligere var vi vært på geocahing i løpet av turen og denne gangen dro det oss til en slags kolonihage i sentrum av San Fransico. En svært rolig og flott oase midt i sentrum. Tok ingen bilder av hagen, men et par artige figurer som stod der ble knipset. De små gleder i livet?






På veien mot China Town passerte vi trikken igjen (rettere sagt, den passerte oss), og jeg fikk tatt et bilde av den passelig fulle saken. Interessant at noen steder i verden henger de fast på utsiden av trikken fordi de må, her i San Fransisco gjør turistene det som en artig opplevelse.



Endelig! Vi har kommet frem til China Town, noe som jeg synes er ganske fascinerende. Plutselig blir byen rett og slett kinesisk.






Da var det slutt på San Fransisco. Videre skulle vi til Vancouver, her ble ruten lagt til Air Canada, det var vel Rouge som fløy ruten, som i og for seg var svært behagelig i motsetning til enkelte andres opplevelse av Air Canada her på forumet. På flyplassen gikk vi rett forbi United Club og mot Eva loungen. Den var ikke spesielt stor, men vi traff uansett godt der. En helt annen verden enn United Club, masse bukking og takking og ikke måte på til service, god mat og gode stoler. Alt man trenger i utgangspunktet. Tror nok det var denne loungen som fikk oss giret på å fly Eva påfølgende sommer. Men ingen bilder ble tatt av en eller annen grunn. Uansett, fremme i Vancouver kom vi seint til hotellet, heldigvis hadde vi en billett som tillot stop-over, så vi hadde 2 netter i Canada.

 

Første dag dro vi rett til hotellet og lite mer skjedde. Valget falt på et hotell relativ nær flyplassen og i tillegg nær tbanen. Dag to tok vi turen ned til sentrum og spaserte litt rundt. Første bilde er et utsiktsbilde over byen.



Vi hadde i utgangspunktet ikke noen mål og mening med turen, så vi bare gikk videre. Denne bygningen assosieres for meg med et maleri jeg har sett, av en bygning i Moss. Det finnes nok tusenvis av disse, men jeg synes det var tøft, og siden det er min tråd så poster jeg bilder av det jeg liker




Homofili er i mange steder av verden ikke sett på som spesielt positivt, en artig observasjon er her hvor det henger er homo-flagg ganske åpenlyst på en bygning som tilsynelatende er et offentlig bygg. Biblioteket.

52


Vancouver har en stor kinesisk befolkning av historiske grunner som jeg ikke kommer til å gå inn på. Vi kom over China Town her også, helt utilsiktet. Et historisk museum gav oss et bedre bilde av Vancouvers historie og den store asiatiske innvandringen.




Bakgården på dette museet var en flott park. I min (helt sikkert forutinntatte) tanke var dette en typisk japansk hage, men jeg antar at det også kan passere som kinesisk. Det var i alle fall en fin opplevelse å være her.




Jeg er nok interessert i andre ting enn det den normale turisten (om disse kan standardiseres) pleier å finne interessant og ta bilde av. Jeg er ganske detaljorientert og prøver å ta bilder for å vise hva vi faktisk ser og det er bare om kona kommer i veien jeg tar bilde av henne på et sted. Jeg er åpenbart heller ikke interessert i bilde av meg selv på steder. Tross alt, jeg vet både hvordan kona ser ut og hvordan jeg selv ser ut. China Town i Vancouver derimot, det er noe nytt og interessant, det bygget for lenge siden, men de har gjort enkelte tilpasninger for å passe mer til det Canadiske livet. Denne synes jeg var spesielt artig.




Videre gikk vi under en trafikkmaskin (Det er riktig, det offisielle navnet på en større motorveikonstruksjon hvor trafikken møtes og skifter retning J ), her var det lagte en skatepark på undersiden. De ter jo rett og slett genialt! De fleste andre steder er det bare en plass hvor hjemløse og narkomane samles, så dette synes jeg var knall.




Det var en sær skulptur i nærheten som umiddelbart fikk min oppmerksomhet. 5 biler i forskjellige farger stablet oppå hverandre på en stolpe. Stolpen ser ut til å være en barbert trestamme og bilene ser ut til å være hhv en Camaro, en 7-serie, en Civic og en gammel Golf cab. Den nederste er en kortere utgave av en normal bil så jeg klarer ikke å se hva det er. I alle fall et flott skue mot den tordenskyfulle bakgrunnen.




Vel nede ved stranden gikk vi helt ned til vannet. Er jo fint å observere de lokale, men her nede var det et russisk par (jeg tolker det dithen utfra språket og forholdene ellers) som ikke var helt enige i alt (eller noe?). De kranglet noe høylytt, dessverre er min russisk begrenset til babuska og nasdravie så noen sammenheng har jeg ikke. Men tonefallet var i utgangspunktet vanskelig å ta feil av..

Det var dog et artig skue å se hvordan det var plantet trær her, og erosjonen hadde gjort sitt for å røske disse trærne vekk. Dette eksemplaret holdt seg fast for harde livet og hadde tydeligvis slått noen røtter utenfor det opprinnelig designerte området.



Jeg hadde undersøkt litt i området og topp 1 restaurant fra Tripadvisor var ikke spesielt dyr i Vancouver. Innimellom må man som gubben i huset varte opp og denne anledningen var nok et unntak. Det var ikke mulig å få et bord på denne restauranten så den tanken røyk.. Fant dog en annen restaurant som virket bra langs kaia. Dette var andre restaurantbesøk på turen så det ble høyst positivt mottatt. Maten var strålende, vi kostet til og med på oss et glass vin.





Videre gikk vi og kom over et annet historisk monument. Dette ble for en eller annen gang i fortiden brukt til å flytte tønner med øl eller tilsvarende drikke. Husker dessverre ei heller her historien da det er såpass lenge siden, men det var en fin liten grønn plass i byen. Dette er i og for seg en god forklaring på hvorfor man ikke skal drøye 1,5 år med å skrive reisebrev. Greit nok å drøye 1-2 uker, men etter 1,5år husker man jammen ikke alt…. Spesielt ikke når man er passe hoven og tenker at notater er for senile gamlinger, jeg husker alt uansett..heh…



Dagens siste bilde. Dette var en gang i tiden en plattform for å snu tog, i dag er det et historisk minnesmerke og et for øvrig fint oppholdssted. Det var en bar i umiddelbar nærhet, uten at vi benyttet oss av dette for denne anledningen. Hele turen var en ganske tørrlagt opplevelse. Det var hele tiden preget av at vi skal gjøre dette på sparebluss, selv om vi måtte punge ut brutalt her og der..

 

Neste dag var avreisedag mot Tokyo, flyet gikk i 16 tiden så vi tenkte å oppleve en annen del av byen enn sist. Igjen har jeg tatt bilde av noe som har en viss historisk betydning uten at jeg helt kan sette fingeren på hva det var.. Det jeg husker er at det regnet..




Siden vi er på et flyrelatert forum og mange av leserne er interesserte i fly og den slags har jeg selvfølgelig bilde av et par fly også! Dette spesifikt er fly med egenskaper som gjør at de kan lande på vannet.




Det var ganske mange av disse og jeg tror disse ble brukt til å vise turister området fra luften. Er en drøss med cruisebåter i området, så dette er nok en mulighet for å oppleve noe annet når man først er i land..




En artig båt ble også observert, her følte jeg at vi nesten var i Mississippi uten at vi egentlig var det. Assosiasjoner er da en artig greie..




Mange steder i verden har jeg sett benker med statuer på. Jeg har ikke helt forstått poenget med disse ettersom benker tross alt er for å sitte på. Og da gir det vel rett og slett dårlig mening å fylle benkene med skrapmetall formet som mennesker?

Denne var i alle fall litt artig ettersom det var plassert blomster i veske og hår på vedkommende statue. Ironisk nok vil nok disse blomstene dø snart siden de ikke lenger har sine røtter, men det er vel en annen sak…



Videre kom vi til dagens mål om det kan sies så. En botanisk hage med spesielt mange roser. Vi begynte å kjenne presset på tid ettersom vi snart skulle opp i luften, men når vi var så langt hjemmefra kunne vi nesten ikke gi opp rett før vi kom frem. Noen bilder ble tatt uten at de nødvendigvis viser området den rettferdighet det fortjener. De som har en viss estetisk sans for det ordentlige og strukturerte vil sette ekstra stor pris på disse bildene ettersom alt var ordentlig og ryddig.











Ingen bilder fra flyplassen i Vancouver, så antar at hele opplevelsen var ok, hverken mer eller mindre. Loungen var nok eid av Air Canada noe som automatisk gjør den ca 10000000000 ganger bedre enn United Club, uten at det sier mer enn at det ikke var fullstendig håpløst. Vi hadde valgt å fly ANA noe som ville være vår første flight med en 787. Utreisen med ANA var med 777 mot Chicago, og en interessant tanke, som ikke har noe som helst med reisen å gjøre er at denne seksjonen av dette reisebrevet blir skrevet på en ANA 777 mellom Chicago og Tokyo. Denne gang (heldigvis) ikke på nest bakerste rad på flyet, men på nest først rad i F J Jammen kan man utvikle sine reisevaner på 1,5 år..

I alle fall, maten på flyet var helt kurant. Noe fylte pastagreier som smakte godt og diverse tilbehør.



Japanere har slike dusjtoalett som man ikke finner mange andre steder i verden. Selv på flyet finnes disse!



Frokosten på flyet var rett og slett sær. Det var en slags bolle og et par eplebiter, greit nok. Og så var det en eller annen rosa guffe som jeg rett og slett ikke husker hva var, men jeg husker at det smakte rosa guffe. Jordbær et eller annet rart.. Valgte nok litt vel hurtig asiatisk mat på denne reisen…



Som man vil forvente var de japanske flyvertinner svært serviceorienterte, og jeg tenke at det var en utmerket anledning for å spørre om hva vi burde gjøre på våre 2 dager i Japan. Hun jeg spurte sa hun skulle snakke med sine kolleger for å finne ut hva som var det beste valget og kom tilbake med et ANA 787 postkort (sorry fly-nerder, men bildet av 787n er ikke så interessant i denne sammenheng, men det er da på baksiden..) med et anbefaling med hva vi kan gjøre. I tillegg ble vi presentert med hver vår pose med godteri, en av hver av de typene de hadde på flyet. Ingen tilfeldigheter hver i gården nei.. La meg presisere, vi fløy billigere økonomibilletter, dette hadde vi ikke forventet!

 

Dette er fenomenal lesing!

 

Takk for det

Det er bare 6 poster igjen nå tror jeg. Kunne sikkert fattet meg i korthet og kuttet ned antall bilder men...

 

Ikke gjør det!

 

Enig, ikke gjør det. Dette har vært en opplevelse å få ta del i

 

Fantastisk læsning. Hopper med på koret der råber på mere. Glæder mig til de andre tur rapporter du er bagefter med. Håber på du kan holde på helt til jul.

 

Takk for hyggelig feedback. Skal ta en ny runde når jeg er hjemme fra kontoret om ikke så alt for lenge..

Og nei, teksten er så og si ferdig skrevet så jeg gidder ikke korte den ned

 

Dette er en flott tur, synes absolutt ikke du skal kutte ned på antall bilder, det gjør historien enda bedre med fine bilder

 

Hotellet vi hadde valgt i Tokyo var også basert på at vi hadde et ønske om å bruke lite penger. Det var ikke billig, men etter Tokyo-standard var det nok det. Det hadde et lite rom med en seng og i hjørnet var det et slag bad. Dette badet virket som en liten kapsel med toalett og dusj som var installert i hjørnet av rommet. Gulvet var mye høyere og taket lavere, så det føltes rett og slett som et portabelt bad som var plassert der. Men greit nok.

En ting som er artig i Japan er at man klarer å få mer inn på mindre plass enn andre steder i verden. Spesielt merkbart er dette om man kommer fra USA. Her er jo alt så stort og det er i og for seg forståelig siden de har mer eller mindre ubegrenset plass utenfor de største byene. I Japan bor det 100 millioner mennesker på et par øyer og det er således ikke så god plass. Bensinstasjonene viser eksempelvis at det er mye å spare i resten av verden.



Bilkulturen i Japan er noe for seg selv, alle har vel sett The Fast and the Furious etc, men har du noen gang sett en kassebil som er kul? Hvis nei, se her!



Ja helt riktig. Den var faktisk kul. Det er godt gjort for en kassebil! I bakgrunnen ser man også det som på daværende tidspunkt var en splitter ny Mercedes C-klasse. Det antyder nok at området ikke var spesielt billig selv om det føltes som langt langt unna sentrum når vi dro hit med t-banen..

Videre følger noen bilder som ble tatt uten spesiell tekst. Disse ble alle tatt påfølgende dag på en spasertur uten mål (og mening?). Dette er det jeg anser som interessante bygninger, og som tidligere nevnt, mitt reisebrev, min frihet til å poste bilder som jeg synes er artige og eller interessante








Dette synes jeg rett og slett er for artig til å passere uten å kommentere. Vidvinkel gjør en god del med bildet. Begge to er tatt på så å si samme sted, en med mobil (som naturlig har en viss vidvinkel) og en med en 10/12mm eller noe slikt..





Togstasjonen her er fantastisk artig, tenk, i to etasjer! Dette er hva de har snakket om å få i Oslo. Togstasjon under og bussterminal over, det gir rett og slett svært god mening. Og om de klarer å få det til i jordskjelvsonen Tokyo, skal det vel ikke være håpløst i Oslo?



En typisk gate i Tokyo gir ikke mye plass til møte mellom to biler..



Det er en drøss med tempel rund i Tokyo. Dette er en av de mange vi så.



Innimellom ser man også andre artige ting. Her mellom alle de svært høye byggene stod denne lille saken. Det er en «shrine» (i mangel på godt norsk ord..?). Kan godt se for meg at denne tomten er verd en god del, men her står kun denne skikkelsen og ikke en blokk på 15 etasjer som alle tomtene rundt.

 

Videre kom vi til et større palass i sentrum. Her var det mye mennesker, og en klokke jeg synes var en fantastisk kombinasjon av gammelt og nytt..







Et stykke videre kom vi til et slags badeanlegg som ble benyttet til andre formål enn først planlagt, tror vi.. Det satte et par gamle herrer og fisket i dette svømmebassenget..




Videre kom vil til enda en gudeskikkelse. Denne gang en okse med smekke….?




Tokyo Sky Tree. Anbefalt av ANAs flyvertinner, så da må man vel ta turen? Høyt er det i alle fall.



Herfra kan man virkelig se at byen strekker seg langt langt langt utover i alle retninger. Det var ikke klart nok til at vi kunne se Mt. Fuji denne gangen dessverre. Skal visst være mulig om været er klart nok.








Det var et eller annet opplegg her oppe i tårnet som de lokale ungene synes var meget stas. Gjetter på at det har noe med barne-tv å gjøre.. Mens de holdt på tok vi i alle fall muligheten til å ta heisen nedover uten at vi trengte å stå i kø..



Dette så ut som et annet tempel enn de fleste andre i Tokyo. Buddhistisk tror jeg det var, det som er helt sikker er at det var rimelig stort.



Etter hvert kom vi oss til Ginza området som er kjent for bra shopping og markedet. Mye av markedet var stengt, men noen sushi-sjapper var fortsatt åpne. Vi havnet på en av disse. Selv er jeg lite glad i sushi, men kona er det og hva gjør man vel ikke for husets frue?

Så da var vi på sushi-sjappe. Her ser man i bakgrunnen et akvarium hvor middagen fortsatt svømmer rundt, den krydderdåsa i midten er pulverisert grønn te og krana er varmtvann til denne grønne teen. Det funker på mange måter som frysetørret kaffe foruten at dette går an å drikke. Maten kommer på samlebåndet og man plukker det man vil ha, og sparer på tallerken. De er fargekodene og når man betaler teller man opp tallerkener og hvilke farger de har for å se hva du skal ut med. Du kan også bestille mat spesifikt og få det servert direkte på tilsvarende tallerkener. Konseptet er kongekult, men hadde det nå bare vært storfe.. Finnes for øvrig tilsvarende i Spania med tapas. Min favorittrestaurantkjede kjører tilsvarende konsept, Lizarran.



Nevnte jeg at plass er dyrebart?

 

Påfølgende dag gikk turen til en park i byen. Det var varmt og klamt så det var svært hyggelig å komme seg innunder disse trærne for litt pause fra temperaturen..




På veien til parken så vi at selv de med mer penger og lenger bil enn oss normale folk kan få parkeringsbøter




Det var et flott avbrekk fra storbyens mas og støy å være i denne parken. Forstår godt at folk som bor i virkelige store byer trekker til disse grønne punktene i byene.




En tavle som forklarte om alle de forskjellige fuglene i parken ble godt studert uten at utbytte ble nevneverdig bra, tror nok at språkforskjellene kan klandres for dette…




Men fint var det der uansett. Med noen virkelig store trær..







.. og noe som på litt avstand så ut som maling som hadde blitt sølt utover hele området. Ved nærmere inspeksjon så vi at det var en slags form for kunst. Hva vet vel vi studenter om kunst uansett..




På nytt må jeg dessverre innrømme at jeg ikke husker hva dette var for noe, men det er noen sake-tønner og noen bordeaux-tønner som har en markant historisk betydning.






Denne bygningen var offentlig og om jeg ikke husker feil var det en kongelig togstasjon i forbindelse med denne. Riktignok ikke spesielt ofte brukt, men den eksisterte i alle fall.




Videre kom vil den velkjente gaten hvor alle disse cosplay folka oppholder seg. Jeg synes egentlig det var noe skuffende da jeg ikke så noe spesielt. Men mye folk var det i alle fall.




Vi tok ut til en sidegate og der fant vi et liten park, her var det noen skilpadder som var ute og svømte. Disse synes jeg er tøffe, antakeligvis fordi jeg kan kjenne meg igjen i å like en slapp og rolig livsstil




Videre gikk ferden uten mål og en ny grønn lomme ble funnet. Som tidligere nevnt setter jeg pris på slike når er jeg i storbyer.




Deretter gikk ferden tilbake til hotellet for å hente bagasjen som var lagret der for å ta turen mot flyplassen. Japan er et fascinerende land for enhver som har sansen for struktur, orden og ordentlighet. Eksempelvis har de togvogner kun for kvinner i rushtiden, som på denne stasjonen gjelder fra 7:38 til 9:30. Tilfeldigheter nei? 7:38 starter dette, rett og slett. At behovet for noe slikt eksisterer er en annen sak..

 

Vel fremme på flyplassen fikk vi sjekket inn og utdelt lounge voucher. Siden vi skulle fly Emirates fikk vi tilgang på Japan Airlines loungen, altså en OneWorld lounge.. Første og muligens siste gang.. Uten at det var noe feil med loungen altså..

Uten at jeg tok bilde av det var det en dusj her som virkelig var fantastisk etter en lang dag i Tokyo sentrum i området 30+ grader.





Noen ganger kan man identifisere en europeer på lang avstand..

















Det var et eget sitteområde for F-passasjerer uten at det synes å være spesielt mye bedre enn resten av loungen, mulig det var noe bedre mat der inne et sted eller noe slikt, men usikker. Var vel for øvrig ingen der synes jeg å huske.

 

En hyggelig overraskelse ved innsjekk var at vi fikk nye seter i business class. Dette var dessverre kun for første segment sa damen i innsjekk, men det var i alle fall svært velkommen for vår del. Jeg hadde jo matchet Skywards Gold etter bonusfebers Dubai-reise så det hjalp nok.

Faktisk første introduksjon til business-verden for oss. Det er da drøyt 1,5 år siden og nå farter vi nesten jorden rundt i F. Ting utvikler seg fort, helt klart… Og ja, før noen sier det, passet mitt er noe slitt..



Hva slags mat vi fikk husker jeg ikke helt, men bildene taler vel for seg selv tenker jeg.

En god opplevelse var det i alle fall. Og jeg har lært, ta bilde av menyen så vet du hva du skal skrive når du skriver reisebrev etterpå











Som businesspassasjerer ble vi hentet på flyplassen i Dubai egen buss. God plass var det på denne bussen. Det var veldig greit å ikke måtte vente på alle andre, vi hadde ikke så mange timer i Dubai så tenkte å komme oss ut fra flyplassen og se et par ting.

 

Vi tok banen til Dubai Mall og tok turen innom her. En av reklameplakatene her fortjener internasjonal oppmerksomhet rett og slett på grunn av det høye humornivået. Den var så bra at vi måtte stoppe og legge igjen noen dirham (den lokale valuta).

«Skinny people are easy to kidnap! Stay safe, eat cake!”



Arabere er kjent for å like ting som er store og flotte. Her ser vi den store veggen med stupefolket som er noen etasjer høy, inne på et kjøpesenter. Estetisk tilfredsstillende er det jo for så vidt, selv om det er ganske sinnssykt! (Og strengt tatt ikke nødvendig..) Kjøpesenteret er visstnok verdens største målt i areal. Det er vel også typisk arabisk å bygge verdens største (fyll inn gjenstand her).



En annen sak er det store akvariet som man kan finne inne i senteret. Mulig jeg husker feil, men tror dette vinduet har vært på Discovery på et tidspunkt. Er visst ikke bare bare å lage en glassvegg av denne dimensjonen som skal tåle trykket fra vannet på innsiden.



På utsiden av Dubai Mall har vi Burj Kalifa, verdens høyeste bygning. Det var litt dårlig sikt denne dagen så vi tenkte at det ikke var nødvendig å ta turen opp for å se ut. Vi kunne i alle fall se bygget fra bunnen. Faktisk er bygget så høyt at det er vanskelig å få tatt et godt bilde. Og i tillegg var det drepende varmt ute så det ble ikke gjort så veldig mange forsøk.



Det ble noe mer farting rundt i Dubai, bl.a. for å se The Palm, men på grunn av ovennevnte dårlige sikt ble det ikke tatt noen bilder, ei heller var det noe særlig å se. På vei tilbake til flyplassen så vi et skilt som i min verden burde vært over alt. Ingen tyggegummi på toget. Ja, alle disse som slafser tyggegummi bør sendes et sted det er varmt året rundt og helst brenne opp der. Ironisk nok har de vel alle kommet til Dubai og da måtte de sette opp slike skilt.. Men forferdelig er det i alle fall…



Ved innsjekk tente jeg at det ville vært hyggelig om vi fikk en økt uttelling for mitt gullkort så jeg spurte pent om det var noen bedre seter å oppdrive for oss. Det var da ikke mulig, så greit nok.. Vi får vel klare oss i eco, er ikke så lang tur tross alt. En tur i loungen og så mot flyet. Jeg trives godt i loungen i Dubai, men der har jeg vel kanskje vært for siste gang (i alle fall frem til Emirates eventuelt blir med i Star, og det løpet er vel kjørt...)

Uansett ved boarding kom den alltid hyggelige lyden, om du da ikke er @Scandipendler vel og merke, biiip, nytt sete! Joda, her hadde vi igjen blitt oppgradert til business.

Jeg følger i @RoadKing sine fotspor og poster et vulgært bilde av knyttnevetesten.. Riktignok bare i C her, men fortsatt vulgært..



Maten var strøken på denne turen også.

Husker lite av hva det var men det var nok godt







Det var et forferdelig uvær under ene vingen, forsøkte å ta bilde av lynet. Klarte vel etter sikkert 100 bilder å få med meg noe, uten at det synes så godt..

 

Man spiser ikke tyggis, man tygger den .
Herlig lesing!

 

Flisespikkeri!

 

Men da er jeg i prinsippet ferdig med denne.
Har et par bilder fra loungen i Krakow men de er ikke spesielt bra og SAS-folket får ikke tilgang der uansett, så er kanskje bedre å droppe det..

Så da er det bare å sette i gang på neste reisebrev.
Vi har da sommer 2016, Sør-Afrika høst 2016, rask Kinatur høst 2016 og F-turen 2017..

Og så om et par uker er det tur til Afrika med ET.. Blir jo aldri ferdig med dette.. huff...

 

Kjør på @Are Helt fabelaktig å følge deg på tur!