Fantastisk! Som hevn til den hovne mesteren, skulle du bare ha spankulert inn og spurt gjengen rundt bordet om deres alkoholfrie drinker smakte deilig.......
Et Amerikansk par kom nettopp inn og ble satt ned. - Do you want to see the menu, sir? - What? There is a menu? - Well, yes.... sir... ? - I want banana pancakes! - Ok, sir Jeg dauer.
Hva er problemet? Sier han som sitter her og drikker kaffe og gomler babanbrød. Bananpannekaker er da helt innafor. Trenger ikke meny for slikt. ER man råkkesjerne, så ER man råkkestjerne. Suvverent, Egon.
Og i VG ....... http://www.godt.no/#!/artikkel/2362...tte+måter+å+bruke+dem+opp&xtor=CS1-2-23627873[Overmodne+bananer?+Her+er+%C3%A5tte+m%C3%A5ter+%C3%A5+bruke+dem+opp
Åh, nei. Var ikke noe galt i det. Det var bare at han var lamslått over at det var meny, og ignorerte forslaget om meny fullstendig. Det var ikke banana pancakes i menyen ; )
Men hva skal man med meny hvis man vet hva man vil ha? Om det ikke er på menyen .. vel, slikt skiller en bra restaurant fra en rævva en ..
Utrolig morsom historie så langt. Veldig gøy å følge deg på tur Banana pancakes er helt sikkert det som er inn blant amerikanske CEOs for tiden så det blir sikkert fast punkt på menyen i løpet av våren
Gud, hvordan kunne jeg ikke komme over denne tråden før nå?! Pur perfeksjon som alltid, selv om jeg nå ender opp med å vispe sammen bananpannekaker kl. 12:30 uten å ha brukt morgenen til annet enn en dusj, møteutsettelse og latterkule på latterkule i trip report-format, snarere enn en planlagt joggetur, øko-agurkjuice og på plass i møte klokken halv tolv.. Takk og lov!
Det var kjipt med siste kveld i Fnatmuda. Kvelden var fin, men det var en dag for lite. Minst. Så vi passet på å sitte så lenge vi bare orket foran peisen den natta. Turen tilbake til fastlandet igår var vel strengt tatt ikke så mye å si om. Men som nevnt på et annet forum kan det ikke være en veldig inntektsbringende sak på denne tiden av året. Det kom tidlig frem at flyet var nesten tomt, og med 4 solgte seter i F, av 12. Flighten var med Delta og jeg klikket ok på å sette meg på Complimentary Upgrade List, siden jeg er KLM sølv. Og til mitt store sjokk havnet jeg rett på første plass. Dusten med KLM sølv var altså høyeste statusmedlem på flyet... og da tror jeg de tar alle Delta statusfolk først. He he #BAM Det var fine ting. Det kom på noen flere, men alle var nedenfor meg på listen. Når jeg kom på flyplassen for å få boardingkort kom jeg over 2 timer før. Jeg måtte uansett sjekke ut fra hotellet kl 12, og det er pre-clearance på Bermuda så best i å bare få det gjort. I innsjekk var de ekstremt stressa på om jeg skulle med New York flyet, som gikk litt over kl 13. Det skulle jeg ikke. De som kom bak meg skulle derimot det, og fikk beskjed med det samme. - You did not make the NY flight... so let's see... Jeg hørte sånn nogenlunde etter mens jeg sakte og rolig fyllte ut immigration papyrus. Så ikke jeg igjennom immigration, customs og til slutt security. Det var INGEN andre enn meg. Absolutt ingen. Når jeg kom ut på andre siden var de ikke i nærheten av å begynne med pre-boarding av NY-balja en gang. Jeg rakk en tur på do, en tur i tax free, full rundttur i terminalen og en tur på kafe før de begynte pre-boarding av "dismembered persons". Synes det er bra teit at de ikke kunne tatt en tlf til gate og hørt om det var ok å sjekke inn det paret som kom bak meg. De så ikke ut som om de var steinrike, og ville sikkert gjerne frem. Ikke var de kranglefanter heller. Anyway... etter litt sloping i en smådøll terminal sjekket jeg telefonen, som nå så slik ut. #BAM2 Det ble straks tid for boarding... Her er balje sett omtrent rett forfra. Det er en A319. Digresjonsavdelingen: Hadde jeg vært sånn lur fyr, kunne jeg sikkert fortalt at akkurat denne balja var ex-Namibia Airlines, noe du lett (!) kan se på den lille grønne prikken til venstre i inngangsdøren. En prikk som er vanlig å for fly som driver malmtransport mellom Windhoek og Maputo... Men sånt vet jo ikke jeg. Jeg vet bare at de lager god øl i Windhoek. Den uttales ca Wintukk Derimot så den så ny ut at jeg vil tro den er av de nyeste produksjonene som er gjort etter the "Anti-Offence-Act". Den prosessen begynte da en del lesbiske agnostikere følte seg støtt&offended over at de ikke kunne bli cardinaler i den katolske kirke. Det viste seg raskt at de ikke var de eneste som følte seg støtt i det moderne samfunnet. Raskt dukket den publikumsvennlige figuren som raskt fikk navnet - Johnny Sprained Anckle - opp. Han følte seg sykt støtt over at en komiker haltet på TV. Johnny hadde, ikke overraskende, nylig forstuet ankelen og syntes det var svært urimelig at det skulle gjøres narr av folk som haltet. For første gang siden 2008 kom da både Kongressen og Sentatet til enighet i rekordfart. De besluttet at ingen lenger skulle kunne føle seg offended, og skapte altså "Anti-Offence-Act". Tiltaket ble hjertelig godt mottatt i alle verdens liberale media. I Norge i særdeleshet, der en mengde mennesker hadde følt seg støtt av ting noen hadde sagt på TV eller skrevet i en artikkel. for å komme tilbake til saken, fikk det også en del pratiske effekter, der man måtte kvotere inn mennesker med disabilities, disbeliefs eller generell inkompetanse i alle stillinger. Man oppdaget raskt at dette ble vanskelig og supplerte med "The Anti Ability Act". Denne var sponset av arbeidsgiverforeningen, og innebar at fagpersonell nå skulle være utelukket fra stillingene og at faglige egenskaper ikke lenger skulle kunne brukes som grunnlag for ansettelse. Raskt dukket det opp terrorister som følte seg offended over at de ikke fikk være med å bygge fly som skulle fly over Amerikansk territorium, og ble straks etter kvotert inn. Minimum to terrorister skulle nå delta i byggingen av et hvert fly, hvis dette skulle gjøre mer enn 3 ukentlige passeringer over Amerikansk territorium. Det eneste landet som ikke sluttet seg til disse reglene var Canada, da de var mer opptatt av å reparere broene og lyskryssene som Franske-Canadierne hadde satt opp i vinrus. Jeg tror dette var ett av disse flyene, men kan ikke garantere for at alt jeg skrev er helt sant. Men i disse dager av politikk og business, så er også det mindre viktig. Presentasjon trumfer innhold any day of the week. Og som pressetalsmannen for flyprodusentene sa det, da avisene spurte om dette kunne være sikkert; Jeg kan bekrefte at økonomiavdelingen forsikrer om at publikum ikke vil merke dette... nevneverdig. Digresjon over ----------------------------------------------- Det er en skikkelig fresh kabin i disse baljene. Lys, frisk og fine seter. Her sett ut til siden Også er det sånn fin skjerm med Cola reklame på. Woop woop Ut av vinduet kan man se sånn balje som @LN-MOW liker. Den har tre motorer og er hvit. Vel... flyturen er bare to timer - ish, så det er ikke noe servering utover drikke. Jeg tok Club Soda før departure, og selv om jeg skulle kjøre så dristet jeg meg til en slik som dette etter departure. Jeg skulle tross alt til Boston. Fine glass-glass har de også. Usikkert om det er terrorister med i utviklingen av disse. Og så var jeg fremme. Tok shuttle til bilutleien og der stod navnet mitt på tavla. Jeg har sånn Hertz Gold ett eller annet, som er dødspraktisk i Junaiten. Plass 637... ok, jeg tusler avgårde. Uhmmmm... jeg booket small standard vehicle... Jeg må gå tilbake og se om dette faktisk kan stemme... Jepp, det gjorde det. Det er ikke en med supermotor. Kanskje 300hk eller noe, men syk oppgradering i fht en sånn mikrobalje til USD68. Kjøreegenskapene er jo så som så da. Det er som å kjøre en Renault Berlingo med slingrekjøl. Men det er mye motor, så jeg gasset opp og ned i nesten to timer helt til Springfield Marriott. Ny dag venter... Først litt kontor, så blir det å fly fra Hartford, via Detroit, til Pittsburgh i kveld. Springfield Marriott... Det er in-da-hood, og jeg går ikke noe særlig ut om kvelden. Springfield, MA, har såpass dårlig rykte her i Junaiten at vi har flyttet adressen på kortene våre til East Long Meadows Men hotellet er helt ok. Jeg er er ofte og det er kule folk i baren, grei mat, standard rom og fine priser.
Garantert... Men mest sannsynlig Fake Banana pancakes, uten banan. Takk takk. Du kan angre på at du skrev det. Tusen tusen takk!!!
Beklager å skuffe deg. Du fløy N324NB, som ble levert ny til Northwest i 2001 og ble med på lasset da Delta kjøpte dem i 2008.
Selv med denne balja er det ikke så kult å kjøre bil i New England om senvinteren. Det er grått og trist. Mange flotte trehus, men that's it. Det er heller ikke så mange av disse flotte husene langs hovedveiene. Man må ut til siden. Så etter et nokså hektisk møte på kontoret vårt, hvor bildet også ble tatt, bar det ned mot Bradford Hartley flyplass. Det er mye kortere enn til Boston. Det er også relativt mye færre fly enn fra Boston. Direkte til Pittsburgh kunne jeg skyte en hvit pil etter, så det ble via Detroit. Med Delta CRJ'er. Her kostet "First" bare litt under USD100 mer enn economy, og med en connection på bare 45 minutter i Detroit tenkte jeg at det var en ok plan. Vel fremme var det null køer noe sted. Som sagt er det ikke verdens navle. Jeg kom også forbi denne sjefsrekka av rullestoler ved et innkommende fly. Gjett fra hvor, he he... Rett stat holder. Da kan du kjøpe deg en is. Og så var det delay. 28 minutter sent innkommende, og 10-20 minutter sent utgående. Jeg begynte å bli svett og søkte etter alternativ. GOOD STUFF DELTA!!!! På Delta sin app kan du gratis søke og booke om til andre flighter når ditt fly er forsinket. Det er sååååååå sykt enkelt. Klakk-klakk-klakk, så er du på nytt fly. Her har andre virkelig noe å lære av Amerikanerne. Men når man er der jeg var så var det ingen andre fly å velge. Så jeg krysset fingrene. Vel fremme i PIT skulle jeg ta taxi ut i ingenting og møte noen av de beste proffene på husautomasjon i Junaiten. Vi skulle grille, drikke øl og lære om automatiserte hus. Jeg ville særiøst ikke miste dette. En kjapp sjekk viste jo også at track-record på innkommende ikke var helt super. Fligth: DL3936 Selskap: Delta Flytype: CRJ900 Sete: 1A Rute: Hartford - Detroit Men omsider kom vi oss avgårde. Kapteinen beklaget og sa at forsinkelsen skyldtes at de måtte de-ice ut fra LGA på morgenflighten... Really? De-icing om vinteren? Man legger ikke inn noe slack for det? Anyway. Sete 1A på CRJ900 er helt fint. Ikke syk benplass, men seatingen er 1-2 på CRJ i Business. Jeg skip'et pre departure drink, og vi kom oss til slutt avgårde. Det er mange bak meg, ingen foran. Oppe i luften er serveringen på denne flighten den samme som på omtrent alt av US domestic legacy greier... Det er pretzels og drikke. Jeg gikk for en Cola. (Ok, det er kanskje bittelitt Jack Daniels oppi) Kabinene på disse commuterflyene er på langt nær små smekre som mainline greiene. Men comforten var god og du får tepper og greier. Jeg satt og leste bok og koste meg egentlig riktig mye. Ved landing i Detroit hadde de mirakuløst tatt inn 10 minutter, og jeg hadde nå 30 minutter connection. Det skulle gå bra. På med tlf... #BAM... Flighten videre til PIT var nå en time forsinket. Dermed var det bare å sette seg ned ved gate, finne en stikkontakt for å lade stæsjet og sende plagsomme og irriterende Snap'er til Mia. Omsider kom crew og flyet gikk. Flight: DL5559 Rute: Detroit-Pittsburgh Selskap: Delta Flytype: CRJ700 Klasse: First (men det er jo business) Sete: 1A Det er ikke mye å si. Men de sa at årsaken til det sene crewet var at de hadde måttet de-ice før på dagen... REALLY? Om vinteren? Jeg fikk en Club Soda som pre-departure og vi satte avgårde. Flytid 30 minutter. På de 30 minuttene i lufta rakk de servere to drikkerunder og tur med snacksbalja. Mens de smilte. Glass av glass hadde de også. God bless America. I Norge er dette desverre helt umulig hos enkelte. Jeg gikk for mer Club Soda i lufta. Landet 1 time forsinket og fikk hevet meg i taxi og kjørt avgårde til låven med alt det rare i. Taxisjåføren lurte meg, noe som er uvanlig her borte, men jeg gadd ikke bråke og lot han kjøre feil vei. Jeg kom frem. - A quality TV is wall to wall - Forklarte Fred når jeg kom frem. Han stod med iPad Pro'en og slukket grillen sin, fyret opp i peisen og slo på TV'en... som var wall-to-wall. En veldig kul kveld som strakk ut ganske langt.
Og en liten add-on her... Om du skal til Pittsburgh og ikke er avhengig av et eller annet bonusprogram for et kjedelig hotell... THE MONACO by Kimpton Det er helt sjef. Her er bare bilder fra rommet. Det er jo ikke en hotelltest som sådan. Pris under 2.000,- på hotell.com Kul nattbordslampe... Arbeidsbord Lesehjørne Minibar... med masse lokal øl Og en dritsexy fyr i speilet. ... en dritsexy fyr med kulemage... en kulemage som skal bort nå etter denne turen Ok... Andy-out. Nå bærer det først til LGA (AAAAARRRRRGGGHHHHHHHH) før jeg skal hjem fra JFK til OSL, via MUC.
Imponerende at Delta ikke tar hensyn til de-ice i det hele tatt i ruteplaneene på disse innenriksflyene. Skulle jo tro at de hadde sett snø før i denne delen av USA og at man derfor kunne beregne dette inn i flytid og skiftplaner for personalet om vinteren. Ellers så virker det jo som en grei tur og de funksjonene i appen til Delta er jo geniale. Ihvertfall så lenge det er andre fly å velge Dette må vel være innkommende fra The Sunshine State...
Jeg kan nevne et par andre selskaper som heller ikke gjør det, som f.eks. SAS og Finnair .. Deicing/snevær inntreffer med ujevn frekvens, og skulle man legge inn en halvtime eller time ekstra groundtime på hver eneste plass det er mulighet for sne, blir det veldig dyrt for selskapene. Imidlertid legger man ofte inn litt 'luft' i programmet der det er mulig for å prøve å kompensere litt. Men den dagen sneen virkelig treffer vifta er det game over og alle mann i livbåtene - men det ser man jo på Gardermoen også når det er på det værste ....
Dette er så fornøyelig lesning, @Fnate! Gleder meg til fortsettelsen. Og fortsett med digresjonene, det gjør det bare enda mer morsomt å lese. Og så lærer jeg en hel del av dette også. Mere! Mere!
