En gang for lenge siden hadde jeg noe som het sjekkhefte, og da fylte man ut en papirlapp omlag på størrelse med et boardingkort med dato, beløp og underskrift. Så leverte man denne «sjekken» til kassadamen, tok varene med seg og forlot butikken.
Etter dette har det vært kreditt/debetkort med embossering, magnetstripe og chipkontakt i forskjellige generasjoner. Nå er det nærfeltskommunikasjon med tæpping som rår grunnen, hvor protokollene er utvidet til å støtte mobiltelefoner.
Fra oldtiden har det vært mulig å benytte sedler og mynter, men dette har stille og rolig blitt borte de siste årene.
Poenget er at alle disse betalingsmediene var «gode nok» for forbrukerne, men trykket fra fintec-aktørene er hele tiden å kile seg inn i betalingskjeden for å lure ut noen prosenter, under unnskyldningen å effektivisere betalingsflyten.
Jeg er altså helt enig i selve resonnementet som forbruker, men aksepterer at verden går videre og vi bare må følge med.
(Disclosure: jeg har jobbet med teknologien bak dette i over 40 år
)
Vis alt...