Boston med TAP og et forsøk på løpende oppdatering.

Tidlig flybuss, og stille morgen i innenriksloungen på OSL. Den er jo godt dokumentert, så jeg nøyer meg med å nevne at baristaen ikke er hipster i dag men derimot godt voksen, Fransk og kan jobben. At havregrøten er mer klissete en godt er og at jeg nå er jeg som så mange andre scannet i 3D, så hvis jeg får det til teknisk så er det verdt å sjekke avataren min på forum.

Helt spontant har en russisk kompis kastet seg på helgeturen, men han er på SAS i C via København og skal av gårde tidligere en jeg skal, Så blir det et par timer i sofaen her ute med jobb og litt ferieplanlegging før Tap flyr mot Lisboa 12:45.

Dette blir reiseskildring nr 3 fra denne brukeren. Og ambisjonen er å legge ut skildringer og bilder løpende i og med at jeg denne gangen reiser alene på selve flyturen.

På Gardermoen, ved siden av Tanum var det i dag en improvisert gratis skopuss tilbud. En Ikeastol var montert opp på kasse med jul og en ung blek mann med rastafletter og lærforkle hadde to bokser med Kiwi skopuss. Han hadde fått jobben i forgårs, gjennom OSL. Ikke vet jeg hva greia er, men jeg har nå skinnende nypussede lærsko som kommer til å tåle regnet i Boston litt bedre en planlagt.

Så der sitter du da, litt beklemt over at du ikke har en krone i kontanter til tips, så vi snakket litt om iZettle, hvis dette blir en mer permanent jobb. Det er påtagelig hvor mange titter når de går forbi, ser på skoene sine og så går videre. Noe den unge mannen også kommenterer. Nordmenn tør ikke helt benytte seg av tilbudet og sitte på utstilling. Det er da også noe litt kolonialt å sitte høyt hevet over en person som bokstavelig talt kneler foran føttene dine.


Edit: bilder. Gardermoen er jo blitt nesten pen i høstværet

 

Fabelaktig start gleder meg til å følge deg på tur igjen!

 

Heia @ccurrahee !

 

Fin start, gleder meg til fortsettelsen!

 

TAP761, OSL-LIS, A319 sete 1A. Ettermiddagsflyvning.

Innsjekk var tom da jeg kom og med to åpne skranker ved 1130tiden. Da hadde jeg hatt bagasjen min på bagasjeoppbevaringen som ligger rett under område 10 der TAP har innsjekk. Det viser seg at TAP rutinemessig sender all bagasje mellomlandingen er mindre en 24 timer noe min så vidt er helt fram til sluttdestinasjonen. Mens jeg hadde pakket med tanke på å ha rene underbukser i kofferten når jeg våkner i Lisboa om et knapt døgn. Heldigvis forstod jeg at bagasjen var sendt helt fram og fikk forandret på det, med bare et tungt sukk før det var smil igjen.

På ett eller annet tidspunkt skal jeg også lære meg å ta ut kamera fra sekken før jeg går gjennom sikkerhet for andre gang i dag. Da blir fast-track raskt slow-bactrack når alt skal gjennom maskinen både to og tre ganger.



Sete 1A har ikke veldig god plass til lange føtter, pga skilleplaten mellom dør og første rad. Disse setene har også bord i armlenet noe som gjør at de er marginalt trangere. Min raske konklusjon er vel at det er like greit å booke seg inn på rad 2 i og med at benplassen ser vel så sjenerøs ut der. Det ser ut til at midtseteblokkering fungerer. I og med at alle 8 av 12 seter er i bruk og i og med at det flyttbare gardinet denne gangen hang langt foran i kabinen. Setene har lade mulighet for PC og USB og har faktisk grei korsryggstøtte og bevegbar nakkestøtte og helt standard mulighet for å vippe seg noen cm bakover. Fra forrige tur med TAP som gikk til Lisboa husker jeg en eldre innredning. Her er kabinen holdt i grått og hvitt med røde og grønne detaljer og skinn i setene. Altså litt som TAP og Portugal sine farger.

KABIN
Det var sjekk inn med prioritet og et par eldre som kom aller først i rullestol. Disse og vi på de to radene med C kabin ble stående en stund pga en teknisk feil med en lasteluke som ble sjekket av tekniker. Så i skrivende stund er vi 10 min forsinket fra gate og det er fremdeles godt med folk i glassgangen. Saueflokken er fulltallig i dag, for å si det høflig. Og saueflokken forsetter å stirre og blokkere midtgangen. Og det annonseres stadig at det er lurt å legge bagasjen din som du ikke gadd å sjekke inn under stolen foran deg og ikke oppe i hattehyllen der det ligger digre vesker og kofferter fra før. Sukk.

Skal vi tro informasjonsskrivet som bør ligge ved som bilde finnes det versjoner av de nye Recaro setene både med og uten IFE. Jeg er i versjonen uten. Med tanke på at det er over tre timer til Lisboa tenker jeg umiddelbart at det hadde vært greit med en filmmulighet selv om hele Norge vel har med i snitt en Ipad per person på tur.


Ellers er det et smilende og voksent personale som ønsker velkommen om bord på Engelsk og Portugisisk. Og siden klokken er rukket å bli lunsj er det vel på tide å ” stopp the jabetijabb and get som service down the aisle and push som scenrey by the window.” For å sitere Stephen Fry i en Qi episode fritt etter hukommelsen. (https://www.comedy.co.uk/tv/qi/episodes/6/4/).

Serveringen tar litt tid med å komme i gang. Meny og våtserviett kommer først, før kabinsjefen tar opp bestilling på drinker og hovedrett. En GT smaker aldri feil med Schweppes selv om SAS C både har bedre tonic og gin om bord. Musserende vin av typen helt grei kommer sammen med tørre kjeks av den mer forglemmelige sorten. Men de kommer raskt og med et vennlig smil.

 

Fin start, blir spennende å følge deg videre God tur

 

Maten kommer på brett. Men med nye strøkne linservietter. Det er tungt metall i bestikket og en antydning til stett på vinglassene.

Middagen i dag består av kalv, som er brassert, og er mør og fin. Ferske kantareller med spinat og litt kjedelig potet og gulrot. Tenk at de faktisk har rullet kantareller i smør. Jeg har plukket mange kilo kantareller i barskogen rundt Gardermoen og dette var gode saker. Når skinken er mør og smelter på tungen og de små rød dingsene er de minste minipaprikaene jeg noen gang har sett, overlever jeg at rødvinen bare er helt grei. Dette smaker godt. Desserten er en klassiker, Pastell de Nata (og helt i parentes: Stikk innom nettopp Pastell de Nata i nærheten av Steen&Strøm i Oslo for litt deilig Portugisisk kake og kaffeglede).



Kabinsjefen fyller gladelig opp glass med både rødt og hvitt. Og jeg tror hun skjønner hva jeg mener når jeg sier nei takk til mer rødvin og heller ber om et glass av portvinen(og et lite glass til). Det er ikke helt nektar for gudene. Men det nærmer seg godt. Og med et fet og sitronsyrefull Pastell, så er rett og slett lykken tilstede et lite sekund for meg akkurat nå.

Gleden over alle gleder. Tror du ikke hun klarer å gi meg en kraftig aromatisk hardt brent kopp med sydene varm kaffe også. Før jeg har fått to biter av desserten i munnen. Okay, der traff jeg nettopp himmelrik! ( jada, jeg blir fort brisen, det er helt riktig det….). (Reminder to self : book om neste tur med TAP til rad 2)



Så da sitter jeg her da. Etter en god lunsj og smiler for meg selv og prøver å redigere bilder sånn at jeg er klar med et innlegg eller to i kveld. Som en rask oppsummering. Greie seter, vennlig og oppmerksom service under måltidet. Måltider smaker, men verken mat eller drikke matcher verken Lufthansa eller Singapore. Men så forsvinner CC. En av dem går bak og hjelper til i en full kabin der bak, den andre spiser og blir bak gardinet. Jeg får kjeks og en Cola Zero når jeg spør om det. Men det er ingen tilbud på de timene som går før vi kommer oss ned til Lisboa.

 

Inkludert overnatning på Hotel Lutecia

Hoteller profilerer seg som et boutique hotell og er tydeligvis ett av alternativene til TAP sammen med Corinthia. Begge hotellene ligger greit til med en t banetur fra flyplassen eller 10 Euro eller så med et Uber alternativ. Jeg var på telefonen et par ganger med TAP pga navnebytte og så kanselering og av en billett og ble hele tiden lovet hotell men fikk beskjed om å ringe tilbake i ukene før avreise. Og ved siste kontakt åtte dager før fikk ikke bekreftet hotellet over telefon, men det kom med bekreftelse på de andre ønskene jeg hadde på telefonen. Generelt har jeg fått god service over telefonen med et Øst Europeisk callcenter. Og de har hatt korte ventetider, hvis en for eksempel ringer en søndag morgen. Greit nok, god service på telefonen. Men de har noe 800 nummer greier og det koster. Hvorfor ikke bare booke meg inn med en gang? Med nesten 24 timer i Lisboa er det åpenbart at jeg trenger et hotell uansett.

www.luteciahotel.com

Ja hva skal en si. Det er design. Det er hotell. Men det tar sin tid å sjekke inn på et hotell som er stappfullt i følge resepsjonen. En GT koster 13 Euro ( skandale!) i baren og wifi er ustabilt. Rommet er helt greit. Det er tydelig at det ikke er lagt mye penger i oppussingen og hotellet fremstår bedre på bilder og på avstand en i virkeligheten. Men espressomaskinen lager en sterk brasiliansk og det er rent og pent og ikke en seng man synker helt ned i. Andre har fått tilbud om Hotell Corinthia, og jeg anbefaler nok alt i alt at en gjør et forsøk på å få et rom der.



Det nederst bildet er utsikten fra rommet. Mens badet ironisk nok har utsikt til plassen foran hotellet.....

 

@ccurrahee , nå ble jeg lettere forvirret, først skryter du av maten og er ikke så fornøyd med vinen, så i oppsummeringen er du misfornøyd?

 

Jeg er brisen når jeg skriver......


Nei seriøst. Selve maten, forrett som den beste, dessert som veldig god og hovedrett som grei/ god er det beste ved måltiden. Vinene med unntak av Portvinen er helt ok. Legg på Ok service i perioder, greit nok sete så er jeg verken misfornøyd eller glitrende fornøyd egentlig.

Edit; Oppsummering nr to : Jeg er nok hakket mer fornøyd med min tur så langt en andre som har skrevet på forum. Men jeg tror også mat og service var generelt bedre på min tur en på endel andres.

 

Er vi ikke alle?

 

Åååå, dette er supert! Jeg gleder meg til fortsettelsen! Og jeg angrer som en hund at jeg ikke heiv meg med på dette supre TAP-tilbudet selv.

 

La meg starte med å nevne at Uber fungerer fint i Lisboa. Med unntak av en sjåfør som tydeligvis kjørte etter GPS og dermed ( tilfeldigvis?) rotet oss inn i en kjempekø var de andre kjent i byen. Mine fire turer snittet 6 Euro og ble foretatt i en elektrisk Leaf en B klass Mercedes og to eldre Toyotaer.

Byen i seg selv er absolutt verdt å besøke. Her kan du for eksempel:
Kjøre opptil flere gamle kabelbaner sånn som Fløien i Bergen. Men disse går gjennom byen og er i bruk av andre en turister

Kjøre berg og dalbane med en fantastisk gammel trikk. Turistruten 28 går gjennom mye av det historiske sentrum og gir muligheten til å hoppe på og av.

Finne en helt lokal barberer der herrene sitter på vent og barbererne er like gamle som interiøret



Spise god mat: Her representert med tre småretter fra Lisboas veldig mye mer livlige og levende og til tider stappfulle svar på Vulkan i Oslo, TimeOut, nede på Caic do Sodre. Osteiskrem med salat, varmet ost med blodpølse og noe tradisjonell stappe med (OST) og villsvin og spinat.

Eller ta et enkelt forettsmåltid ute i en bakgate. Bli tilbudt hasj og kokain opptil flere ganger av gutta som er alt for mange og har alt for få kunder og ellers kose seg med solmodne tomater, stinkende ost( Er det overhode noen på forum som ikke er klinkende klar over at jeg er i overkant glad i smakfull ost?) og mør skinke. Og når et halvlitersglass med Mojito koster fem euro i Barrio Alto, da kan i hvert fall jeg snuble hjemover ganske så mett og lykkelig.

 

Edit : Lagt til litt tekst mellom bildene.

LIS: Terminal 1
La meg starte med å si at det ikke er ofte jeg ønsker meg offentlige henrettelser. Men arkitektteamet som står bak denne flyplassen fortjener, både å dø offentlig blodig og kravet om mer tortur syngende i ørene. En flyplass som konsekvent bygger søyler alle steder du skal gå. Som skilter check-inn til 2 etasje når den egentlig ligger bak en haug butikker som har så mange kriker og kroker at det blir permanent fullt og kø av de to forvirrede Brasilianske storfamiliene med for mye bagasje som surrer rundt og ikke finner frem.

TAP Premiere Lounge

https://www.flytap.com/en-no/at-the-airport/lounges

Denne loungen er også beskrevet tidligere på forum. Den skal være oppusset ganske nylig og framstår på bildene jeg har sett i samme friske fargestil som den nye kabinen til Tap. Problemet med å velge hvite tepper og ullinteriør på et sted der folk konstant bærer på små tallerkner med mat er egentlig åpenbar. FLEKKER!

Det er greit å nevne at både ANA og TAP loungen ligger opp rulletappene i det sirkelrunde rommet med spisesteder og butikker før passkontrollen, altså inne i Schengenområdet. ANA loungen er for øvrig en kontraktslounge for en del andre flyselskaper samt at alle kan betale seg inn for 25Euro. Ut fra nettsider osv der den vesentlig enklere ut en TAP sin.

Ellers er det få tilbaketrukne private områder. Men det er flere lekker med sofa og to personers bord sånn at det er mulig å sette seg og spise og lade. Mye lange sofaløsniger med lite bord og et spiseområdet som hadde bord ledig men som var fulle av gammel frokost når jeg var der, for å spise frokost.( Edit; klokken tikker 30 minutter frem, jeg har fått både kaffe og frokost i magen og teamet på jobb har effektivt ryddet opp i morgenrotet mens loungen ser ut til å tømmes litt etter som klokken tikker mot 09.

Det skal være dusjer tilgjengelig, noe som er aktuelt etter nattflyvning fra Østkysten. Så de skal sjekkes før jeg tusler mot passkontrollen.

Det er bacon og pølse som er gode på smak, og ekkel pulvereggerøre. Godt med bakervarer og enkel skinke og ost, sånn som hos SAS. Det er betjent bar ( hoppet over frokost Blody Mary denne gangen) og et utvalg av müesli og søte ting samt vin og øl. En av mine favorittdesserter/kaker i Portugal er rullekake dynket i så mye appelsinlikør/sukker/saus at den drypper, smakte godt. Ikke noe veldig spennende men heller ikke noe krise. Det er tydelig at TAP sparer inn på råvarer, men det er jo greit å reflektere over prisen den jevne forumist ( og heldigvis ikke den jevne reisende) betaler for C med TAP dette året. Sett ut fra pris har TAP levert så langt. Betyr det at jeg synes produktet deres er verdt fullpris. Så langt tenker som flere andre på forum. Takk for gode tilbud og gullkortopptjening. Må jeg betale fullpris reiser jeg med noen andre.


TAP sin Premiere Lounge holdes i samme farver og stil. Men er blitt sliten, ikke lenge etter at den ble pusset opp. Synd, for det er ikke noe heldumt sted å måtte bruke en time.
Fikk bekreftet at det er dusjer og at disse kan bookes via resepsjonen. Så da blir et dusj etter en natt tilbake fra Boston om noen dager og senere NY i vinter. Dusj på lounge. Det er en undervurdert luksus. ( PS: lover ikke at det blir tvilsomme dusjbilder i denne tråden for dere som venter på dem.....)
Azulloungen som du nok hopper over, hvis du ikke må.
Også i Lisboa funket elektroniskpasskontroll. For oss som har vett til å gå dit og ikke til "KØEN". Håper egentlig de fleste holder seg der, så går det raskere for oss andre.

Funnet noen stiligere måte å selge sardiner på? en sirkussardinbutikk!
First Class Cafe på LIS er flest for de som ikke har booket F på bonusreisen sin.......

 

Supert reisebrev! Gøy å følge, frister å prøve tap, med stop i LiS.

Ps: Fløibanen i Bergen brukes også mye av lokalbefolkningen, bl.a de som bor oppover på noen av mellomstoppene.
Du får faktisk fasttrack med måneds/klippe-kort...

C

 

Det har du helt rett i, så jeg tok meg en liten poetisk frihet. La oss si Ping360 i HK da, selv om det ikke er noe Fløybane, så er de små boksene stappfulle av turister

 

Veldig bra!

 

Funicular som det heter.. Husker jeg fikk skryt på skolen en gang(av de sjeldne) om at jeg husket Funicular, som stod skrevet på fløibanen nedre stasjon, den gang det var eføy på den.. Som skulle være det engelske ordet for «Fløibane» ifølge lærer..

Poetisk frihet liker jeg, så vi kan la det ligge nå, og nyte resten av turen din

C

 

TAP217 LIS-BOS, A330-200 sete 3J. Formiddagsflyving.

Edit: Tap gir fortsatt 200% opptjening. Så da er det happy days og diamantkort på vei i posten.

Er dette egentlig Azulflyet eller et TAP fly med hvilken konfigurasjon? Jeg har ærlig talt ikke fått lest meg til hvilke fly som har hvilke seter hvor. Så spenningen er til å ta og føle på.

Hvis jeg skjønner det riktig er jeg nå i den nye
1-2-2
1-2-1
1-2-2
1-2-1
1-2-2
Kabinen til TAP. Jeg sitter i 3J som må være et av de beste setene i flyet når en flyr alene. Jeg har i praksis all plassen som de to parene som sitter foran og bak meg har. Men sitter alene. Så langt kan jeg se en helt grei skjerm, som burde vært større. Pene detaljer og et rolig og for meg harmonisk fargevalg. Det blir servert juice, bobler og vann før kommer oss fra gaten kort tid etter oppsatt tid. Og akkurat nå snurrer det en ganske artig og lite politisk korrekt retro sikkerhetsvido med utelukkende Nord- Europeiske skuespillere i tropehjelmantrekk. Kabinsjefen er rundt og hilser på en del av de reisende i C. Mitt gullkort hos Eurobonus holder ikke til et hei. Men jeg har et hyggelig og korrekt yngre crew om bord, som hjelper meg med et par selfies til snapchat, sånn for å plage kolleger på jobb litt mer.


Ved ankomst i kabinen ligger det pute dynesett i setet og det er dårlige høretelefoner tilgjengelig. Og det blir opplyst om at det blir delt ut bedre, når vi er i luften. Vi blir tilbudt lokale og amerikanske aviser og de kan opplyse om at nettilgang blir skrudd på når vi er i luften. Det er full kabin, dvs et ledig sete så vi får se hvordan servicen kommer til å gli. (Edit: Dagens andre bommert. Jeg viste egentlig innsjekk inn for C lå separat på flyplassen, og jeg viste egentlig at de tar en hårreisende pris på nettilgang, men så glemsk kan en altså være under bobleglass to på en fredag formiddag.) Så får vi se om min cc husker på at jeg ønsker å logge meg inn. Ingen meny og ingen amenity før avgang. Og de finnes ikke slippers om bord. Jeg glemte mine blå selvstjålete ANA–slippers hjemme. Så da blir det sokkelesten. Vi er av gårde bortover en humpete taxebane forbi det flotte retro livrey flyet til TAP, mens cc hjelper de fleste med 3 punkts selen og opplyser om at den kun må brukes ved avgang og landing. Så langt omtrent de en kan forvente altså.

Raskt etter avgang kommer tralle med de fine sardinboksesettene. Høretelefoner i klokketypen som ser helt greie ut. Meny og innreise og tolldokumenter. Det blir tatt opp bestilling på hovedrett raskt. Jeg har riktignok fått bekreftet at jeg skal få et fiskemåltid på e-post. Men det vet ikke crewet om, så da blir det kalv med gnocchi på meg i stedet. Service på denne formiddagsflyvningen er lagt opp med en større lunsj ved avgang og et kaldt måltid før ankomst.



IFE ser ut til å ha mange av de samme filmene som Singapore hadde for en mnd siden og Lufthansa hadde for to uker siden. Betyr dette at *A faktisk kjøper inn film sammen? Uansett ser jeg at det er variasjon på mer nasjonale valg. IFE er responsivt og ser ut til å innehold en del sebart. På Suicide squad kan jeg ikke skru av Portugisisk tekst. Det er for dårlig. Skjermen er etter bruk vurdert til god nok. Den burde vært litt større der den sitter, og den mangler muligheten til å vippe. Å vippe skjermen noen cm kan fjerne mye gjennskinn og er en funksjon jeg tror ikke alle bruker eller forstår. Lyden med min Sonys er god.


Setene er litt harde og mangler litt korsryggstøtte for meg. Sittestillingen og plassen i selve setet er omtrent som i Lufthansa eller SAS premium økonomi. Mens plassen rundt meg oppbevaring benbrønnen osv gjør at dette er vesentlig mer behagelig. Jeg skulle gjerne hatt en pute til, men bruker dyne i ryggen og har den andre puten til hodet. Sete kan justeres, men ikke sånn veldig logisk ut fra knappene i panelet. Her går noe fram og noe bakover litt tilfeldig virker det som så jeg må bli litt kjent og lete litt før jeg finner en god skrive og filmstilling. Naboen har gått rett på sovingen, og jeg ser at det ikke er full flatt. Så jeg gleder meg til å sjekket hvordan komforten er på sovesiden av setet. Så langt ser det litt kort ut for meg som nærmer meg to meter. Etter maten blir det gode tre timer på øyet. Fotbrønnen og dermed liggelengden er noen få cm kortere en hos TK og SQ, i tillegg er den tydelig trangere en hos SQ slik at det er mindre spillerom for å plassere føtter og tær. TK har like vide seter ved overkroppen men bedre plass til føttene. SQ er jo en drøm for overkroppen med sine brede seter. Alt i alt likner nok disse setene mest på SAS sine, og jeg mener SAS vinner knepent på litt bedre plass til føtter, litt bedre liggekomfort og marginalt bedre sengetøy. Uansett er dette akkurat så trangt at jeg nok mer slumrer en sover i timene som går med støydemping og ansiktsmaske i en ellers mørklagt kabin. Jeg ser at mange skriver om fraværet av personale. På denne turen er de tilstede i kabinen, men jeg ser ikke at det blir servert drikke eller noe annet, i de øyeblikkene jeg har øynene åpne.

Det slår meg at jeg har en jobb å gjøre med å bli litt kjent med seteprodusenter og strategier for design. Har en nerdejobb å gjøre der altså.



Drinker, drikke og amouse bouche kommer på tralle. Det virker som det er to cc som skal servere alle om bord og at de starter ved A setene, så detter kommer til å ta litt tid. Det tar litt tid men de to jobber seg effektivt nedover de to rekkene. Og kabinsjefen og en annen godt voksen mann holder på i galley og kommer med kaffe og diverse, sånn at det ikke tar evig med tid. Uansett kommer en helt grei liten skive med hummer på det praktiske dreibare bordet sammen med en bloody mary jeg kan blande selv, litt overraskende god Vinho Verde, altså grønn hvitvin fra Portugal. Det beste er helt klart ristede søte og salte solsikkefrø som kommer som snacks bed siden av. De er fulle av smak og er fete og fine og passer til både vinen og tomatjuicen.

Søtpotetsuppe med squash og gresskar i. Jeg vil tro at gresskarsuppe med søtpotet hadde vært bedre. Suppen kommer som tidligere på termos. Men denne gangen er den ikke varm nok. Den er litt emmen på grunn av søtpotetbasisen. Røkt kveite ( hallibut) er kraftig på smak, fet og mør. Med salat og små rynkede oliven er det en deilig forrett. Til hovedrett som nevnt tidligere er det kalv og gnocchi. Fire små gnocchi i hvert sitt hjørne av tallerkenen og masse blandet sopp og bønner ligger i saus med to stykker kalv som er så godt kokte at de er enkleste å spise med gaffel. Sammen med en rødvin fra Duoro, Churchills fra 2014. Rødvinen nærmer seg portvin i minn munn. Og har nok syre til å takle mye umami i hovedretten. Alt i alt en vellykket men ikke imponerende hovedrett. Det er ikke så godt som det dårligste middagsalternativet hos SQ på Manilaturen min nylig. Men det er slettes ikke dårlig.

Så kommer lykken over alle lykker igjen til meg. For noen dager siden leste jeg en rapport fra en forumist som ikke er ” stinkychese” elsker. Nå har jeg nettopp fått denne osten. Pakket i plast, med gammeldags gasbind rund. Osten lukter som en blanding av gamle underbukser og sokker. Og smaker mer en hele ostedisken på Meny. Herlig! Og når min vakre cc også klarer å gi meg portvin og espresso samtidig, da er jeg rett og slett lykkelig, og brisen igjen.


Rent objektivt. Jeg ser at andre skriver om et crew som ikke har flyt. Mitt crew har flyt. Her må ingen sjekke hva slags hovedrett jeg skal ha. Når jeg er ferdig med forett og hovedrett kommer noen å henter oppvasken. Og det går bare 5 eller 10 minutter før desserttrallen kommer. Når de så klarer å gi meg en espresso med desserten og ikke lenge etter må jeg si at igjen. Jeg er heldig, og har et crew som overgår mine forventninger etter det jeg har lest om TAP på forum.

Sjokoladeisen smaker mer av kakaopulver en sjokolade og er fet myk og har ikke smeltet. Den er god. Jeg synes alt i alt jeg er ganske heldig når trallen som rydder opp måltidet kommer et minutt eller to etter at jeg er ferdig med desserten. Klokken er blitt 13, det vil si at vi er to timer etter at vi lettet når måltidet er ferdig. Og med full kabin er vel det helt greit?

Det store i-landsproblemet er dermed om jeg skal se ferdig filmen eller forsøke å sove litt mens hvitvinsdøsigheten fortsatt gjør meg trett. Egentlig er jeg ganske glad i i-landsproblemer kjenner jeg.

Og for å avslutte et ganske vellykket måltid. Kaffe, te og litt å drikke på sammen med en liten sjokolade. Igjen kommer crewet gjennom kabinen med tralle. Jeg liker tralleservering. En får en rask titt på det som kommer og alt er der sånn at en kan spørre og snakke litt og få det en har lyst på. Kanskje jeg burde be om en liten madeira til? Så sovner jeg sikkert ekstra godt og får sove litt mellom måltidene……( Edit: Det ble Madeira, og den var søt syndig og god og passet fint til peppersjokoladen. Men den var ikke fantastisk).

 

Det er faktisk tre toaletter satt av for C kabinen. I galley foran er det et toalett, og det er her det meste av C servicen forbredes. I galley bak C kabinen, ved B døra der vi kom om bord, forbredes maten til saueklassen som strekker seg derfra og helt bak. Men det er gardin mellom galley2 og sauene. Det betyr at toalettene er for oss fornuftige her fremme. Toalettene er normalt trange, og det finnes ikke noe spesielle toalettsaker som jeg kan finne. Men er fin fersk solgul blomst frisker opp. Og det er rent når jeg gjør besøk i løpet av turen over vannet. Edit: Jeg leser nå at jeg må slutte å skrive i småbrisen tilstand. Saueflokk er ikke noe veldig respektfull måte å omtale de som ikke har vett til å kjøpe C for 650euro, men velger å betale det samme for å sitte trangt.


Frokost er enkel. Som ved lunsjen kommer den på tralle som betjener begge rader. Duk og fat uten noe som helst valg, og når de er kommet til meg er det en type rundstykker igjen, med beskjed om at det er det som er å velge mellom. Seige inni varme og sprø utenpå. Gode rundstykker altså. Kaffen er tynn og kjedelig, men som til lunsj kommer det en espresso nesten før jeg får sagt vær så snill. Og den er varm og fyldig. Helt grei frukt, og helt standard ost og skinke. Ikke noe yoghurt, ikke noe syltetøy ikke noe utover et minimum altså. Frokost og kabin er greit ryddet 45 min før landing. Litt tidlig synes jeg med tanke på at mange i C faktisk sov fram til lyset ble slått på.