Californication + Nevada - Et reisebrev med SAS og Chevrolet

Sommerens tur ble i år utsatt til september grunnet mye jobb. Madammen hadde travle sommermåneder, mens vi samtidig fant en god deal for en tur til vestkysten av USA. SAS VIP salget brakte prisene fra Oslo helt ned i 5700kr i SAS PLUS, tur retur. Vi booket fine tider som gav 13-14 dager med "Indian summer" på vestkysten. Routing ble da som følger:

Oslo - Stockholm
Stockholm - Los Angeles
Los Angeles - Stockholm
Stockholm - Oslo

Som en advarsel kan jeg allerede nå si at flyturene ikke blir fokuset her, SAS er allerede godt dokumentert på forumet i alle krinker og kroker. Ei heller er spenningen der for min del til å dokumentere selve flyturen kontra når jeg skal fly med andre selskaper. Jobben sørger for at jeg har godt over 100 turer med SAS hvert år, og alle klasser er allerede prøvd. Gleden er alltid høy med SAS, men nysgjerrigheten er ikke så stor lenger.

Uansett, vi landet på en rundtur på vestkysten med et svipp inn i Nevada. Jeg har kjørt store deler av denne ruten før, mens madammen ikke har hatt gleden av vestkysten enda. Følgende ble derfor satt opp som kjørerute:

Los Angeles - Malibu - Santa Barbra - Moonstone Beach - Carmel by the Sea - Big Sur - Santa Clara - San Fransisco - Mammoth Lakes - Las Vegas - Palm Springs - Huntington Beach - Los Angeles

En liten endring ble gjort grunnet dårlig vær i Mammoth Lakes som ligger inne i Yosemite. Kvelden før fant vi ut at det var kommet en haug med snø og at veien derfor var stengt. Vi booket om til en natt i Bakersfield som ligger ca midt mellom San Fran og Las Vegas.

Før reisen ble påbegynt ble alle hoteller booket med Expedia, noe som gav en hyggelig kickback i form av eurobonuspoeng. I tillegg la vi inn forespørsel om oppgradering fra SAS PLUS til SAS Business begge veier, noe som ble akseptert på minstebud for begge strekninger. Veldig fornøyd! Jeg er EBD mens bedre halvdel er EBG, vi håpet i det lengste på CU, men den gang ei.

 

Turen begynte kvelden før avreise ved at vi posisjonerte oss fra Oslo sentrum og ut til Gardermoen for en natt på Park Inn. LAX avgangen fra Stockholm er relativt tidlig slik at det må tas et enda tidligere fly fra Oslo. Park Inn er Park Inn, kjedelig og lite personlig, men det duger. Valgte hotellet pga jeg hadde akkurat nok Club Carlson poeng igjen til en natt, ellers hadde jeg nok tatt Radisson. Uansett, det gikk helt fint. Vi droppet frokost for å heller spise litt på flyet.

Første leg ble unnagjort med en hyggelig CRJ900. 90% av flightene mine er i 737 varianter, da er det alltid kjekt med et avbrekk. CRJ900 er en flott maskin som i tillegg er ganske så stille, spesielt når en sitter langt fremme. Vi hadde valgt første seterad på denne turen.



Vel oppe i luften ble det servert frokost. Jeg er stor fan av frokosten SAS serverer i PLUS konseptet, det gir meg alltid en god start på dagen. Smoothien er faktisk også ganske så god. Avgang på rutetid og landing like før rutetid. Intet mer å melde fra denne etappen. Arlanda har jeg vært på mange ganger før, ingen bilder ble tatt her.

Vi gikk rett til gate hvor boarding straks skulle begynne. Som nevnt i forrige post ble vi oppgradert for 23050 poeng fra PLUS til Business. Vel anvendte poeng når flyturen har en rutetid på like over 11 timer. SAS Business kabinen er jeg stor fan av. Den er innbydende og akkurat passe privat. Setet er godt, og det er nok lagringsplass til det jeg har med meg. Har flydd både den nye og gamle kabinen en del ganger, og har faktisk vært fornøyd med begge. Litt trøtt i maska valgte jeg juice kontra Champange som velkomstdrink. Crewet var en blanding av skandinaver.



Igjen ble det avgang på rutetid og vår A330 klatret rolig ut over Sverige og vendte snuten mot Atlanteren. Menyer ble delt ut og første runde med drikke kom like etter.

Jeg valgte en mikkeller-øl samt litt bobler og vann. Til dette ble det servert varme nøtter.


Forrett og hovedrett kom etter en liten stund, sammen med brød og salat. Ser jeg faktisk glemte å ta bilde av hovedretten.



Turen er en av de lengre SAS flyr med like over 11 timer. Det merkes greit, men med litt Godt & Blandet og flyshow går det meste bra. Forsynte meg også av Cola bokser fra snackbaren underveis. Jeg duppet faktisk et par timer på turen også, meget fornøyelig.



En liten stund før landing ble det servert en god frokost som gikk ned på høykant sammen med kaffe.


Vi landet på rutetid og fikk parkert med gate. SAS bruker ofte bussparkering for avgangene fra LAX, men som regel normal gate ved landing. Immigrasjonen gikk relativt greit, tror vi var igjennom på 30minutter. Ved bagasjebåndet stod det et par karer som lempet av alle priority bagasjen slik at den skulle være lett å finne, topp stemning.

Før turen booket vi en leiebil fra AVIS grunnet en toppstatus der. Booking ble en klass W som skulle tilsvare Ford Edge or Similar, hvor vi også skulle være garantert en oppgradering. AVIS kjører shuttlebuss fra alle terminalene til en gigantisk parkering hvor bilene er parkert. Vel fremme var det null annerkjennelse som Presidents Circle og jeg fikk tilbud om en gammel Buick. Takket pent nei og spurte om ikke de hadde en oppgradert bil til meg siden jeg var PC. Joda, det hadde han etter litt trykking. Frem kom en Chevrolet Traverse av hakket større størrelse. Bilen var langt fra ny, men funket fint til vårt bruk. Vi var fornøyde og tøffet avgårde.



Første stop ble In-n-Out burger rett ved LAX for en matbit. Burger og milkshake, yes please. Sjappa ligger strategisk til, for her kan du sitte på en liten gressplen mens flyene passerer like over hodet på vei til landing. Stor stas! Jeg hadde selvfølgelig en cheeseburger og vanilje milkshake


Trafikken var ganske ok (til å være LA) og vi kom oss relativt enkelt frem til Santa Monica hvor vi hadde booket hotell for et par netter. Valet parking var selvfølgelig latterlig dyrt, men vi orket ikke kjøre rundt etter annen parkering. Etter en kjapp dusj var det tid for å spasere litt i nabolaget. Santa Monica pier ble valget, hvor det var samlet seg en haug med mennesker for å se på solnedgangen. Lyset på vestkysten er direkte magisk. Blir helt drømmende hver gang jeg ser slike ting som dette.


Hotellet vårt, The Georgian.

 

Hollywood hills er vel kjent for de aller fleste. Vi valgte en tur opp til Griffith Observatories for å få en nydelig utsikt over byen. LA viste seg fra sin beste side med varm temperatur og knall blå himmel. Kjøreturen fra Santa Monica tok ca 45minutter med et kort stopp for litt kaffe og vann.



Fra observatoriet er det flere stier som gir flott utsikt, spesielt mot byen, men også mot fjellene. Det er satt ut en del benker slik at de som vil kan bli sittende å skue ut over LA.


Returen gikk via Beverly Hills og Walk of Fame. Gørr kjedelig område, men en "check in the book" bare for å ha vært der. Vi stoppet på Chateau Marmont for en god lunch. Hotellet er veldig gjennomført med en rekke artige detaljer. Alle pissoarene hadde for eksempel isbiter i bunn.


Mens vi var i LA opplevde (overlevde) vi et jordskjelv på hele 3.6. Det var ikke veldig kraftig, men nok til at jeg faktisk våknet midt på natten av det.



Avreise dagen i LA bragte oss nordover mot Malibu og Santa Barbra. Vi er begge glade i møbler og arkitektur, Eames huset rett nord av Santa Monica er derfor et hyggelig stopp. Det må bookes 48 timer i forveien og koster 10-20 dollar for et besøk på utsiden av huset. Guidet tur inne koster en del hundre dollar. Vi valgte utsiden og tilbrakte en time her. Utrolig kult hus og veldig fint område.


Bilde tatt fra terrassen på hotellet første kvelden. California altså ... For et lys!

 

Santa Monica til Malibu er en kort kjøretur på under 1 time. Selv med et lite stopp for påfyll av drikkevarer, var vi kjapt fremme. Stedet har en viss klang blant de rike og berømte, men også surfere og beachbums. Vi stoppet på Malibu Pier Farm for en lunch. Prisen var helt ok, mens lokasjonen var topp.



Etter Malibu hadde vi enda et kort hopp til Santa Barbra hvor vi stoppet for litt taco. Santa Barbra er mer spansk enn Malibu, men også dette er et veldig rikt område. I Norge er stedet mest kjent som UCSB - universitetet til Santa Barbra. Hit drar en haug med nordmenn (og kvinner) hvert år på utveksling. Byen er rolig og veldig flott med spansk arkitektur. Områdene rundt er som resten av California, utrolig flotte. Vi hadde kun et kort opphold her før vi satt kursen mot Moonstone Beach hvor vi skulle overnatte.

Moonstone Beach ligger fint til med kysten og er altså en strand. Langs stranden ligger en haug med små moteller hvor det bor enda flere pensjonister og turister. Stedet er rolig og behagelig, luften er frisk og det er hakket kaldere her enn lenger sør i California. Området er kjent for en del tåke, derav hotellnavnet vårt "Fogcatcher inn". Det er kun en restaurant i nærheten av stranden, og den tok ikke reservasjoner. Møt opp og vent til det er ledig bord. Vi fikk bord etter 30minutter. Maten var helt random, men med NFL på tv og en kald øl gikk det riktig så bra. Rommet hadde gasspeis og god seng, vi sovnet godt.

 

Hvordan var The Georgian? Vurderte det hotellet sist gang jeg var i Santa Monica, men endte et annet sted.

Ellers er det supert å lese om andre ting ved reisen enn bare fly

 

Jeg er av typen som våkner tidlig, mens madammen sover lenge. Akkurat denne morgenen våknet jeg veldig tidlig og fikk akkurat med meg soloppgangen. Helt magisk. Nok en gang et utrolig fint lys. Til og med madammen ble med ut når hun så hvor fint det var. En nydelig start på dagen.



Hotellet hadde en liten frokostsal hvor det ble servert en relativt sparsommelig frokost. Et par frokostblandinger, hvitt brød og juice summerer opp det meste. Men utenfor var det American Champagne (Cola) som gjør livet verdt å leve


Skal du kjøre Hwy 01 fra Los Angeles til San Fransisco anbefales det en tur innom Moonstone Beach. Hotellet var helt perfekt til formålet med gasspeis på rommet, store rom, hyggelig liten frokostsal, basseng og lokal vin i resepsjonen.

Patriotismen lenge leve

 

Lokasjonen er helt super og selve hotellet (utsiden) er veldig kult. Innvending er det helt ok. Hverken mer eller mindre. Grei størrelse på rommet, rent og pent. Litt lytt mot gangen da det er veldig gamle dører. Men de priser seg vel en del opp pga lokasjonen. Du får mer for pengene en gate eller to bak selve hotellet. For eksempel Viceroy kan være et vel så bra alternativ.

 

Fra Moonstone Beach kjørte vi videre nordover mot Carmel-by-the-Sea og Big Sur. Her måtte vi kjøre et lite stykke inn i landet, deler av Big Sur var stengt grunnet jordskred. De fleste kjenner til Big Sur eller har sett bilder fra det vil jeg tro. Området er regnet som et av USAs aller fineste for kjøreturer, og det er vanskelig å være uenig. Brutale klipper, fjell og sjø i skjønn forening. Også denne flotte broen selvsagt, hvor alle bare må stoppe for å ta bilder. Oss inkludert. Været gjorde sitt til at utsikten ble helt fantastisk. Mine dårlige iphone bilder duger virkelig ikke for å vise hvor vakkert det er her.










Vi skulle altså overnatte i Carmel-by-the-sea kontra mer kjente Monterey. Stedet ser egentlig ut som en veldig koselig og idyllisk landsby, men huser altså stort sett bare søkkrike folk. Det er tett med kunstgalleri, antikvitetsbutikker, restauranter og klesbutikker. Flere golfbaner og timeshare resorts ligger i umiddelbar nærhet. Vi valgte et Clarion hotell som var helt ok. Prisen var fin og det så koselig ut på utsiden (bilde under) men var litt slitt.



Det er smale gater, alt er ryddig og pent. Trær er plantet over alt i sentrum. Det ligger en flott strand 4-5minutter gange fra sentrum.

 

Fra Carmel kjørte vi via Santa Cruz (kaffe og donuts fra Reds Donuts) til Santa Clara for å se vår første NFL kamp live. Jeg har tidligere sett både basket og baseball, men gledet meg veldig til NFL som visstnok skal ha den beste atmosfæren og rammen rundt. Kan trygt si det levde opp til forventningene. Som ellers på turen fikk vi topp vær. Levis Stadium ligger altså rett sør av San Fransisco (ca 1 time med bil) og er hjemmebanen til San Fran 49ers. Vi var så heldige at vi fikk med oss kampen mot LA Rams, oppgjøret ble kalt for "Best in the West".

Billetter er ikke spesielt billig, selv for en stor stadion med 70 000+ tilskuere. Nest øverste rad kostet 70dollar pr person en god tid i forveien.

Vi ankom med leiebilen og parkerte et lite stykke unna. Gåturen tok 5minutter mot stadion, og allerede 4 timer før start var det fult trøkk. Alle hotellene rundt (Hilton, Hyatt etc) hadde pre-game party, samt dette kjekke konseptet NFL har med "tail gating". Du møter altså opp lenge før kamp med vennene dine og bilen din. Ut med grill, aggregat, musikkanlegg og diverse drikkeleker. Kjør fest til kampen begynner.







Vi trasket rundt på parkeringsplassen en stund før vi gikk inn i selve stadion området for en matbit og litt øl. Øl og Nachos er helt perfekt.


Litt under en time til kampstart og et band (sorte trøyer på bildet under) leder deler av publikum inn på selve stadion med masse liv og show.



Kulturen er noe annerledes enn vi er vant til i Europa. Når kampen skulle begynne var det under halve stadion som var fylt opp, de fleste kom etter hvert. Flagget ble rullet ut, og han som kom på 4 plass i Idol 2016 fikk æren av å synge nasjonalsangen til stormen jubel. Akkurat i det vi var ferdige dundret det 2 stk F18 jagerfly over hodet på oss, helt rått! Dette hadde jeg i farten glemt ut at pleide å skje, fikk derav ikke foreviget øyeblikket. Uansett en utrolig kul opplevelse. Merica!!!




I pausen underholdt Run DMC, mens vi fylte på med mat og drikke. Kampene varer en del timer og det ble litt kjølig på slutten. Men kampen var veldig moro med masse poeng og action. Det endte til slutt med seier til LA Rams. Vi gikk 5 minutter før slutt for å komme oss før det verste av trafikken. Turen inn til San Fran tok godt over 1 time.

 

I San Fransisco bodde vi på Hilton Union Square, vestkystens største hotell i følge resepsjonen. Akkurat det tror jeg på, for her var det mye folk. Flittig brukt av crew var det også. Etter litt venting fikk vi sjekket inn og tildelt et rom høyt oppe av god størrelse. Litt kjapp mat så sovnet vi for natten.

Neste dag var satt av til fotturer gjennom hele San Fran. Vi endte på 30 000 skritt fra morgen til kveld.

Under er havna med utsikt rett på Alcatraz. Vi valgte å ikke ta turen ut dit for å heller se andre ting.



En gammel ubåt og et gammelt transportskip er fast ankret og kan besøkes. Alltid fascinerende med ubåter!



Siden vi er turister er det en selvfølge med Lombard Street og Trams. Begge godt dokumentert.


På vei til Lombard street snublet vi over sjømannskirken som ligger i gaten før. Her hadde det akkurat vært gudstjeneste slik at det enda var vafler og kaffe til oss, stor stas! Og for en utsikt.. Fra terrassen er det utsikt direkte på Alcatraz og Golden Gate Bridge. Med eiendomsprisene i San Fran vil jeg estimere at bygget er verdt ca 10% av et statsbudsjett i Norge, bare pga utsikten






Høydeforskjellene er veldig tydelige i byen. Det er en relativt kompakt by til å være USA, men allikevel store avstander. Vi valgte som sagt å spasere hele dagen for å kunne se litt av hverdagen, ikke bare turiststeder.



Like ved Golden Gate er det en flott promenade samt en strand hvor flere surfet og fisket. Vannet er nok litt kaldt akkurat her, for vi så ingen som badet.



Akkurat i det vi skulle vende snuten hjemover for kvelden, kom vi over en gatefest hvor alle mulige foodtrucks stod parkert i ring. Her var det alt fra småbarnsfamilier til godt voksne som koste seg mens solen gikk ned. Et utrolig gøyalt stopp hvor vi fikk både god mat og drikke.





Ikonisk utsikt i San Fransisco.

 

Etter planen skulle vi nå ha fortsatt ferden inn i Yosemite, men der var det altså kommet en haug med snø. På denne tiden skulle det egentlig vært 15 grader og sol, men det ville seg ikke slik. Etter litt sondering på kartet endte vi opp med å ta en overnatting i Bakersfield før vi fortsatte mot Las Vegas. Bakersfield ligger midt i landet uten noen særlige attraksjoner, men er en by av ok størrelse med ca 500 000 innbyggere.

På veien dit stoppet vi på en vingård like øst av Oakland hvor vi kunne titte litt rundt og handle lokal vin.

 

Veien videre var en relativt hendelsesløs etappe på ca 4 timer, eksklusiv stopp for mat og drikke.

En truck som drar en truck som drar en truck. Selv om det ikke skjer så mye, er det alltid kjekt å kjøre litt rundt. Man ser mye rart på roadtrip og møter veldig forskjellige mennesker på turen. Truckstoppene er selvsagt noe for seg selv. Mye lokale folk og rare skjebner.

Vi overnattet på et Four Points by Sheraton Hotell vest i Bakersfield. Om kvelden spiste vi meksikansk mat og så American Assasin på kino. Helt random film, litt for enkel for min smak.

 

Traff du Clint Eastwood i Carmel?

http://www.clinteastwood.net/mayor/

 

Hadde de ikke Ultimate Choice på LAX?

Supert reisebrev! Gleder meg til fortsettelsen.

 

Dette er jo helt strålende @Darkcho
Supert å kunne lese mere om , og se bilder av, destinasjonene også

 

Deilig reisebrev! Skal selv bort i mai og har lagt omtrent samme rute. Så denne kunne ikke vært bedre

 

Hiver meg på og lurer også på Nettop det. Er det noen som kan si definitiv hva laveste bookingklasse er for å få tilgang til ultimate Choice?

Og til TS, si gjerne mer om arkitektur og om det er andre attraksjoner eller valg dere har gjort for å få gode opplevelser i den retningen

 

Vi forlot Bakersfield relativt tidlig. Frokost var ikke inkludert, men vi svingte innom Starbucks for kaffe og diverse til kjøreturen. Etappen nå gikk via Death Valley til Las Vegas og innebar en del kjøring i ørkenlandskap. Vi brukt vel 6-7 timer fra Bakersfield til Las Vegas i ren kjøretid pga litt omveier og slikt.

Landskapet er veldig fascinerende. Enkelte steder er det null tegn til sivilisasjon foruten veien du kjører på. Det er langt mellom bebyggelse, og neste enda lengre mellom bensinstasjoner og restauranter. Vi hadde med rikelig med mat og drikke, samt tanket bilen på forhånd.









Her er vi på vei ned i "selve" Death Valley. Temperaturen steg markant fra kun 20minutter før. Midt inne i nasjonalparken ligger det en liten restaurant og en bensinstasjon. Her stoppet vi for å fylle drivstoff samt etterfylle beholdningen av Cola og snacks.

Radiodekningen er svært varierende, og vi hadde derfor lastet ned en del podcaster og musikk til bilen. Med denne kjøreruten kom vi ut på nordsiden av Las Vegas og fortsatte direkte inn mot The Strip.


Forrige gang jeg var i Las Vegas bodde jeg på Mirage som var et helt fint hotell. Denne gang var prisene markant dyrere enn sist gang (2013) for så og si samtlige hoteller. Vi endte opp med en suite på MGM til 1500kr mer enn standard rommet. Suiten var på ca 80kvm og hadde alle fasiliteter. Den viktigste kan dog skimtes i bakgrunnen av bildet under....



DIREKTE UTSIKT TIL FLYPLASSEN, Woho! Så når jeg våknet tidlig, hadde jeg evig med underholdning mens madammen enda sov. Stor stas! Her var det mye trafikk og mye underholdning. Hooters hotellet ligger rett ned til høyre og koster en brøkdel av hotellene på The Strip. Vil du ha The Strip må du betale for det, uten at det egentlig gir deg veldig mye mer enn de hotellene som ligger i stikkgatene til The Strip.



MGM hotellet er et av verdens største i antall rom. I følge en oversikt er det rett over 6000 (!) rom i komplekset. Det er rikelig med plass, enorme mengde restauranter, barer, kasino og bassengområde. Det blir fort upersonlig, men på den annen side har du absolutt alt du trenger på samme sted. Vi valgte som sagt hotellet kun pga pris. Ideelt sett ville vi valgt Encore eller Cosmopolitan, men de var enda dyrere.

 

Vegas er Vegas. Vi hadde et par overnattinger her før vi dro videre. Blant annet fikk vi et godt måltid på Hakkasan (som ligger i MGM), ligget litt ved poolen, sett fontenene ved Bellagio og trasket rundt i Freemont Street.

I tillegg var vi innom Mandalay Bay. Tilfeldigvis var vi her kun noen dager før han galningen begynte å skyte på en haug med uskyldige folk. Verden er ikke god.

Uansett begynte vi dagene med buffeten til MGM. Den var helt ok. Mener å huske det var vesentlig mer å velge i på Mirage, men dette er vel sikkert forbedret bort, hehe. Det er slutt på table service, så nå er det kun folk som rydder etter deg eller forteller veien til baren. Du finner det meste du vil ha der, men jeg trivdes bedre på Mirage for frokost.

Under er breakfast for champions.



Ingen av oss gambler noe særlig, men det er uansett fascinerende å se hvor stort dette er. Her er sports bettingen hvor jeg fikk sett litt Champions League mens madammen jobbet litt. Tapte 60dollar på et par automater, så var gamblingen over for min del. For meg er Vegas selve opplevelsen. Utrolig mange rare mennesker, utrolig mye rare ting og veldig mye å ta seg til. Det mangler ikke på underholdning eller drikkevarer i den byen.

Ved heisen opp til rommet var det en liten kiosk som arveterte med "Kjøp 2 ølbokser, få en shot". Jeg ville bare ha en ølboks, men det var tydeligvis første gang noe slikt skjedde. Dama ble veldig forundret, ville jeg ikke kjøpe en til for å få en gratis shot? Nei det ville jeg ikke. Men det er en gratis shot, hva var det jeg ikke forstod? Fikk til slutt ølen min og en pakke Doritos til rommet



På Mandalay Bay var det et akvarium vi ville se med haugevis av hai. Trodde faktisk dette skulle være enda større, men det var uansett moro. Mye kult å se på.





Freemont Street er "gamle" og "ekte" Las Vegas, det er visstnok her alt begynte. Stedet var helt ok. En del eldre Casino, vesentlig lavere priser men også mye kjipere enn The Strip. Her ble det for mye gateselgere og gjøglere for min del.



New York hotellet.


Freemont Street.

 

Etter noen dager i Las Vegas var det på tide med litt kjøring igjen. Neste overnatting var planlagt til Palm Springs, midt i ørkenen. Stedet er kjent for moderne arkitektur, et yndet sted for homofile samt pga Rat Pack festet her. I moderne tider er det vel så mye Coachella festivalen som setter stedet på kartet.
Turen fra Vegas tar ca 4-5 timer med non-stop kjøring, vi la opp til et par stopp her og der og var fremme rundt kl 17 i Palm Springs. Avgang fra Vegas var i 11 tiden.

Strekket fra Vegas tok oss innom legendariske Roy`s. Selve stedet ligger på en liten flekk av Route 66, men er kjent for moderne arkitektur fra sin tid. Her er alt som det var, og utrolig kult!









I Palm Springs valgte vi The Seguaro, et ikonisk hotell sør i byen. Det ligger sentralt til, men et lite stykke fra "downtown". Det er uansett kort vei til et par butikker og spisesteder. Hotellet er selve ikoniseringen av Palm Springs for min del. Hver gang jeg har sett bilder fra Palm Springs, er dette hotellet inkludert. Bassenget har flott utsikt rett på fjellene og med palmene i forgrunnen. Hotellet er malt i lyse og glade farger, men med fin arkitektur. Det er god frokost, kaffe og middag på hotellet.

Rommene er enkle, men av god størrelse. Vi booket rom med "Mountain view" og balkong.




På kvelden spiste vi middag på Ace hotell som ligger 7min gåtur fra hotellet. Også dette er et av de mer hippe stedene i Palm Springs. Hotellet og restauranten er bygget opp rundt en gammel Diner som lå i Palm Springs, og er tro mot den gamle stilen. Denne kvelden var det faktisk 50% rabatt (!) på alle vinflasker, vi endte opp med en god vin fra distriktet.


Nesten litt Twin Peaks stemning. Vi var der i midtuken og relativt tidlig på kvelden, derav ikke veldig mange folk. Det trente øye vil spotte Eames stoler ved bordene.



Restauranten i ACE hotellet ligger rett med bassenget for hotellet, samt en liten bar som spiller hyggelig musikk. På dette tidspunktet var vi trøtte begge to etter en del kjøring, det ble kun et kort besøk med bassenget.