Champagne er en relativt subjektiv drikke, ikke alle liker det samme. Hadde akkurat en diskusjon om emnet her under julefeiringen. Som en som føler han er litt over gjennomsnittlig interessert, her er hvordan jeg ser på Champers og hva strategien er her i huset.
Til Mimosa og blanding, bruker jeg aldri Champagne.
Av ting som ikke er ekte Champers, her er en ytterst subjektiv vurdering
Cava = Nei. Jeg har aldri drukket en bra Cava. Ever. Klart det kan finnes, men jeg går heller til Italia.
Prosecco = Ja. Finnes mye ræl, men mye bra. Drikker mer Prosecco enn Champagne. Ett glass før middagen skjer relativt ofte.
Cremant = Hell yes. Det er bedre med en bra Cremant enn det er med en dårlig Champagne
Så til min ytterst subjektive vurdering av kjente merker
Min go to bordchampagne i det "billige" sjiktet.
Laurent Perrier NV. Best bang for your buck, uten tvil
Når den ikke er tilgjengelig, drikker jeg heller en
Nicolas Feuillatte før
Moet, Piper e.l.
Om Gul Enke: Alt for dyr, men alltid tilgjengelig og en smak alle liker.
I midtsjiktet, liker jeg
Henriot og
Billecart Salmon NV. Jeg har nylig også virkelig begynt å like
Charles Heidsieck. Den har liksom aldri vært på radaren før SAS plukket den opp og man leste litt om hvordan det huset har endret seg dramatisk.
Rose,
Billecart Salmon Rose og
Laurent Perrier Rose, ferdig snakka.
I toppsjiktet
Av de dyrere, synes jeg
Salon er milevis foran alle andre, men det koster selvsagt.
Du finner meg oftere med ett glass
Krug enn en
Dom, mens
Comtes de Taittinger også er en stor favoritt, men i denne prisklassen er det tøft å feile, bortsett fra
Cristal og ett par årganger med Dom.
I julen drakk vi
3 flasker LP NV, 2 flasker NF NV, en Billecart Salmon Rose og en Comtes de Taittinger fra 1998.
På nyttårsaften knekker man en Krug Grande Annee fra 1996, som garantert blir en høydare med håp om at 2017 blir ett hav bedre enn drittåret 2016
Godt nyttår!
Vis alt...