Ikke ueffent i det hele tatt. Og så har jeg fått et veldig hyggelig følge på veien Turen gir for øvrig ca 9500 poeng på a3-kontoen
Det som er litt overraskende er at Arnhem må være et av de mest omtalte temaene i faglitteraturen, men i populærvitenskapen er det i liten grad omtalt. Så sånn sett er det en spennende bok. Eneste problemet, men det gjelder jo alt han skriver, er at han gjør en del psykoanalyser uten å være spesielt flink til det.
Da har jeg skilt meg fra @democomputer. Særdeles hyggelig å møte en likesinnet. Nå haster jeg gjennom Frankfurt for å rekke flyet til München. Mye rart å se, men ikke nor oppsiktsvekkende her. Reisefeber 7/10
Rakk vann og cola med noe godt oppi og gitt. Fra terminal B til A i Frankfurt så må man landside IG så inn igjen. Det visste ikke jeg... Frankfurt er stort og det var overraskende langt fra ac-lounge til terminal 1A...
Achtung. Tyskerne er forsinket! Flyet tømmes nå. Lukter stress i München. Burde blitt lengre på lounge. Kunne kost meg i AC i minst 15 minutter til
Skandalen er komplett. Boarding starter når føyet skulle gått. Men frykt ikke. Ingeniører er løsningsorienterte og denne mannen går derfor på nærmeste lounge.
Boarding complete. Det er altså så mye info ombord på Lufthansa at man detter av lasset som den enkle nordmannen man er. Dørene er lukket, kaptein Stefan har mumlet noe så det lukter avgang snart. Mye business-folk på ruten fra-muc, men også en og annen bortkommen norsk ingeniør. Ledig midtsete er fortsatt bra og jeg kjenner at jeg nok må sove litt..
Begynner å haste litt... Boarding i München 15:25, vi takser fortsatt i Frankfurt. Den ikke fullt så unge ingeniør er i ferd med å bli bittelitt bekymret.
Touchdown München. Fritz ga gass så vi landet bare 30 min etter ETA. Ikke verst. Ellers lite å rapportere, men SAS har litt å lære hva gjelder service på korte turer. Vedlagte bilde er serveringen på en tur på under en time.
Det jeg liker nesten aller best med å reise det er alle menneskene man ser. Særlig flyplasser er et interessant sted å se på folk. Kommet meg på senator i München. Her er det turister, trofékoner og businessfolk i skjønn forening. Det mange har til felles er at de mister all formening om folkeskikk. Jeg fikk akkurat en arm oppi pastaen min mens jeg forsynte meg. En amerikansk mann går med headset og snakker megahøyt om et eller annet viktig. Og noen få (som meg) bare nyter dette spetakkelet og drikker deilig Loöwenbräu