Dividend Miles er nå et avsluttet kapittel, dessverre. Det som tilbake i sin tid nesten var like trist, var da det var slutt på å ta ut turer med Star Alliance. Jeg tenkte nå å dele noen av mine minner fra min DM tur med nettopp Star Alliance våren 2014. Naturligvis var målsetningen flest mulig turer i First Class og øverst på min ønskeliste sto Asiana, tett etterfulgt av Thai. Turen var søkt opp og taktisk valgt ut ifra mine ønsker også booket, lang tid i forveien, følgelig hadde ventetiden vert lang. Nå når reisen startet, var flytyper byttet om, både til min skuffelse og glede. Første flygning denne søndagen i mars, var med SK 1871 til København. Den hadde rutetid 06:00. Dette er jo tidlig, men enda verre er det når en har vert i 50-årsdag kvelden før og bare fått to timers søvn. Som alltid når det dreier seg om fritidsreiser, møtte jeg opp på Stavanger Lufthavn, Sola i svært god tid, omtrent 04:30. Mine erfaringer er at også i helgene er det masse folk på Sola, noe som også var tilfelle denne søndagen. SAS sin innsjekking var enda ikke åpnet og det sto allerede en lang kø foran den ene skranken. Da klokken var 04:50 åpnet den ene innsjekkingsskranken, og den startet med å sjekke inn Go passasjerene mens vi i Plus køen ble stående i ytterligere 10 minutter før skranke nummer to åpnet. Det er litt skuffende, ja det kan til og med være irriterende at SAS ikke kan start med oss i Plus køen først. Jeg fikk nå ekspedert kofferten min helt fram til destinasjonen som var omkring 60 timer fram i tid, før jeg tok meg gjennom sikkerhetskontrollen og inn i utenriksterminalen. Her var tre maskiner som skulle henholdsvis til Lanzarote, Amsterdam, Frankfurt og min maskin som skulle til København så det var ganske så folksomt. Boarding startet 05:40 og det var ennå mørkt ute. Jeg fant raskt veien fram til mitt sete som var 4F. Maskinen, som var en Airbus A320, hadde lite belegg, bare 6 passasjerer i Plus og omtrent halvfullt på Go. Vår kvinnelige kaptein kunne opplyse om at Flytiden var beregnet til en snaue time. Vi kom oss avgårde til rutetid og straks vi nådde marsjhøyde, ble frokosten servert. Denne besto av ost og skinke, yoghurt, appelsin juice, kaffe og varme rundstykker. Turen gikk rakt og greit og vi landet i København noen minutter før rutetid.Vi parkerte på en A gate. Jeg satte kursen umiddelbart mot SAS loungen. I Loungen hadde jeg to og en halv time til disposisjon. Jeg fant meg plass i en salong oppe i avdelingen for gullmedlemmer, hentet meg et glass med juice, litt ost og et egg. På grunn av lite søvn natten før avreise benyttet jeg resten av tiden en blund, før jeg tok beina fatt for å spasere utover mot gate A4, hvor neste flygning mot Frankfurt skulle gå fra. Også turen videre var med SAS, nå med SK1637 med rutetid 10:10. Maskinen var som sist, en A320 hvor jeg nå hadde sete 4A. Denne flygningen hadde enda dårligere belegg enn den forrige, kun 4 pax i Plus og to håndfuller i Go På denne turen var frokostserveringen over og følgelig var det valgfritt fra menyen om bord. Siden jeg hadde hørt masse gjetord om wrapèn, var jo valget enkelt. Jeg må jo innrømme at jeg like svært godt denne SAS Cabinen Vi hadde kraftig medvind på det lille hoppet videre til Frankfurt. Ved dette synet gikk min tanker tilbake til min tidligere tur med Singapore Airlines. I Frankfurt ble Lufthansa worldShop avlagt et obligatorisk besøk før turen gikk videre mot Terrassen borte på Terminal 2. Fortsettelse følger...
Turen bort til T-2 og «terrassen» gikk med monorailen. Været denne mars dagen var disig og litt kjølig. Jeg trives godt på Terassen i Frankfurt men siden jeg ikke hadde så masse varme klær med meg, ble det med et kort besøk. (Men jeg må jo si at terassen(e) på Haneda er mye mye bedre). Her er et lite knippe bilder jeg tok der: Etter dette ble kursen satt tilbake mot T1og det bar direkte gjennom security og ut i B terminalen. Her fant jeg raskt fant veien opp i Senator Loungen. Jeg fikk dusjet og striglet meg opp i baderoms fasilitetene som faktisk er ganske bra. Ren og pen, fant jeg meg en sitteplass før jeg befarte utvalg av mat og drikke. Utvalget er helt greit. Det var ikke så mange gjester her denne ettermiddagen men det økte litt på ettersom tiden gikk. Jeg valgte den enkle løsningen og endte opp med å ha pølsefest med rødvin som drikke, flott kombinasjon. Jeg valgte ikke plass borte ved vinduene, for været hadde nå klarnet opp og solen steikte gjennom vinduene. Jeg hadde jo noen timer til disposisjon i Loungen så jeg fikk også hentet inn litt av den manglende søvnen etter 50-års laget dagen før. Egentlig følte jeg meg litt uggen også tiltros for at jeg hadde vert sjåfør dagen før, men dette var nok etterdønninger fra fredagskvelden. Da hadde jeg vert på middag med «gutta» noe som endte i et skikkelig røre… Slikt er litt irriterende når en først skal ut å reise standsmessig, men jeg satser på at jeg har lært den leksa. Fortsettelse følger
Det var et flott skue når Asiana`s 747-400 kom taxende inn til gate. Like ved siden av stod ANA sin enda mektigere 777-300. ANA er definitivt et selskap som det frister å reise First med Da klokken passerte halv seks forlot jeg Loungen og tasset ned en etasje til gate B42. Siden jeg nå hadde billett i First Class, fikk jeg ordnet meg et nytt boardingpass fra Asiana, det ville jo ta seg bra ut i samlingen, tenkte jeg. Jeg stilte meg opp for å vente til ombordstigningen startet for jeg ønsket å komme ombord tidlig for å ta noen bilder uten å få med en haug med andre passasjerer. Ombordstigning: Til min store forskrekkelse rev de av den lille taggen hvorpå jeg fikk beholde den lille. Hun som stod i skranken ble oppmerksom på min reaksjon og spurte «everything okay, Sir?»«ehe, yes» stammet jeg før jeg ganske slukøret gikk videre Jeg var rimelig sikker på at jeg var første man ombord, for hjemmeleksa hadde jeg gjort. Men da jeg kom ombord satt det allerede en kall` i 4K, så det ble lite knipsing av bilder som viste hele kabinen. Denne søndagskvelden ble det nesten fullt belegg i Firs, bare ett sete ledig. Jag satte meg ned og romsterte gjennom sete, funksjoner, amenity kit og lesestoff og ble avbrutt da et av besetningsmedlemmene kom bort for å høre om jeg ønsket noe å drikke. Jeg valgte et glass appelsinjuice. Pre-departure drinken ble server og varme nøtter fulgte uoppfordret med. Jeg spurte også etter større pyjamas, men det hadde de ikke : Men de skulle vise seg at den passet meg fint allikevel. Like før push-back stilte besetningen seg opp og bukket høflig mens noe ble annonsert over høyttalerne. Etter dette kom en flyvertinne bort til meg og hilste meg personlig velkommen om bord. Vi tok av omkring 18:50 mot syd og foretok en laaang høyreving fram til vi var på østlig kurs. Det ble ikke servert after-departure drink, her gikk dem direkte i gang med hoved servering. Menyer ble først delt ut, jeg fikk da en gjennomgang i menyen sammen med min flyvertinne, dette gikk så raskt så jeg ba om betenkningstid. Du kan velge fra menyen som i den vestlige sjangeren har tre retter å velge mellom. Du kan også velge en Koreansk meny. Mitt valg ble western style og biff av indrefilet. Rødvin til hovedrett ble ikke plukket ut, jeg spurte like godt om jeg kunne få smake på alle sammen før jeg bestemte meg, og det var helt i orden. Da det var tid for første rett, hadde jeg endelig fått meg ett glass Champagne av sorten Pol Roger Cuvee, Sir Winston Churchill 2000. Denne første retten var ikke skikkelig varm, men det var kanskje meningen, godt var det nå iallfall. Synes den så litt «dau» ut jeg…. Til neste rett ble det dekket litt mer opp, smør, olive balsamique, salt og pepperbøsse og et ekstra glass til vann og vips så var kaviar med tilbehør kommet på bordet, ren vodka synes jeg smaker så grusomt at det må være djevelens verk, så jeg fortsatte med Champagne. Til og med en gul rose hadde jeg fått på bordet Tredje rett var Marinert laks med kveite innbakt samt kamskjell med safran. Vi var på dette tidspunktet fløyet helt inn over de nordøstlige delene av Polen så det var god tid mellom rettene og jeg fikk også god tid til å fundere og drømme meg bort mens jeg nippet til vin av ypperste klasse for jeg hadde også fått smake litt på de hvite vinene ombord. Fjerde rett var soppsuppe, heller ikke denne var skikkelig varm, men veldig god, det var den. Femte rett var en salat hvor jeg fikk tømt på resten av olive balsamique,. Dette ble himmelsk godt. Nå var jeg egentlig fint mett, men hovedretten sto jo igjen, så da måtte en bare løsne litt på beltet mens en gjorde seg klar for sjette retten. I menyen finnes fire røde viner å velge blant og det var klart for vinsmaking. Fire glass ble satt på bordet og en passe skvett fylt i alle glassene. Etter fem minutter hadde jeg bestemt meg. Hovedretten, biff av indrefilet ble servert ferdig dandert på en tallerken. Den var mør men en liten tanke mer enn medium stekt, det var den. Tilbehør var brokkoli og gulrøtter. Den tilhørende peppersausen så litt glissen ut, men den var sterk og etter min smak, utrolig bra. Etter middagen ble det servert tre typer ost, samt frukt og jeg fikk påfyll av rød vin. Nå var jeg sprekkeferdig men jeg hadde dessert og kaffe igjen. Himmel og hav tenkte jeg, hvordan skal dette ende? Kaffe ble servert i en sånn fjong sølvplett kanne sammen med et fruktig kakestykkemed bringebærsaus. Kaken var frisk og god og det ble en bra avslutning på et skikkelig herregårds måltid. Etter at måltidet var ferdig satt jeg meg til å høre på musikk mens jeg nippet videre til rødvinen, da tok jeg meg selv i å duppe av og fant det derfor klokt å få redd opp sengen og se om mere søvn var mulig. Klokken kan ha vert omkring 22:00 på dette tidspunktet. Jeg fant tok med meg pyjamasen og fant veien til toalettet for å skifte. Det var trangt her og med vommen på spreng gjorde det ikke øvelsen noe enklere, men det ordna seg tilslutt. Da jeg kom tilbake var stolen omgort til seng og det var bare å kaste seg oppi, bre dynen over seg og få seg litt søvn. Fortsettelse følger...
Sove på fly er for meg bortkastede penger, men jeg måtte jo hente inn alt det tapte. Jeg sov faktisk ganske bra og våknet igjen var klokken rundt halv tre om natten (CET), da hadde vi møtt på noe turbulens og det ristet litt. På dette tidspunktet var vi i nærheten av Ullan Batar. Jeg kom meg på beina og på egenhånd omgjort sengen til stol igjen før jeg satt meg ned. Jeg fyrte opp den ene shaden litt etter litt og ble sittende å blomstre en liten stund. Da besetningen registrerte at jeg var våken, spurte de om jeg ville ha noe å drikke. Bestilling av frokost ble samtidig innhentet. Drikke i form av appelsinjuice ble raskt servert og jeg slappet av og halv døset i en god stund før serveringen tok til. Varme kluter ble delt ut og det var rett og slett herlig å få friske seg opp litt. Frokost startet med frukt som første rett. Neste rett ut var cornflakes sammen med yoghurt hvor jeg valgte blåbær som tilvalg. Så fikk jeg melk å drikke Som hovedrett sto valget mellom to retter, jeg valgte denne med kylling: Vi nærmet oss Beijing på litt avstand mens jeg spiste frokost. Været var klart med bare noen få dotter, men når en så mot område der Beijing ligger så det ut som om hele området var innhyllet i skitten tåke - smogg, og det var det nokk. Dette bilde er tatt noe lenger nord. Ved Beijing endrer vi kurs, mer mot sør og fløy den kursen en god stund før vi brakk av mot øst igjen. Tydeligvis flyr de med god margin utenom «den store leder» i Nord Korea. Jeg hadde håpet på innflygning mot nord-vest slik at jeg kunne fått sett litt av Seoul, men siden vindene på denne tiden av året i hovedsak kommer fra sør ble det ikke slik. Vi parkerte på gate 45 Jeg satte kursen mot passkontrollen, her var det ikke antydning til folk og jeg strø rett igjennom. Bagasjeutleveringshallen har et veldig bra utseende, blanke gulv, bruk av glass, bra belysning og alt er rent. Jeg fikk tatt ut "litt" kontanter før jeg fant veien ned til togstasjonen som ligger rett framfor terminalbygget. På bildet under ser du terminalen ut gjennom vinduene. Her løste jeg billett på disse festlige automatene, det ble en del knoting før jeg fikk fikset meg en billett. Togturen med airport express train inn mot Seoul tok omkring 45 minutter. Her hadde jeg hele vognen for meg selv På turen inn mot Seoul passerte vi denne gravplassen, her kaster en ikke bort verdifull dyrkbar mark til å gravlegge sine kjære, her gravlegges dem i kupert terreng. Vi passerte også flere nærforsvarsstillinger, alle bygget for å kunne beskyte fienden som er ventet fra nord. Jeg vaset litt rundt i området rundt togstasjonen, men våget meg ikke langt bort. Returnerte så tilbake til ICN på samme måte som jeg ankom. Da jeg kom tilbake til flyplassen måtte jeg få fikset meg et nytt boardingpass til neste flygning, samt få koblet opp den allerede innsjekkete bagasjen mot dette...(tror det er det de styrte med). I denne forbindelsen lurte Fruen i innsjekkinga fælt på hele reiseopplegget mitt, flere agenter ble tilkalt og de så helt forvirret ut, jeg begynte å ane uråd og dro tilslutt opp hele printen av reiseruten min. De studerte den før de lyste opp og kniste seg i mellom. Boardingkort ble så skrevet ut. Fruen bak skranken spurte meg om hvorfor jeg reiste en så stor omvei. Jeg forklarte min lidenskap for denne "sporten" og hun nikket og smilte forståelsesfullt mot meg. Min avgang skulle gå ute fra den nye Terminalen, for å komme ut dit måtte jeg ta undergrunns tog som går i skytteltrafikk mellom de to Terminalene. Etter en kort befaring i noen butikker, ble kursen satt mot Asiana sin Business Lounge hvor jeg hadde snaue to timer til disposisjon. Loungen her er ganske bra, du finner en behagelig og lun atmosfære, et flygel og flere bokhyller pynter greit opp. Stolene var ikke spesielt behagelige og følgelig burde disse vert fornyet. Utvalg av mat og drikke var moderat. Tilfredsstillende toalett og dusj fasiliteter er også tilgjengelig. Jeg forlot Loungen og satte kursen mot gate 121 Fortsettelse følger…
Meget bra så langt. Bare det å få servert melk til frokost er jo ganske førsteklasses Topp rapport - jumbojeten er vakker, som alltid!
Som antydet, gikk turen videre til Taiwan. Selskapet var EVA air som også var et nytt bekjentskap for meg. Ombordstigning til BR 159 var annonsert til 19:15 og den startet eksakt på minuttet. Jeg var litt spent på dette Hello Kitty styret til EVA. Hello Kitty dekorerte det meste av brosjyrer og lesestoff. Hello Kitty ble vist på skjermen akkompagnert til hello Kitty musikk, herlig . Stolen var grønn med grålig farge på setet, Cabinen går ellers mye grått. TV skjermen er stor og den styres fra en kontroll som er innfelt i din egen stol. God plassert i setet, ble appelsin juice servert som velkomstdrink, ellers kom også menyene ut før push back, litt greit så blir det bedre tid til å se skikkelig igjennom den. Det var mørkt ute og lite å se på ferden mot rullebanen. På vei mot marsjhøyde startet serveringen. Nå var også Champagne funnet fram. Forretten var Hors D'oveuvre - det var røkt andebryst, til dette valgte jeg boblevann med farge - Champagne Collet Rose. På hovedretten tok jeg, for meg et utradisjonelt valg - Chu-Chi Prawn Southampton EastAsian Style med ris og grønnsaker. Dette var fantastisk godt men litt sterkt var det. Dette ble skylt ned med en Spansk rødvin av typen Montebellon 14 Meses en Barrica 2010, herligt. Desserten var et stykke sjokoladekake med Hello Kitty effekter. Når bordet var ryddet ble det mer kos med rosa boblevann. Jeg kom også litt i snakk med sidemannen, det var en hyggelig kar fra Tyskland som arbeidet for Boeing. Han hadde tidligere flydd F4 for det tyske luftforsvaret og hadde også vert i Norge og trent lavtflyging. Det var godt ut på kvelden da vi landet i Taipei og Emigrasjonskontrollen i Taipei tok lang tid. Det ble også litt styr med å få ut cash men det løste seg tilslutt. Fikk løst bussbillett på lokalbuss til byen for den nette sum av 90 galninger, jeg synes det var et røverkjøp. På bussen var det bare var Taiwanesere så her følte jeg meg virkelig som en backpacker. Bussen tok meg til Taipei western buss terminal, herfra ble det drosje til Taipei Morning hotell, dette kostet bare noen få hundre kroner. Rom vår veldig små men her var rent, moderne og som nevnt, veldig billig. Dagen etter sov jeg fram til klokken 09:00 før jeg kom meg på beina igjen, etter litt oppdatering på norske medier tok jeg meg en times spasertur i nabolaget, og det er ganske fascinerende å spasere rundt i disse smågatene som finnes over alt. Her var ingen turister/utledninger å se så dette var litt ekte. Mange småbutikker var ennå ikke åpnet men det er lett å forestille seg det yrende livet her om kveldene. Jeg sjekket ut av hotellet og tok drosje til Taipei 101. Motorveien vi kjørte på gjennom byen, var opphevet og tidvis kunne jeg se bygningen jeg var på vei mot. Like ved Taipei 101 ligger der et shoppingsenter av den fasjonable sorten, jeg likte meg godt der men det ble selvsagt ikke handlet noen ting. Når jeg var fornøyd, praiet jeg en drosje ut til flyplassen, dette er et godt stykke, men jeg orket ikke begynne å styre med T-bane, hurtigtog eller buss. Sjåføren var veldig høflig, slik som den forrige jeg hadde reist med. Da jeg sa hvor jeg skulle, ble det foretatt kvalitetskontroll av hvilken flyplass det var snakk om, da vi begge var enige takket han meg og bukket flere ganger før han kjørte av sted. Turen ut gikk raskt på de fantastiske veisystemene, gikk i 120 km stort sett hele veien og det var ikke veisystemets kvalitet som var fartsbegrensende. Kupert terreng, smale daler med bebyggelse var ingen hindring for å bygge fantastisk motorvei. Da setter vi opp pilarer og henger kjørebanene på disse. Da jeg ankom flyplassen rundet drosjesjåføren ned prisen som stod på taksameteret. Jeg aksepterte tilbudet, men han fikk alle småpengene mine også. Det var trangt om plassen i avgangshallen, jeg tok en liten runde før jeg gikk til SQ sin skranke for å få utstedt ombordstigningskort. Turen gjennom sikkerhets- og passkontrollen tok litt tid. Innenfor befarte jeg handlefasilitetene, disse var meget bra. Når dette var unnagjort gjensto det å ta turen opp mot Silver Kris Lounge.
Loungen ligger opp en etasje etter passkontrollen. Den er avlang og ikke stor. Her er vinduer men disse gir deg bare utsikt ned på buss- og taxi parkeringen. Utvalg av mat var bra, mange gode asiatiske retter, både varme og kalde. Drikkeutvalg er også meget bra bortsett fra vinsortimentet, bare en liten halvflaske med rød, noe som kunne tyde på at de ikke er store vindrikkere. Loungen har bare en halv høy vegg som skjermer mot omgivelsene, dette gjør at all støyen nede fra sikkerhets- og pass kontrollen blir reflektert ned fra taket igjen, dette forårsaker mye og faktisk plagsom støy i loungen. Stolene var ikke beste sorten, dårlig er kanskje det riktige ordet. Jeg ble sittende i Loungen i flere timer, for god tid, det er viktig det. Her på flyplassen i Taipei ble det praktisert pre Boarding, og som tidlig ute ble det en del venting ved gate. Singapore Airlines er noe for seg selv, jeg stortrives når jeg reiser med dem. Jeg så fram til denne flygningen som var min første intra-Asiatiske med selskapet. Jeg ble høflig mottatt og vist vei bak til mitt sete 15K. Jeg fikk pakket unna ryggsekk og før jeg viste ordet av det, var Champisen som var en Bollinger Spesial Cuvee på plass, du verden så bra. Før take off ble bestillingene på pre-departure drink innhentet, og valget falt på Silver Kris Sling. Der var skumring i anmarsj da vi tok av på vei mot Singapore, fin lyd av maskineriet på denne A330-300, men ikke i nærheten av den lyden maskineriet på 777-300er gir fra seg. Det høres kanskje rart ut, men ute i over havet sør for Kina elsker jeg å fly. Det har kanskje noe med det å være langt borte hjemmefra og det eksotiske som ofte følger med det. Såvidt etablert på marsjhøyde kom Silver Kris Slingen jeg bestilte, årsaken til valget var at sist jeg smakte denne, var den så utrolig frisk og god. Denne gangen var den kruttsterk... Like etter kom Satay som nesten alltid serveres som Prelude hos SIA, dette er tre spyd med kylling og lam servert sammen med løk, agurk og peanøttsaus. Før forretten ble servert måtte jeg opp i hyllen og hente noe i ryggsekken. Jeg ble ved et uhell stående i veien for FA, straks jeg oppdaget dette beklaget jeg og trådte til siden. No problem svarte hun og brukte etternavnet mitt, snakk om å lære navn........ Når forretten ble servert var koordineringen mellom midtgangene 100%, det er liksom skikkelig klasse over det hele. Forretten var røkt andebryst, med herlig tilbehør. Presentasjonen av maten er bare helt perfekt. Valgte mer boblevann av typen Bollinger til denne. Da jeg var ferdig med retten var glasset nesten tomt, FA kom sporenstreks tilbake å fylte det opp. Hovedretten var forhåndsbestilt på nettsidene til SIA. Jeg hadde bestiltPrawn på asiatisk vis. Fantastisk godt, til denne nippet jeg til rødvin av typen 2009 Chatteau Ladadiexxxxxxzzz, på dette tidspunktet hadde jeg begynt å bli litt brisen… Som dessert sto valget mellom to sorter, nemlig Hagen Dazs is eller Pumkin "mount blanc" kake, som fjellvandrer måtte jo det bli den kaken. Denne hadde sø av vaniljesaus rundt og smakte vanvittig bra. Til sist, tror jeg, kom ost og frukt, nøyde meg med ost og gikk over til rød vin av typen 2011 Dandelion Vineyards Lionheart of the Barossa Valley, Australia. Dette var visstnok en meget populær vin på denne rute. Når ost og resten av vinen var konsumert var det tid for en strekk og en liten blund på en time ble det. Når jeg våknet spurte jeg om å få kjøpe en modell av en 777-300er, men den hadde de ikke ombord! ikke 380 heller, men den har jeg nå fra før. Som trøst, bestilte jeg meg en Guinnes Stout som jeg koste meg med på resten av turen. Da vi ankom Changi føltes det som om klokken var blitt mye og bedre ble det ikke da det ble noen minutter å vente ved passkontrollen. Kofferten som jeg ikke hadde sett på de siste 60 timene var kommet vell fram og lå å ventet på meg på bagasje båndet. Jeg satte kursen direkte ned til MRT stasjonen og tok denne inn til Tanjong Pagar MRT stasjon, dette lå bare et godt steinkast eller to fra hotellet mitt.
