Tidlig sommerferie, eller strengt tatt litt av vinterens overtid skal brukes opp sånn at sjefen blir fornøyd med kontoen. For lenge lenge siden den gang verden var god og jeg nettop hadde fløyet med ANA i deres nye deiligsexye The Suite bestilt jeg meg en tur til. Oslo London Tokyo og Los Angeles med SAS C hjem igjen. En Mazda var bestilt hos AVIS, som fint kunne tas med ned til California Baja og litt Stillehavs sjømat og småbyliv. Corona, kanselleringer og flyttinger. Ny rute, først til Chicago så i våres nytt flybytte til Dreamliner. Finnes det da ledige seter i C, når F forsvinner. Tar noen ansvar. ANA svarer på telefonen og gir et Japansk Tyvär tyvär. Det gjør SAS også. Så sitter jeg der da. Uten en mulig reise. Alternativet denne gangen ble å flytte reisen et år fram i tid til april 23. Foreløpig 2x ANA F på 777. Men ingen SAS hjem, for de har ikke sluppet noe sommerprogram enda. Avspaseringen er planlagt og kompisen som hadde SAS tur retur LAX med felles hjemreise har heller ikke noe der å gjøre uten meg.
Nord Spania har virket spennende lenge. Varme uten hete. Og det området utenfor Tokyo som har mest Michelin i verden trekker også. Så da ble det å lete. Mye dyrt i turist for betaling, og ikke noe fornuftig å finne med EB. Men hva har LH group? Et pent lite salg der Biz via Europa koster rett under 2k per pers. Billigere en det jeg finer i turist altså. Spennende flyvninger går via Brussels ut, med Swiss hjem. Utfordringen er at jeg trenger noen statusgivende poeng. Og billigste Brussels og Edleweiss gir veldig veldig lite av den sorten. Det blir også litt mer venting. Men her jeg sitter på en rask og effektiv LH flight via MUC angrer jeg litt. Jeg likte Brussels i C, og de har god champagne ombord. Og Swiss C i Europa har jeg ikke prøvd. Men det får bli en annen gang. I blant må « fornuften» og god flytider trumfe lysten og gleden over nye produkter.
Lokaltoget og t-banen bringer oss til OSL uten utfordringer. Hos LH group er det en nyansatt ung mann på jobb. Øredobber til tross, han kan ikke jobben sin, men yter på smil og entusiasme. At det klages høylydt fra de 10+ som står i turistklassekøen når jeg dytter meg foran får bare være. Vi har ventet lenge på kunden foran oss som ikke finner eposten med bekreftelse på telefonen og bruker gode 10 min på å lete. Sjekk inn? tenker du kanskje. Denne gangen ville verken callcenter eller swiss.com være med på å legge inn EB konto som heller ikke ville registreres når jeg handlet biletter hos Viatrumf/Lufthansa. Så da får vi forsøke å få det til ved innsjekk. Det tar også 10 minutter eller noe sånt. Men det var nå en stjerne på boardingkortet, og enda lengre kø, bak oss. OSL som vanlig, kort kø i priority, lang venting på ekstra scanning av sekken. God kaffe i kaffebaren, og manglende bobler i gullstua. Lufthansa ut fra Oslo er på tid. Og vi får helt standard service. Neste legg til Bilbao er markert bedre, men personlighet, smil og mer smakfull mat. Overaskende nok er det ikke mulig å få et glass at den ferdige spritz blandingen LH reklamere for i magasinet sitt. Ei heller en nøtt eller en pose med chips som også skal være ombord. Becks er eneste valg på øl fronten. Og på boblesiden er det sekt. Greit det, tysk drikke på et tysk fly er ikke dumt. Lunch fra Oslo består av pølsesalat med syltede sure grønnsaker og en heller smakløs grønn majones. Hadde den fått nok wasabi hadde den passet supert til retten som er frisk og fin og sommerlig sammen med krem og kokte røde bær.
I Oslo måtte vi vise frem coronapass ved innsjekk, og det ble opplyst at kun medisinske masker var godkjent ombord. Maske plikt ved inngangen i flyet, ikke noe gjennomført plikt ombord. Undertegnede satt uten 99% av tiden på begge flighter. I Bilbao ble vi bedt om maske på flybussen, 3 euro med et praktisk kort koster den, og tar deg til sentrum på 15 min. Ellers ikke noe krav om maske bruk noe sted.
Spennende å følge deg, og ikke minst gleder man seg til den gastronomiske lagoppstillingen. Mitt favorittområde, hvis du ikke har bestilt på Etxebarri anbefales det også som et last-minute forsøk.
Vi står på liste. Har bord på Akelare og en restaurant jeg ikke fikk bor på sist i San Sebastian så noe god mat blir det.
I Bilbaos gamleby ligger Los Fueros, en bistro som henger med på michelinkjøret på et hvis. Vi spiste den lille menyen med en flaske vin, og det kom på hyggelig 800kr totalt.
Kald Txacoli, lokal fruktig salt og mineralsk hvitvin som kan ha hint av bobler. Lokale hvite asparges. Perfekte, sprø og søte og myke. lett grillet med en urtekrem og syltede lokale biter av sopp.
Så ble det små blekksprut og så en porsjon oksehaler. Blekksprutene med buljong og løk. Og oksehalene med en kraftig fet vinsaus og potetkrem i bunnen. Og til slutt en lokal utgave a french toast med dulce de leche is. Et velykket, enkelt og solid måltid der oksehalene og aspargesen var mine absolutte favoritter. Perfekte og enkle utgaver av gode råvarer rett og slett.
Det er reisefølget som blir påtakelig mer smilete utover i måltider. Selv holder jeg meg kledelig bak kamera.
Denne tråden blir kort. Min mobil som tar bildene på ferie ble stjålet. Og reisefølget har litt andre problemer, så da blir det annet fokus. Uansett. Akeralrre. Dra dit. Gandarias for pinxos midt i gamlebyen. Dra dra Jan Gelan. Moderne spansk i bydelen Gros, Dra Og dra til Gentaria. For Taxcoli vinsmaking og god fisk, selv om vi ikke fikk bor på Elkano eller Kaia Kalpe.
Så småbarnsforeldre med dårlig tid kan trygt spise godt i Bilbao i stedet for å bruke dyrbar tid til å dra til San Sebastian?
Dere kan spise godt begge steder. Begge byene er fine. San Sebastian er dyrere men også mer kompakt og lett med barnevogn og har jo badestrender. De 3 som tok mobilen var proffe, en gikk for klokka mi og avledet meg fra nr 2 som var bak og tok telefon fra tett forlomme. Også var nr 3 borte med telefonen. Men jeg var raskere og blokkerte den Det er jo generelt litt styr å være på tur med en telefon når planer og maps og tags og sånt ligger på telefonen.
