For noen få dager hadde jeg valgt et beachfront hotell på Seminyak. Da har du stranden, beachclubs, shopping og gode restauranter i umiddelbar nærhet. Vi har nettopp vært en uke på Alila Seminyak, reiste videre i går til Uluwatu.
Så er vi i gang. Flybussen tar meg som vanlig behagelig og effektivt til OSL. En rute jeg har tatt alt for mange ganger de siste årene. Til vanlig ville jeg bare komt meg raskest mulig til loungen, men denne formiddagen føler jeg for å flotte meg litt med manuell innsjekk. Det er åpenpart ikke mange som flyr denne ruten for å være 3 dager på Bali. Hun kaller det en skikkelig hurra-tur. Jeg kan ikke gjøre annet enn å nikke bekreftende, samtidig som jeg hoster opp en kommentar om at reisen er målet. Velvel. Sikkerhetskontrollen er over på et blunk. Kofferten sendes gjennom. Pc i første boks. Flytende, headset, og lommebeholdning i den andre. Sko, belte og klokke beholdes på. Gjennom. Motsatt rekkefølge på andre siden. Kursen settes mot gullstua, via taxfree for den sedvanlige pakken med Underberger. Jeg liker å ha rutiner når jeg flyr, selv om reisen denne gang er alt annet enn rutinemessig. Turen jeg har gledet meg til så lenge, er endelig i gang. Loungen er relativt rolig for torsdag ettermiddag å være. Jobbhverdagen ser ut til å ha startet igjen, samtidig som noen tilsynelatende har utsatt årets sommerferie til det siste. Jeg forsyner meg med en dobbel torsdagshagle. En lompe. To wiener. Tur-retur ketchup. Tur sennep. Sprøstekt løk på toppen. Måltidet akkompagneres av et glass cava, og en pils. Tavlen viser fortsatt god tid til boarding, idét favorittplassen min plutselig blir ledig. Jeg lener meg godt tilbake i den svarte lenestolen, og lar meg smått underholde av stressa reisende som strever seg gjennom sikkerhetskontrollen nedenfor. Jeg skal på ferie, så jeg unner meg litt mer å drikke, før en uvanlig tanke plutselig slår meg; her må ikke festen starte for tidlig. Bak mitt tilfredse juksechampis-smil, klarer jeg heller ikke la være å tenke at jeg må være den heldigste som har sittet i denne stolen på en stund. Jeg har lyst å spørre dama i nabostolen hvordan hun skal fly neste gang, men innser fort at sjansen for å møte en likesinnet, dessverre er forsvinnende liten. Livet er ikke det verste man har, om litt er boarding klar...
Det er første gang jeg flyr med Lufthansa i business. Jeg føler meg heldig, om enn en smule malplassert foran «Business»-skiltet, i sete 1A. Jeg utveksler noen håpefulle blikk med kompisen i 1C, om at hele rad 2 er ledig. Det viser seg fort at begge setter større pris på ekstra benplass enn ledig seterad. Vel vitende om alt som venter, prøver jeg å betrakte dette som en oppvarming. Det er ingen på denne turen som vet at jeg investerte store midler i oppstarten av Apple, har laget flere formuende apper, kjøpte bitcoins i 2010, og at jeg prikket inn 7 rette i lotto forrige uke. I alle fall er det ingen på denne turen som med sikkerhet kan si at jeg ikke har gjort noen av delene. Jeg finner også en slags ro i at jeg tross alt har med mørke shades og min grå favoritthettegenser. Det er jo slik superstjerner går kledt. Ikke minst er det særdeles behagelig dagen derpå. Samtidig som jetmotorene avslutter sin tyngste jobb, og 320en tar meg lenger og lenger hjemmefra, tenker jeg at det er lov å drømme seg litt bort. I alle fall så høyt oppe i skyene. Jeg finner sjelden en slik ro som jeg finner ombord i et fly. Ikke langt ut i dagdrømmingen starter turens første servering; Det er middagstid. Lufthansa har ingen menyer på denne turen, verken for mat eller drikke. Greit nok. Jeg får servert en fly-3-retters, med ost, kjøtt, brød og dessert, som jeg skyller ned med en Warsteiner og litt rødvin. Til desserten ber jeg om kaffi og Cognac. For å skylle ned det hele tar jeg også en Cola Light og Whisky. Jeg tror ikke det er Mackmyra her ombord. Sultfølelsen er langt fra påtrengende, men jeg har alltid vært opptatt av at god mat ikke skal kastes. Jeg har forøvrig samme holdning til drikke. Derfor sørger jeg for å være godt hydrert gjennom hele turen, selv om jeg innser at svinn-argumentet kanskje ikke helt holder vann her. Jeg synes måltidet smaker bra. Ostene er gode, kjøttet er helt greit, og desserten som minner om en slags ostekake med syrlig avslutning, smaker riktig så bra. Sammenlignet med de mange måltidene jeg har spist på SAS Plus, synes jeg både presentasjon og smak er bedre hos våre tyske alliansevenner. Det er også hyggelig å ikke fiske ut av en pappboks. Forsåvidt også hyggelig å ikke få kald fisk. Drikken derimot, synes jeg SAS er bedre på. Den knapt 2 timer lange turen er rolig, uten store severdigheter verken på bakken eller i lufta. Jeg underholder meg selv med et par episoder av en som har gitt meg mye glede og inspirasjon; den nå avdøde Anthony Bourdain. Han er på tur i Singapore. En by jeg selv også skal få stifte nærmere bekjentskap med i løpet av turen. Piloten foretar en silkemyk landing i ettermiddagssola på Tysklands største flyplass. 64,5 millioner reiste gjennom Frankfurt i fjor. Jeg har også vært her før, men føler meg betraktelig mer spent denne gangen. På samme tid i morgen sitter jeg på orkesterplass i verdens største passasjerfly, operert av et av verdens største flyselskap. Det blir et stort øyeblikk, som jeg har gledet meg lenge til.
No gledar eg meg skikkelig til i morgon! Kortid reknar du med å gjere entré på FCT (må prøve å planlegge dagen min litt så eg ikkje går glipp av noko)?
Hmm. Nå spør du vanskelig. Må bare få hovedretten på FCL (hint: medium rare) og sove litt så er jeg nok på plass. Skal du på tur?
Hovedretten er servert. ...men det ryktes at de har mer champagne i baren. Hele 3 sorter til og med. Eler var det 4? Det er ikke sååå langt til hotellet. Er det? Og jeg har jo ferie. Har jeg ikke?
Er dette et bra sjekketriks montro? "Vil du være med hjem og se på Trumf-Taco samlingen min?" Har på følelsen at dette blit et legendarisk reisebrev!
Herregud, som reisefeberen sniker seg på her. Dette blir uten tvil en legendarisk tur som jeg gleder meg til å følge! God tur videre!
Som en sjeldent ydmyk sunnmøring skal det sies at jeg prøvde meg først på senator i A-piren. Men det ville han ikke ha noe av; «No no, First lounge is this way sir». Sier du d ja. Ehm never been here before. Dooont mind if I dooo
... noen egotripper i Plus/Biz til USA eller østover med SAS får jeg nok lov til. Men denne flypornoen her ville jeg nok ikke fått lov til på egenhånd! Liker greit at hun ikke leser mer her inne enn det jeg viser henne.
Som ekte sunnmøring har jeg altså sørga for å tjent inn billetten etter første kveld. Overtenning.... Etter litt om og men finner jeg også hotellet, som ikke helt tilfeldig, ligger strategisk plassert nordvest for Lufthansas First Class Terminal. Dessverre, @Travellingalf, det er ikke mulig å sove i Cigar-loungen ble jeg fortalt. "Sorry sir, we close in 30 minutes - good night sir". Det er fint vær og nesten 30 grader. Følgelig dropper jeg shuttlebussen og vandrer (sjangler?), stirrende, forbi Lufthansas aller helligste tempel. Jeg føler meg litt som et barn som tripper forbi godtebutikken fredag ettermiddag, vel vitende om at lørdagsgodteriet først serveres i morgen. Innsjekken på hotellet går heldigvis raskt. Jeg ber om å bli plassert langt unna fillebikkja som bjeffer i andre disken, og blir charga 50 Euro i depositum. For den summen rasker jeg med meg en flaske vann, før jeg finner veien til rommet mitt. Jeg har lært at man alltid skal dusje før man legger seg i rent sengetøy. Dessuten vil jeg ikke sløse bort dyrebar tid i morgen tidlig. Nydusja, forventningsfull, og sannsynligvis også en smule vanlig full, legger jeg meg til å sove. Jeg kan så vidt høre at fuglene fortsatt lander og letter utenfor vinduet, og tenker at i morgen blir en spennende dag... O kjære Carsten Spohr, la meg ikke være alt for bakfull i morgen tidlig. La din vilje skje på jorden, så som i himmelen. Led meg langt, langt inn i fristelsen, for riket er ditt og 1A på 380'n er snart mitt. Amen.
