Et første reisebrev fra en førstereis i First

Sove godt ....

 

Har de fått cigarer igjen? Halleluja!

 

For et reiseevangelium!

 

Har lest reisebrev i bøtter og spann her inne, og dette ser så langt ut til å bli et av de aller beste. Dæven for en begynnelse. Her gledes det stort til fortsettelsen.

 

Nei, cigar lounge er der fortsatt, men du må ta med egne. Røykerom er en mer riktig betegnelse.

 

Dritt at de sluttet med cigarer, men det er vel ikke så mange av oss igjen, som kan nyte en havaneser

 

Carsten, din jææævel.

Jeg våkner kl 9, og kan umiddelbart høre at mange piloter har vært våken lenge allerede. Forhåpentligvis gikk de til sengs både tidligere, og mer edru enn meg. Selv om jeg hører flyene godt nå, har ikke dette plaget meg nevneverdig gjennom natten. Det som plager meg er derimot gårsdagens overtenning.
Skal man aldri lære...?



Idet flyene gjør seg klar for landing rett ovenfor, slår det meg plutselig at om under et døgn er jeg lenger øst i verden enn jeg noen gang har vært. Om drøye 7 timer skal Lufthansas A380 ta meg med på en 10timers tur til Shanghai. I aller ypperste klasse.

Deretter tar Singapore Airlines meg med tilbake til sin hjemby, med samme flytype, i business. I mellomtiden håper jeg å få et rom i loungen i Shanghai for å slappe av litt. Det blir nok mange inntrykk å fordøye, for en som stort sett flyr SAS innenriks.

Jeg liker av en eller annen grunn alltid å sitte på babord side, både i buss, båt og fly, og har derfor valgt sete 1 og 96 A. Rad 96 har bulkhead, i tillegg til en dobbelseng i midten. I den forbindelse håper jeg ingen har store ambisjoner om å melde seg inn i en viss klubb akkurat på denne turen. Jeg har heldigvis husket å ladde opp mine støyreduserende headset i løpet av natten. I tillegg har jeg med meg mine mørke shades.

Vi ser ut til å bli 4 stk i First-kabinen til PVG. Kanskje får vi hver vår seng?


Etter å ha summet meg litt, setter jeg kursen mot resepsjonen. Det lukter frokost. Jeg får lyst på grovt brød, eggerøre, bacon, og mørkbrent kaffe, men jeg har ikke tenkt å spise på hotellet. Det er en rar og særdeles uvant følelse å avslå en hotellfrokost, men jeg har utrolig nok bedre ting i vente.

Det er sol og blå himmel. Morgenens gåtur varer i ca 15 minutt, før jeg for andre gang ser Lufthansas aller helligste tempel dukke opp foran meg. Dette er stedet jeg har lest uendelige sider om. Stedet de fleste reisende knapt vet eksisterer, men de mest reiseglade drømmer om. Nå er det min tur. Nå er turen virkelig i gang

 

Etter gårsdagens eskapader, og uten frokost innabords, fungerer hjernen så som så. Jeg bruker derfor gode 2 minutter på å finne ut hvordan heisen fungerer. Kanskje er det automatisk i First? Sensor? Nei. Der var den jæævla knappen ja.

Spenningen stiger i takt med heisen, før døren åpner seg til det aller helligste. Jeg blir tatt i mot av min personlige assistent for dagen, og geleidet til sikkerhetskontrollen. Omsvermet av en armada med sikkerhets-folk, kommer rutinen min fullstendig til kort. De må tro jeg aldri har reist før, selv om jeg må meddele at jeg aldri har vært akkurat her.

Etter omsider å ha kommet meg gjennom, får jeg en kjapp omvisning i lokalet, før hun avtaler at vi kjører til flyet 16.45. Jeg ser mitt snitt til å hinte om at jeg er veldig glad i Porscher, og litt små-allergisk mot minibuss. Hun blunker og sier at det lar seg sikkert ordne. Jeg håper hun er en kvinne av sitt ord.

Selv om jeg befinner meg i det tyskeste tyske, sverger jeg fortsatt til engelsk frokost. Bacon, eggerøre, pølser og bønner glir ned på høykant, sammen med 1 liter kullsyrevann og en solid kopp kaffe. Formen stiger betraktelig, og som i OSL finner jeg veien til en svart lenestol. I motsetning til OSL er dog alle stolene ledige, samtidig som de gynger og spiller avslappende musikk.

En ypperlig skriveplass!
Dette har du fiksa bra Carsten!

 

Reeevitalize!

 

Frokost er dagens viktigste måltid. Såpass viktig at her bør man sterkt vurdere en frokost nummer to og innimellom nummer tre. Og så takket du nei? Tsk-tsk-tsk! Vel, vi får se hvordan du halter deg gjennom resten av dagen nå

 

Ikke bare bare å være førstereis i first

Har til gjengjeld fått meg både pata negra, prosciutto, suppe og schnitzel til lunsj.



Om noen har tips til å bli kvitt metthetsfølelsen så tar jeg gjerne i mot.

 

Ble forøvrig «uanstendig avbrutt» (frauleins ord) midt i lunsjen.

Det var vaktbytte.
Porsche-agenten min hadde altså fått nok, så jeg ville forsikre meg igjen.

«Can I still get the Porsche?»
«Nooo no sir. Im sorry sir. We had some trouble with the Porsches.»
«Huh?»

Tar meg en trøstende slurk av både vin og øl.

«Yes sir. We have had some incidents with the Porsche excitement»
«Ooooh no no. I mean to the plane. I can’t drive now.»
«Oooh. Hehehehe Im sorry sir. Sorry for misunderstanding sir.»

Konklusjon:
1. Det er ikke lenger mulighet for å leie Porsche gjennom LH.
2. First-class passasjerer har åpenbart lov å kjøre i fylla.

 

Ser ut som du gjør en god jobb. Drikker med begge hender. Kapphendt?

* Det å være like god med høyre og venstre hånd heter å være kapphendt på norsk. Kapp- er det samme som vi finner i kappestrid ‘konkurranse’, og det er i slekt med kamp.

 

Herlig! Du skriver som en gud - veldig moro å følge med på avstand!

 

Det er eit slit!
Har hørt at eit bad eller ein løpetur får bort stappafølelsen!

 

Holy smokes..... @veeegard dette er episk. Homer, Dostojevski og alle dere andre....dette er epos verdt å studere

 

Fantastisk reisebrev! Reisefeberen stig noko kraftig. Bare 3veker så sit ein der sjølv ;-)

 

Mottatt.

 

Priceless