Så begynte det, alt pakker, med noen få unntak, ca 96 kg med stash til å bringe en snurr kvartveis rundt kloden. Bagger ned dykkeutstyr, drakter, nye svømmeføtter, VBH, SMB, ny kniv, masker, snorkler til den yngre generasjon. Ingen DPV .Et lass med julegaver, julekalender, nissedrakter, alle skal ned! Stemmer for så vidt ikke, har sjaltet ut julegaver med snowracere, luer, slalomutstyr osv. Familiejuleferien går til Cebu og Filippinene, så noen filter må vi ha ellers pakker jeg snart Weber grillen, kan for alt vi vet være kjekk å ha på tur. Misjonen med turen er å gjøre den yngre garde enda mer ihuga fan av undersiden av havoverflaten, spesielt er det klovnefisk eller «Nemo» som står høyt på ønskelisten. Selve befordringen starter ned en rask tur fra OSL-CPH i morgen i pluss, før SQ351 får æren av å forflytte kjernefamilien på fire hele veien til SIN i C. Transportøkten avsluttes m fire timer hos SilkAir fra SIN-CEB, der venter det forhåpentligvis et avkjølende bad, noen kalde pils og tid til å legge den verste jetlagget på hylla. Ambisjonene er høye for å oppdatere løpende med bilder og rapporter, så får vi se om gjennomføringsevne inntrer senere
Så er dagen kommer, alt pikkpakk pælmet inn maxitaxi (vet av erfaring at vanlig stasjonsvogn blir for lite selv om vi bare er fire pers). Gjennom OSL innsjekk og fått hos frokost hos SAS mens vi venter på første etappe. Så tenkte å gi litt bakgrunn for reisen. Ruten er som følger: OSl-CPH - SAS pluss CPH-SIN - SQ C SIN-CEB - SilkAir C ETA sommer og badebasseng på Filippinene en eller gang utpå ettermiddagen lokal tid i morgen. Planen er først noen dager akklimatisering nær Cebu, før vi tar ferge over til Bohol og oppholder oss ca en uke på to forskjellige resorter, begge med forhåpentligvis bra muligheter for å dykke. Som tittelen tilsier er mor og far i familien kraftig bitt av dykkebasiller, en lyte som heldigvis fint kan kombineres med reisedilla og generelt bonusnisseri. Med på lasset er to åtteåringer som forsøksvis oppdras til å få svømmehud mellom tærne, snorkler, masker og finner har vært en selvfølge i bagasjen siden de gikk i bleier, spørsmålet nå er hvor lenge en må vente før en kan koble dem på en dykketank. Returen skjer i januar og starter med det noe mer ukjente flyselskapet Air Juan som skal ta oss tilbake til CEB fra den nye flyplassen i TAG som åpnet for noen uker siden. Eller er returen som følger: CEB-SIN - SilkAir C SIN-AMS - SQ C AMS-OSL - SAS pluss Ca 30 timer stop over i Singapore på vei hjem gjør at vi kan oppfylle ungenes ønske om en tur i Singapore Flyer, som de var ekstremt skuffet over kun å se på avstand når vi var innom byen for tre år siden. Dette blir også ungenes første reise i biz, så håper ikke vi ødelegger dem permanent, og at de aksepterer dårligere seter for fremtiden....
Reisen ned til København var i og for seg begivenhetsfri. Det eneste ekstra spenningsmomentet var en laaaang stopp for de-icing. Men en connection på knappe 1:20 er det ikke fritt for at en titter noen ganger ekstra på klokken når minuttene går og en står og står i kø. Men avgårde kom vi. Hoppet over polarullens fristelser og gikk for direkte tidssone akklimatisering, i og med at det der vi skal alt er ettermiddag, føltes det innafor med en Carlsberg og litt chips. Fremme i Køben ventet endeløs gåing, og ikke minst en uoversiktlig lang og kjip kø gjennom immigration. Etter rundt 20 minutter i kø slapp vi heldigvis ut av EU og kunne strene de siste kilometerne til enden av C piren. Boarding var alt igang og vi kom inn i en liten kø men slapp raskt gjennom etter en ekstra sjekk av at vi faktisk hadde booket retur. Ette endelig å ha forsert ombordstigning på SQ351 fant vi oss lett til rette i den fremste Business kabinen, med bare 12 seter føles det mer intimt og oversiktlig enn den større buisnesskabinen til høyre for inngangen. Fuglen er klar for avgang. Julepyntet kabin. Champis til mor og far og juice til den oppvoksende slekt kom raskt på bordet. De-icing unnagjort på OSL, nå på tide med de-stressing, sette seg vel til rette i de fete lenestolene og vente på at reisen ordentlig skal starte. Oppe i luften dukker etterhvert en Singapore sling opp, så blir det servert deilig lam og kylling satay med en passe spicy saus. Også for ungene faller denne i smak dog uten sausen. Etter denne appetittvekkere ble det stille en lang stund, vi var over 1,5 time ut i turen før neste matbit kom, og beslutningen om å takke nei til polarrull ble etterhvert gjenstand for second thoughts. Verre var det at fruens champagneppfyllingsansvarlig var en smule fraværende, men egenrådige nordmenn tar raskt glasset i egne hender og henter sjæl. Så en liten nedtur, meny er for lenge valgt på Singapore airs hjemmesider, og for de kresne små er det bestilt barnemeny. Ikke verdens mest spennende, men slik er det nå engang. Denne bestillingen er imidlertid forsvunnet. For de voksne falt derimot første rett i smak, nydelig gravlaks med en god hvit burgund ved siden. Hovedretten ankom mens vi fløy over Moskva og solen var på vei ned utenfor. Fruen gikk for en thai green curry. Denne falt definitivt i smak. Selv tok jeg braissert «Wu XI» svinebryst, med en Bordeaux ved siden. Begge deler veldig velsmakende. Ungene på sin side pirket litt i en gryterett av oksekjøtt, den så superdigg ut men falt selvsagt ikke i smak der i gården. For kresne unger må derfor nødmatpakken hentes frem fra sekken.
Middagen rundes av med sedvanlig velting av vannglass fra den yngre garde, da er det på tide med pysj, litt allergimedisin og forvandling av stol til seng. Serviceminded staff er raskt på pletten og tilbyr seg å tørke vått tøy. Som junior uttrykker det servicen er «tipp topp, tommel opp!» Livet er ikke så verst på 30.000 fot når en har en seng å hvile i. Chill!! Etter litt tilvenning fant også jeg sengen temmelig komfortabel til tross for mine 1,86 på sokkelesten, de neste seks/syv timene fløy i alle fall avgårde, og jeg våknet opp over Andaman havet med knappe to timer igjen. Resten av reisefølget snorket videre, mens jeg fikk meg en velfortjent kopp kaffe og frokost. Først litt frukt og et wienerbrød: før bakt egg med spinat og champignon og kalvepølse. Velsmakende! Ankomst Singapore på rute, etter en lengre tur fra terminal 3 til terminal 2 venter vi nå i en relativ full Silver Kris Business lounge før siste etappe.
En liten time med litt kaffe til de voksne og noe brødmat til ungene i SilverKris Business loungen på Changi terminal 2. Så tikker det inn melding på tlf om gate skifte, fra en relativ nær gate ble det nå en liten spasertur. Ved gate er det en lang sikkerhetskø og ingen fast track, så det er bare å line opp. Etter sikkerhet er det ny lang kø for boarding, her får vi heldigvis manuell prioritet ved henvendelse i skranken, og kjapt inntar vi rad 2 på SilkAirs 737-800 med kurs for Cebu. Ombord her er det tre rader av 2+2 seter i biz kabinen, med andre ord ordentlig brede seter med god benplass. Setene er dype mørke skinnseter som ser bie datert ut. Fire knapper på siden annonserer bevegelighet i flere dimensjoner, men den yngre garde er ikke imponert all den tid set viser seg at disse slett ikke er elektriske og at rå muskelkraft må til for å manipulere setet til ønsket posisjon. Serrr, det er old-school!! IFE består av iPad i setelommen men ungene har ned egne så med USB ladere i seter er underholdningen sikret. Selv koser jeg meg en halvtime med utfylling av diverse skjemaer for hele gjengen. Det slutter aldri og forundre meg hvor mye info de som produserer slike skjemaer mener en skal få inn i knøttsmå felt. Ellers viser skjermene i taket praktiske tips for å håndtere hverdagslige problemer, så nå er en på endelig fullt på høyde i forskjellige metoder for oppbevaring av plastposer i husstanden samt hvordan en fjerner kulepennmerker fra hvitskjorta. Også ombord her er forhåndsbestilling av barnemeny blitt borte i systemet. Potetchips og juice går imidlertid ned på høykant. Far følger det gamle jungelordet og putter en Tiger på tanken Til maten sjekker jeg om vi er kvalifisert til «selected flights only» som er de det serveres champagne på, det viser seg at jeg har truffet jackpot og et glass musserende leskedrikk dukker opp, nærmere info om produsent etc. forblir ukjent. Til forrett fikk vi en salat med et merkelig skalldyr eventuelt sopp eventuelt biprodukt fra en gummiplantasje. Ikke uventet fikk denne stå urørt hos ungene. Etter høflig å ha spist all maten min kom jeg på de gamle reiserådene om å unngå salat og skalldyr. Til hovedrett klarte de sannelig å varte opp med klassikeren spagetti og ketchup, imponerende improvisasjonsevne av FA på SilkAir! Vi voksne fikk en hakket mer smaksrik curry. Curryen var passe het, og bygget opp som et gastrofilosofisk puslespill med hovedingrediensene høne og ett helt egg. Bestanddeler som har kommet opp i retten i en rekkefølge som fortsatt forblir et mysterium. Til dessert fikk forsamlingen jordbæriskrem, Approval rating blande de yngre i forsamlingen kan rapporteres å være tiltakende på dette punkt. Oppsummeringsmessig, for å være en relativt kort flight, tilsvarende OSL til sør-Europa, oppfattes SilkAirs produkt både på komfort og servering som utklassing av hva en ville fått på tilsvarende SAS pluss flight.
Ved ankomst Cebu flyplass ble vi overrasket av en moderne lys og fin flyplass, kø gjennom passkontroll tok ca 15 minutter og når bagasjen etterhvert dukket opp var det videre til Mövenpick Mactan Hotel. Fra dør til dør ca 26 timer, men med bra komfort underveis var vi ikke helt utslitt. Rask skift til badetøy og ned på stranden, og poolbaren. På Mövenpick ble vi innkvartert i en stor familiesuite med to soverom, stor stue og ikke mindre enn tre balkonger. Interiørmessig må nok hotellet hatt sine glansdager en gang på åttitallet, overflater og møbler bar preg av slitasje og et ikke helt oppdatert design. Men utsikten fra rommet var det ikke noe å klage på. Etter en rolig dag for å komme til hektene og justere tidssone, med besøk på hotellets spa, bar det igjen ut på reise. Alt pikkpakk ble stuet inn i en minibuss og vi ble kjørt gjennom en forferdelig rushtrafikk til fergeterminalen. Her ble vi kyndig guidet gjennom diverse sjekkpunkter, fikk opplevd opptil flere konkurrerende band av lokale musikanter samt et generelt kaotisk og øredøvende venterom. Ombord i Oceanjets båt til Tagbilaran ble vi rutet opp i Business kabinen i annen etage. Mer fancy seter og bedre plass en i economy, og ikke minst aircon på full guffe! Opplevelse av SQ Business Class har som fryktet miljøskadet ungene alt, de kunne nemlig fortelle at «Dette er ikke så Business!» I all iver over å komme inn på diverse lounger underveis hadde vi klart å gå i rookie fellen og glemt å skaffe valuta. Fra tidligere turer hadde jeg med en bunke på noen tusen peso, men utøpsdatoen var passert og det ble dårlig med bevertning på overfarten til Bohol. Underholdningen ombord bestod av en uventet opptreden av crewet i improviserte julekostymer som fremførte en medley av julesanger. Ellers fikk vi se en ultravoldelig actionfilm som skremte livsskiten ut av ungene. Filmens kornete kvalitet ble rikelig kompensert gjennom at lyden var skrudd på max. Fremme på kaia var det å stille seg opp med et hundretalls andre passasjerer og håpe at bagasjen etterhvert ble lempet ut til oss. Neste etappe var to timer i bil. Vår sjåfør for dagen var veiens raskeste, høner og geiter, unger og tuk-tuker, alle måtte skvette til side der vi for frem med dødsforakt og iherdig hornbruk. På andre siden av Bohol ventet heldigvis en kjølende pool, noen kalde San Miguel, og ikke minst en dykkeresort som mobiliserer barnevakt mens mor og far tar seg en tur under vann i morgen.
Takk for tips! Skal til Panglao når vi forflytter oss videre i romjulen, skal sjekke om det går båtturer ut dit.
Artig lesing, vi planlegger samme rute for 2 voksne og 2 barn, er det CP du har brukt eller ordinære billetter? Jeg finner ikke mulighet for reise helt frem til CEB med CP eller *A.
Takk! Vi har kjøpt ordinære (dvs. betalte dog på kampanje) med Singapore Air, antar grunnen til at du ikke finner hele veien med poeng er at siste leg (SIN-CEB) er med SilkAir, som ikke er *A
Mange takk, får se hva jeg går til av undervannsfoto, har kun GoPro og det gir ikke så veldig bra resultat straks en kommer noen meter ned og det blir litt dårlig lys
Artig lesing Drar selv til Fillippinene 1 juledag. Hvordan er det med været? Ser værmeldingen varsler regn hver eneste dag i Bohol / Boracay / Cebu / Palawan osv...
Ikke bry deg om værvarsling, de melder stort sett regn hver dag men det er normalt bare en skur midt på dagen. Og det er bare godt i varmen...
Ja det er nok det, men jeg har hørt at SA skal innlemme SilkAir i morselskapet og da blir det forhåpentligvis en del av *A-familien. Om du ikke har noe i mot det hadde det vært artig å få vite hvor mye du måtte betale for reisen.
