Florida : Road trip med litt mat og dyreliv. Også SAS til Miami.

I skrivende stund er hjemturen begynt. Sitter på sengen på et Hamptons Inn langs US route 1 og prøver å oppsummere noen inntrykk, gleder og feilskjær fra denne bilturen frem og tilbake gjennom Florida. Dette blir reisebrev nr 8, tror jeg og skal handle mer om Florida en om reisen frem og tilbake.
Turen ble booket godt tilbake i tid ved hjelp av SasMc Premium sitt tilbud om gode priser på bonuspoeng billetter. Tilgangen på billetter var begrenset i C og datoene skulle passe inn mellom et bryllup og eksamen. Vi reiser dermed på det som er starten på den Skandinaviske folkevandringen til Miami og det som egentlig er slutten på turistsesongen pga varme og tiltagende sjanser for lyn og torden før den tropiske storm sesongen melder seg til høsten.


SK1463 OSL-CPH 737-800 sete 2D og F

Flyturen over går via København begge veier og dagens mest dramatiske var et gjenglemt pass i Oslo som ble hentet med en liten ekstrautgift på drosjefronten. Fullt fly og boarding complete på høytalerne i det døra lukket seg rett bak oss. En begivenhetsløs morgenflyvning der soft block fungerte fint for oss på andre rad mens flere av de andre radene foran gardinet var helt fulle. Kort pitstop for kaffe og toalett hos SAS og en uvanlig pratsom og nysgjerrig sikkerhetssjekk inn i gaten på Kastrup. Det er ikke alltid helt greit å huske om og hvor noe av elektronikken som mer med er blitt reparert og hvor og når en powerbank egentlig ble kjøpt. Kunne ikke se noen ekstra kryss på boardingkortet vårt heller.

 

SK953 CPH-MIA A330-300 sete 2D og F

Andre seterad fungerer helt greit ombord på en A330. Første raden var allerede plukket av et uvanlig nyforelsket par. Til tross for litt sjekking på nett og en telefon til SAS.
Om bord ble det for min del prøvesmaking av SAS sin nye rose feminine Champagne. 2006 årgangen av Charles Heidisieck smakte verken perfekt eller vondt.
Reisefølget denne gangen kjenner presset av en større hjemmeeksamen som starter dagen etter at vi lander i Oslo, så han har mer fokus på pugging og revisjon av notater en godt er på ferie. Men da passer det jo bra og ha et godt sete og kunne be om en espresso når det passer innimellom.

Siden han også er treningsglad og står delvis ansvarlig for at jeg har gode treningsrutiner for tiden er det også lagt opp til besøk på lokale sentre der vi kan betale oss inn per dag.( I full gang med gjennomgang av eksamensrettet materiale allerede før vi kom oss i luften.)

Vel oppe i luften fikk vi varme nøtter og jeg en hel flaske med Wing pin No. 3

Et øl etter min smak. Nå ba jeg egentlig bare om et bilde av flasken, men hun som skulle vise seg å være purseren i vårt svært danske crew synes jeg kunne ta flasken.

 

Ellers var servicen om bord på denne turen helt grei. På de to siste reisene mine med SAS C har jeg vært strålende fornøyd, jevnt over med crew og service. I dag, helt greit. Vi fikk det som stod på programmet men det var ikke mye personlighet eller glimt i øyet som skinte igjennom.

Ny meny om bord med det lite sommertilsnitt? Dessverre er løyrommen borte men plassen er fylt av gravet torsk som et hyggelig alternativ. Litt knipent med tre litt for salte skiver men god smakfull majones og litt grønt til smakte godt. Forsatte med øl, i og med at ingen av vinvalgene fristet enormt.

 

Jeg er nærmest sjokkert over at du fikk beholde wingpin-flasken!

 

Venter på fortsettelse. Skal bortover snart selv om noen dager. Ser ut som dere har vært uheldig med været de siste ukene?

 

Jeg var sjokkert nok til å ta bilde og smile lenge etter at flasken var tom. For ordens skyld. Den ble åpnet til meg, så det var ikke bare en skvett igjen heller. Uansett, spør man pent, eller blir misforstått kan til og med dansker gi service

 

Vet ikke om jeg vil si uheldig. Men det er klart at vi har hatt mye mindre sol, men høyere temperatur hele døgnet en det har vært i Oslo disse ukene. Vi har klart å bli lett solbrente / eller få godt med sol/ et par dager. Selv med jevnlig solkrembruk. Men er dere ute etter strandliv reiser dere for sent på året. Nå starter hurricane season og det er i skrivende stund kanten av en slik en som lage regn og vind på ruten og vasker leiebilen ren utenfor. Selv har vi ikke blitt overdrevet våte når vi har hatt ting å gjøre ute, men har hatt skikkelige regnskyll mens vi har vært på veien. Så på noen måter har vi hatt litt flaks med været.

 

Hovedretten ble for reisefølget en opptur. Han fikk en rosa biff som ble presentert som en ballotine som kunne spises med skje. Selv fikk jeg en gjennomstekt klump av sener og fett som ble sendt ut. Første gang jeg har fått uspiselig hovedrett hos SAS. For gamle lesere kan jeg si at den uspesifiserte fisken med thaikarri saus hos Lufthansa C i ett av mine tidligere reisebrev var en tilsvarende nedtur. Det SAS skal ha, var at grønnsakene og sausen var gode. Uansett: Jeg fikk torsk med kål og hollandaise. Og det fungerte. Torsk blir fort tør av varmebehandling, men denne hadde overlevd fint. Med torsk ble det også litt rødvin. Glemte bilde av hele menyen (som jeg i utgangspunktet liker å ha med i brevene) men det var noe ganske lett og litt forglemmelig.

 

Bringebær yoghurtisen var enda bedre en smakfulle jordbær og sauternen til SAS er god. Selv krøp jeg ned mellom noen dyner og puter lånt fra den halvfulle kabinen mens reisefølget satte på støydemping på hodetelefonene og begravde seg i fag. Jeg fikk noen timer på øyet som planlagt. Jeg hadde litt optimistisk planlagt fem timer i bilen første ettermiddagen og med meg som eneste sjåfør er det greit med litt hvile.


Noen nye filmer i arkivet som fristet og jeg fikke sett Star Wars episode VIII igjen og den står seg godt. Jeg liker det nye farve og lydbildet som ble introdusert i denne filmen. Men nå er jeg vel strengt tatt fanboy.

 

Bildet fra buffeten er med for å vise at det er Anton Berg om bord. Jeg mener at det gikk en diskusjon på forum for ikke så lenge tilbake om kutt og mulig betaling i C eller pluss fra buffeten i form av innskrenkinger på snacksfronten og mer betaling. Samme hyggelige danske som gav meg Ving Pin flasken og som viste seg å være purser om bord hjalp meg med en kaffe og lurte på hvorfor jeg tok bilde av buffeten. Så vi ble pratende om servicenivå og kutt. Hun fortalte at det nå var gratis godt og blandet i pluss kabinen men at andre typer snacks må kjøpes i bakerste galley. Men i C skal det ikke være kutt, verken i tilgang eller utvalg om bord.



Det er greit med motvind og over 10 timers planlagt flytid. Fra spissen på Labrador omtrent og ned er det lange perioder med en del turbulens. Men vi får ferske reker med en fin salat til. Det kom varm pai etter at bildet var tatt.

 

Jeg måtte ha nytt pass og ny ESTA mellom forrige og denne USA reisen, så automaten vi startet ved på MIA sendte meg i den lange lange køen for alle oss som må snakke med noen. Nå åpnet immigrasjon heldigvis noen nye luker men vi mistet gode 40 minutter der. Selve immigrasjonen var for øvrig helt uproblematisk, vår spansktalende ”officer” så knapt nok opp. Leiebilsenteret på MIA ligger en 10 min gåtur og 5 min med automatisk tog unna i et stort parkeringsbygg.

Her kom feriens første bommert. Bil ble booket omtrent samtidig med billettene gjennom Expedia hos Sixt. Jeg fant aldri noen pris som matchet bilvalg, Eurobonuspoeng og pris så bestillingen ble stående. Nede i selve parkeringsgarasjen i 3,.etasje er det en premium skranke. Den viste ikke jeg om og vi ikke ble henvist til når jeg viste frem kortet i køen som tok litt tid. Vi fikk vannflasker mens vi ventet. Litt bortkastet tid der. Selve leieprosessen tok kort tid. Vi ble ikke pushet på ekstra forsikringer eller noe annet. Bilvalget den første delen av turen var en Ford Mustang, i og med at nettsidene til Sixt sier at det er den cabrioleten de har i den klassen. Vi fikk tilbud om en Chevrolet Camaro 2018 modell som reisefølget hadde ønsket seg. Selv hadde jeg Mustangen som favoritt og hadde sjekket bagasjeplassen i den ut fra koffertvalg. Dessverre er Camaroen trangere i bagasjerommet, så vi fikk rett og slett ikke komfortabelt plass til det vi skulle ha med. Dermed ble det en ny runde til luken, men denne gangen til statusskranken nede ved bilene. En Mustang var ikke å få umiddelbart, men vi fikk tilbud om å rusle i 30 minutter sånn at de kunne få vasket og klargjort en. Noe de også fikset, på kortere tid en lovet. Med unntak av lang ventetid og feil info om de hadde eget leiepunkt for statuskunder så er jeg så langt fornøyd med Sixt. Forden var ny og overrasket i positiv forstand. Standard forsikringer inkludert noe reduksjon av egenandel og ansvarsforsikring og fri km var inkludert i bestillingen. Vi ble vist 5 liters utgaven av Forden og fortalt hva den kostet mer per dag. Ganske mye, men ellers var det ikke noen pushing av salg. Tilbakelevering av også uproblematisk. Som dere vil lese senere i brevet var vi innom MIA og byttet til det som skulle vært en 4 serie fra BayerischeMotorenWerke. Ved henting kom feriens nedtur nr 2. Levering var som sagt rakt gjort. Og vi kunne hente ut ny bil rett ved innleveringen noen som tok noen få minutter. Men, Sixt hadde i følge representaten i skranken pensjonert flåten av BMW selv om de lever et godt liv på nettsidene deres. Hun sa at de rett og slett var for gamle og at de forhandlet om ny innkjøpsavtale og regnet med å få mye BMW er fra høsten 2018. Noe som kan være greit å vite? Vi fikk derfor en Mercedes C 300, fin bil. Men akk. Det er ikke noen 3 serie.

 

Det var altså ingen lange avhør pga at du nylig var I Nordkorea?

 

Nei, er vel svaret på det spørsmålet. Heldigvis. Nå burde jo immigrasjon inn i USA være proffe nok til å vite at det er turisme til Nord-Korea. Uten at jeg har noen tro på at de er det i og for seg..... Men, det er tydelig at USA ikke vet alt, eller ikke bryr seg. En får en ikke stempel osv i passet fra Nord-Korea, og jeg hadde uansett nytt pass. Men hvis de hadde sjekket sosiale medier som jo er oppgitt i ESTA eller er lett søkbart ville de funnet info der. Så konklusjonen er at jeg er vurdert som rimelig ufarlig
Men det hadde jo potensielt blitt en artig diskusjon, som kunne utsatt en allerede sen ankomst til hotellet føreste kvelden

 

I følge opplysningene jeg fant skulle leiebilen være utstyrt med SunPass elektronisk registrering av bomring slik vi kjenner det fra Norge. Sixt har valgt å tilby at du stopper og betaler selv, eller at en betaler 10$ døgnet og kan kjøre så mye en vil gjennom det som er av avgiftsbelagte veier i Florida. Skal en tro prisene så vil en 4 dagers leie som vi har ned til Key West være billigere med pakken. Så for meg er dette en grei måte å betale seg ut av stopp og kontanter og får å unngå å måtte velge veier uten avgift.

Vi betale 74$ for en 7 med omlevering på Forden.

( Medbragt kabrioletutstyr)
Ellers tar de 8$ for en gallon hvis du ikke leverer med full tank. Eller ca 2,50 $ per gallon hvis du leverer tom noe som må forhåndavtales. Men da betaler du for en full tank uansett hvor mye som er på tanken. Så med litt planlegging og med en pris på over 3$ for en gallon rett ved flyplassen har vi gått for tom tank, og kjører heller med hjertet i halsen de siste milene inn til MIA.

(Mustangen er så harry at den har lys ned på asfalten foran dørene med Mustang symbolet, Ja det er kult!)

For bensin på Mercedesen for en full tank er 49$. Nå ble den levert med en strek på måleren så kan det ikke være mange $ fra eller til kontra å fylle. Opplevde egentlig forbruket på Mercedesen som høyere en på Forden noe som overrasker. Men nå kjørte jeg kanskje den litt mer aktivt fordi motoren i utganspunktet var litt daff.

 

Som GPS bruker vi Google Maps på denne turen. Medbrakt er denne dingsen som fester seg fint i luftuttakene som samtidig holder telefonen fin og kjølig gjennom dagen.

Kartet over Florida ble lastet ned på google maps appen før avreise, og alle hoteller og severdigheter vi hadde bestemt oss for var tagget i kartet. Noe som har gjort navigasjonen enkel. Når vi har fått tips eller ideer har disse blitt søkt opp og lagt inn også. Noe som fikk oss ut i ødemarken i Everglades hvor vi så sortbjørn. Mer om det senere.

Vi er egentlig ganske imponert over Google. Jeg har brukt 0,5GB med trafikk hittil og når Komplett nå har kommet med USA inkludert i forbruk så blir ekstraprisen på telefonsiden et par SMSer til litt høyere pris.

Oftest sier den hyggelige GoogleMaps damen fra sånn i passe god tid og hun er ikke alt for skravlete. Det kommer opp info om avkjøringsnummer og hvor neste avkjøring går. Og når det er markert hvilken av for eksempel 2-3 filer en kan bruke på en avkjøring som er fin å bruke, sånn at en ligger i riktig fil for neste påkjøring for eksempel så fungere det bra. Hun glemte å si fra om en veisplitt der veien delte seg og bommet på en avkjøring sånn at jeg la meg i venstre fil for tidlig. Ellers har det vært enkelt og fungert fint.

 

Ellers har vi konstatert at drømmen om den oppnåelige prisede amerikanske muskelbilen lever i godt hold. Når en kjører route 41 gjennom Everglades for eksempel er det ikke veldig overdrevet å si at hver 6 bil er en Mustang og at det der den eneste typen kabriolet som kjører med taket nede, i et Florida som er for varmt og regnfylt for det.

Selv likte jeg bilen bedre utover i leieforholdet. Sittekomforten i setene er utmerket med justeringer som gjorde at jeg ikke ble sliten av å sitte. Men det er en billig og egentlig litt undermotorisert bil for sitt bruk. En 11 girs automatkasse girer litt for treigt og sports innstillingene gir bare økt forbruk i form av at bilen velger lavere gir, uten at det skjer noe med kraft eller kjøreegenskaper. Vinden tar for mye når en kommer over 50 miles omtrent med taket nede så dette er en bil en kjører med taket på og bare tar av ved bykjøring i godvær. Forbruket er verken katastrofe eller supert. Den har vel omtrent det du forventer av tekologi, men det er en billig bil. Støyen er selvfølgelig påtagelig, særlig fra andre kjøretøy. Allikevel ble jeg godvenner med den. Vi hadde noen lange dager i bilen, og med cruisekontrollen på ca 80 miles så glir bilen godt av sted.

( Facebookmateriale knipset)
Sånn sett er Mercedesen kjedelig. Ikke stram nok til å være sportslig, ikke myk nok til å gli av sted. Mer teknologi men kjipe seter. Men den skal ha at den går fint uten tak selv på motorvei når en setter på vindskjermingen bak.

Dette er jo uansett blir for to personer, og baksetene er en vits og brukes som plass til ting og tang på tur.

Forutsetningene for disse leieforholdene var at reisefølget ønsket seg Amerikansk og muskel. Drømmen var Dodge Challenger. Men den fant vi ikke med fri km. Mens jeg ønsket meg en BMW. Konklusjonen min blir at det er like greit å leie en mindre SUV eller en behagelig mellomklassebil hvis en skal være fornuftig. Men hvem skal vel være det?

Det var en lang bisetning om leiebil det. Så får vi se om reisebrevet er skrevet ferdig eller og om det går bra med å levere inn siste bil senere i teksten.

3 amerikanske og ett norsk leiebilvalg på rad og rekke i Crystal River.

 

Uansett gikk tid og timer litt for fort med tanke på 5 timer i bilen fra MIA til Crystal Springs som var målet for de første dagene i Florida. Vi traff på rushtrafikk og byggeaktivitet og brukte tid ut av byen.
Det ble tid til et måltid på vei oppover. Reisefølget googlet "great food near by" og vi traff. Super burger og hyggelig service gjorde en lang dag litt bedre.

Crystal Springs
Så hvorfor skulle vi kjøre 5 gode timer norvestover forbi Orlando egentlig? I Crystal Springs er det ikke helt overraskende "springs". Kilder med smålunt ferskvann som strømmer rent og klart ut i en evig elveskapende strøm. Hit kommer manaten
for å nyte fersk og varmt vann i de kaldere årstidene i Florida. Vi kom altså litt sent og fikk ikke opplevd 100 talls med manater som koser seg i grupper. Crystal Springs er det eneste stedet i USA der en kan dra på tur, kommersielt og svømme med manater. Som dykker var drømmen å møte disse vennlige skapningene med scuba. Men med reisefølge som ikke er så alt for svømmedyktig, var en dagstur med River Ventures et godt alternativ. Takk for tips om firma fra Floridatråden.

 

Vi bodde på Hamptons Inn som lå på over 200$ natten, noe det ikke er verdt, men med bonuspoenguttak hos Hilton ble prisen veldig mye mer fornuftig. Hotellet er som Hamptons Inn flest. Helt greit, og med billig frokost på papptallerken. Men det er Amerikansk da. Og sjarmerende. Så det blir tommel opp, for gode og store senger og en vennlig og avslappet service.
( Mange gode frokostkalorier i nystekt pannekake. Ikke fullt så mye glede i pulveregg... Vi hadde utsikt da. Til... Naboen eller noe sånt)

 

Vi synes også Riverventures leverte. Voksen guide Heidi og kaptein om bord. Og ”bare” seks personer om bord. I høysesongen vil jeg absolutt anbefale en tur i mindre båt. I lavsesongen går det nok like greit med de billigere turene fordi det ikke blir fullt. Men når jeg så et 20 talls mennesker i vannet fra en annen båt som alle skulle se på en sjøku skjønner alle at det kan blir litt trangt om bord.

Vi ” fant” en mor med barn og en enslig kvinne senere på turen. Vi snorklet i kanaler inn til Three Sisters Springs og fikk litt snacks og et par kalde øl som passet bra i våtdrakten utover dagen. Sier ikke noe mer om det.

For meg var dette en av høydepunktene på turen. Disse enorme skapningene som gresser på grunt vann og er avhengige av både stabil temperatur og både salt og ferskt vann er unike. Lyden av en syngende kalv og knaskingen av sjøgress kommer til å følge meg lenge.

 

Du finner dem i SeaWorld i Orlando også .. men din opplevelse av dem må ha vært mye større enn min.