Selve bygningen var helt smashing. Flotte materialvalg, og gjennomtenkt akustikk. Vi hørte ikke nabobordene, men, men, kanskje de hørte oss
. Lyset fra vindu(ene) under vann skapte utrolige fine omgivelser, men det var lite liv der ute.
De ytre rammer var altså definitivt på plass, og alt lå til rette for terningkast 6. Har du ikke vært på ‘sånne plasser’ før, så kan man lett la seg forføre, og overse - i min bok - vesentlige ting og tang. (Vel, ikke tang kanskje; den hang i stort monn utenfor).
Maten: Immersion menu til 2250. Fokus var nesten utelukkende sjømat. Noe annet ville kanskje vært rart, gitt plassen. Forseggjorte, små munnfuller, som var gode på smak, men ingen som var spesielt minneverdige.
Vinene: vinkartet hadde mange «hull», og var litt tynt på mange områder. På den annen side, gitt rettene de tilbyr, kunne de kastet halve vinkartet ut vinduet, eller, nei, kanskje ikke så lurt når jeg tenker meg om. Men ingen tvil om at mange av dem ville hatt behov for følge av noen animalske proteiner, som de altså ikke serverte da vi var der.
Det sagt, så fant vi frem til noen gode viner og matcher, selv om vi måtte gjøre mesteparten av jobben selv. Kunne selvsagt gått for vinpakke, men flere av gjestene ved vårt bord er over snittet interessert i vin (WSET2, WSET3, og diplomstudent), så det utgikk. Den danske vinkelneren måtte skru av autopiloten og jobbe litt.
Service: Mange ansatte. Positivt. Med 42 pax - de fleste norske, virket det som- var det behov for det. Det som var mindre positivt, var mangel på «personal touch». Vi fikk ingen som fulgte oss gjennom kvelden, som ble kjent med oss, vårt tempo, og vår væremåte. Et slikt 5-mannsbord trenger en «fastlege», som kan være bindeleddet mellom kjøkkenet, de andre ansatte, og oss som gjest for å sikre flyten. I stedet fikk vi en stadig strøm av nye ansatte (nesten ingen norsktalende) som avleverte den ene retten etter den andre, på et robotaktig vis. Det var korrekt, men innlært/pugget, og manglet glimt i øyet. Det vi allikevel reagerte mest negativt på, var hvordan vi måtte tilpasse oss kjøkkenets tempo, og ikke motsatt. Ikke siden skoletiden har jeg måttet be om ‘tillatelse’ til å gå på do. Det måtte vi her. En gang i kampens hete, glemte vi det, og ble beordret tilbake. Maten var på vei. Kunne ikke det, kalde, kamskjellet stått på kjøkkenbenken ett minutt til? Andre ganger var vi midt i en samtale med vinkelneren da maten ankom. Presentasjon ble påbegynt uten å ta hensyn til de som fortsatt snakket vin.
Konklusjon:
Terningkast 4. Veldig glad for å ha fått muligheten til å besøke plassen, og jeg kommer gjerne tilbake. Vil på ingen måte fraråde andre å reise dit. Bare vit hva du går til.
Med fare for å fremstå som en pretentious ass, så har de punkter de må jobbe med. Punkter som andre sikkert gir en lang F i, men som for meg/oss er viktige hvis du skal forsvare å forlange 4-5 lapper for en kveld, og ikke minst stjernen.
View attachment 75404
Vis alt...
