Vi har etter vellykkede turer til Mellom-Amerika og Peru/Ecuador/Galapagos lenge snust på Colombia som neste feriedestinasjon i Sør-Amerika. Grunnet pandemi og uroligheter ellers i Colombia har det derimot blitt med snusingen en stund før vi fikk fingeren ut og booket årets CT-reise til landet som tross alt er en utømmelig kilde til vårt foretrukne sentralstimulerende middel som er oppkvikkende men avhengighetsskapende. Jeg snakker selvfølgelig om koffein. Reisen ble booket over CT-telefon i fjor, er ganske rett frem, og nokså lik vår forrige reise til Sør-Amerika. Vi flyr via London til Bogota, og på vei hjem tar vi en ukes mellomlanding i Barcelona for å sikre oss litt sol, jeg tror ikke jeg kommer til å omtale den delen av turen i dette reisebrevet men hvem vet. Grunnen til at vi stikker innom Barcelona er fordi det nemlig ikke noe særlig til vær i store deler av Colombia på denne tiden selv om vi selvsagt håper og tror på glimt av sol. Værmeldingene ser derimot begredelige ut. Hovedflyturene er plottet under. I tillegg er det flere legs på gruppeturen vi skal være med på som er arrangert av G Adventures, se eget kart. Dette blir vår tredje tur med G Adventures, og jeg har troen på at kommer til å bli bra. Det koster litt ekstra, men er fint at noen tar seg av all organisering, spesielt når undertegnede har en tendens til å scrolle rett til «Stay safe»-delen på Wikivoyage når han gjør research på eksotiske feriedestinasjoner. Ikke alltid det er like hyggelig lesing, men det skal sies at vi har 5-6 dager på slutten av turen der vi skal freestyle litt selv og ikke har lagt noen planer enda. Den guidede delen av reisen avsluttes i Santa Marta, og vi vurderer å ta turen til Palomino eller lenger nord i La Guajira. Tips mottas med takk, men vi har bestemt oss for å droppe Lost City. Det blir en lett blanding av aktiviteter inkludert en del storby, noen kaffeplantasjer, noen få småturer i jungelen, og forhåpentligvis litt strand. Det er en god del fritid på alle destinasjoner, så om noen har vært disse stedene og har tips til restauranter, kaffe og eventuelle skjulte perler så er det bare å klinke inn forslag! Tørre fakta for hele turen Destinasjoner: Bogota, Armenia, Salento Medellin, Cartagena, Minca, Tayrona, Taganga, Santa Marta, Barcelona Avreise: 13. Juni Retur (til Barcelona): 6. Juli Legs: OSL - LHR (SK Plus) LHR - BOG (AV Biz) BOG - AXM (AV eco) - Gjennom G Adventures MED - CTG (AV eco) - Gjennom G Adventures STM - BOG (AV eco) - Utenfor booking BOG - BCN (AV Biz) - Siste leg på CT BCN - OSL (SK Go) - Utenfor CT-booking Sist ble jeg oppgradert på flere AV-turer innad pga *A gull, så dette kan jo kanskje endre seg, uten at innenlands AV biz er noe særlig å skryte av.
Ser ut som en super tur. Har bare gode erfaringer med G Adventures selv. Er man litt tidlig ute og venter på et nettside salg er ikke prisen ille, når en ser hva det koster i tid og energi å reise alene. Og med behagelig reise ned og litt tid på egenhånd kan en få en fin opplevelse. God tur
Vil helst ikke skape forventninger i forkant, det var et veldig bra opplegg, men Comuna 13 og Tayrona er vel det jeg husker best.
God tur. Var selv i Colombia i mars. et fint land å feriere i. Vi var i salento, BOG, armenia og calarca utenfor armenia.
Det nærmer seg tur, men jeg har et spørsmål til de av dere som har besøkt Colombia nylig. I innreiseskjemaet (Check-mig) bes man om å oppgi travel date. Vi reiser fra London den 13/6 og lander i Bogota 14/6. Jeg har satt inn 13/6 i det innsendte skjemaet men ble brått litt i tvil og ser at folk har gjort litt forskjellig online. Noen med erfaringer å dele? @benjaminbr13 kanskje?
Da får vi håpe at de aksepterer at vi har tolket det litt annerledes Jeg leser jo rundtom at de omtrent ikke enser dette skjemaet. Ble dere bedt om å vise det ved boarding? EDIT: Vi søkte bare på nytt
På plass på 3C til LHR og second lunch er inntatt. Kremet pasta med kyllingfilét, kålkrem og syltet rødløk på menyen. Presentasjonen som vanlig drit, men godt!
En så langt smooth reisedag fortsetter og vi sitter nå med noe godt i glasset på mitt første og sammsynligvis siste (på en stund) besøk på United-loungen på LHR. Reisen over med SAS var veldig fin og med god service. Da jeg ba om å få bytte Carlsberg mot Mikeller fikk jeg «du kan få begge» til svar. Sånn skal det være! Beklageligvis er apetitten foreløpig ødelagt av at det sitter en kar og harker opp og spytter slimballer i en kopp. Så det blir en stund til middag!
LHR-BOG Turen med AV121 var vel litt som forventet men bedre enn fryktet. Mange har kanskje hørt om konkursprosessen og det skrale businessproduktet Avianca leverte i store deler av 2023. Dette inkluderte bl.a. små påsmurte sandwhicher innpakket i plast, og minidesserter i pappkartonger som minner om det man kan få kjøpt på amerikansk 7-11. Heldigvis fikk vi sedvanlige menyer i dag, og selv om det var en følelse av sparebluss holdt servicen i hvertfall minimumsforventningene. Avianca sitt businessprodukt er vel helt på det jevne og i det nedre sjiktet i *A. Kabinen er tydelig underbemannet som gjør at man vegrer seg litt for å be om service. Men kanskje er det planalgt ettersom dette jo er en red-eye flygning som går sent fra LHR og lander midt på svarte natten i BOG. Utover et standard (og i og for seg fint) amenity kit laget av resirkulert plast får man ikke så mye ekstra. Ingen tøfler, og ingen pysj. Men dette spiller for min del en relativt liten rolle. Setene er komfortable, man får plass til å strekke ut en 184 cm lang kropp og crew er oppmerksomme og hyggelige. Jeg skulle gjerne ønske meg muligheten til å gjøre setet litt mer privat ved å kunne trekke opp en skillevegg ut mot aisle eller mot sidemann i tilfelle dette var en ukjent. Men ellers er dette helt kurant. Man må bare ikke gå i fellen der man sammenligner med foretrukne selskaper. Jeg dro med EVA sist. En fabelaktig tur som Avianca ikke er i nærheten av å matche. Men vi klarer vel å kose oss med dette også? Ja, stort sett. Men det sagt, så skulle jeg veldig gjerne sett at maten holdt litt høyere standard og eksklusivitet. De skryter veldig av kokkesamarbeidet sitt på nettsidene sine, men pollo a la plancha? Pollo a la tørro tenker jeg vi sier. Og hva i all verden er poenget med kokosflak på rekene? Det er som å tygge papir med smak. Det tilfører ingenting annet enn smakssatt irritasjon og får meg til å mentalt hytte med neven. Få noen dråper saus/dressing med kokossmak i stedet da! Til sammenligning holdt måltidet vi fikk av SAS over til LHR _langt_ høyere standard enn dette. Jeg tar heller god mat servert i pappeske enn mat som smaker papp, og dette var ikke bra. Men caben jeg fikk til maten var god da i det minste, og Club Colombia var en forfriskende øl! Sjokolademoussen med karamell som jeg fikk til dessert var også veldig god og ble skylt ned med Bailey’s. Så alt var ikke bare sorgen middagsmessig. Når det gjelder underholdning klarer jeg meg fint med kindle, flight map på skjerm og metal på øret, men i følge samboer var utvalget i IFE ganske dårlig, og fungerte ikke hos henne. Jeg så de hadde Ringenes Herre 2 og 3. Hadde de hatt 1ern også hadde jeg kanskje begitt meg ut på et aldri så lite maraton, spesielt ettersom jeg fullførte re-lesingen av bøkene på SAS-flyvningen tidligere samme dag, men utvalget begrenset jo fort dette infallet. På kindle leste jeg ferdig «Colombia at a Crossroads» som mer eller mindre består av en rekke korte og mellomlange kapitler om alt fra historie til mote i Colombia opp gjennom årene. Lærerikt og en fin primer. På øret hadde jeg nytt og gammelt av Thyrfing, Agalloch, Aquilus, Draugnim, Caladan Brood, Sgàile og selvfølgelig Colombianske Inquisition. Det ble en del timer søvn på begge to og vi ble vekket til frokost ca halvannen time før landing. Frokosten var dessverre heller ikke noe å rope hurra over og hadde litt billig preg. Vi landet i Bogota 30 min før tiden, og var ute av terminalen på 20 min. Det er noen fordeler med å lande midt på natten! Summa summarum kan vi si følgende om Avianca 121 til BOG: + God plass + Gode seter + Blid og hyggelig betjening + Sjokolademoussen + Punktlighet - Bare det nødvendige av amenity osv. - Kjip mat stort sett - Elendig IFE - Reklamerte for WIFI men dette ble ikke tilbudt Nå har vi nettopp våknet på vårt helt OK 3-stjerners hotell nær La Candelaria etter noen påtvungne timer på øyet for å gjøre oss klar for dagen. Snart er det frokost og ut å utforske litt!
Bogota dag 1 Etter en lang reisedag og noen timer på øyet etter ankomst ble vi vekket av en krakilsk biologisk klokke i 7-draget lokal tid. Pulsklokken min var rasende: ELENDIG SØVNKVALITET, og oksygenmetning og body battery var lavt. Men pyttsann. Vi fikk i oss en helt OK men altfor liten frokost og noe pulverkaffe på hotellet, før vi snek oss videre til Café Matuca for filterkaffe av svært høy kvalitet og gulrotkake av svært lav kvalitet. Etter litt knot med eSim og data ruslet vi til Fløibanen avd. Bogota. Her går det både taubane og fjellkabel opp til Cerro Monserrate som ligger på ca 3200 moh. Etter 30 min i kø fikk vi være med opp, og fikk tatt noen ordentlig fine utsiktsbilder av Bogota under lavt og mørkt skylag. Det er flott i Andesfjellene, dere! På toppen kan man ellers besøke flere gode restauranter eller teste lokale retter om man trekker videre innover fjellet når man har passert kirken og jesusskulpturene (selvfølgelig). Vi testet både arepa og ajiaco con pollo og min konklusjon er at de er glad i tørr kylling her. Senere gikk turen ned og vi ruslet til Plaza Bolivar og videre opp La Candelaria i regnværet. På veien fikk vi se mye flott gatekunst som inspirerte meg til å kjøpe en bildebok med nettopp dette i en av Bogotas mange bokhandlere. Plaza Bolivar var flott men jeg må si at La Candelaria-nabolaget ellers skuffet. Jeg visste at området er nokså shady men livlig og med litt å by på på dagtid, men jo lenger opp vi kom jo mindre hyggelig stemning var det. Ja, noen flotte gamle bygg, men også skittent og generelt mye elendighet som er trist å se. Før middag fant jeg meg en platebutikk med mørk musikk, men utvalget var ikke noe særlig og prisene høyere enn i Norge. Nei takk. Middag spiste vi på Andre Carne de Res. En showbar/restaurant med god biff og gode drinker i Zona T. Beklageligvis ble vi plassert lengst unna scenen og fikk bare se glimt av showet, og ble nok litt glemt av personal, all den tid vi måtte vente ganske lenge på servering og oppfølging. Men det var hyggelig å se en annen del av byen, og maten var som sagt veldig bra! I Lonely Planet boken står det «just go!». Nå er vi tilbake på hotellet og kjemper en intens kamp mot tunge øyelokk for å unngå at vi sovner for tidlig!
Bogota dag 2 På dagen da gruppeturen skal starte ut pp kvelden benyttet vi anledningen til å ta slenge oss på byens populære guidede sykkeltur. Den består av ca 12-13 km sykling over fire timer og dekker La Candelaria, deler av Santa Fe, Las Nieves, Magdalena, Teusaquillo, Centro Internacional og Los Matires. Den inkluderer stopp for fruktsmaking og en tur innom en liten kaffefabrikk. Vi plukket med oss 1 kg kvalitetsbønner fra sistnevnte. Dette var en veldig fin måte å få sett deler av denne gigantiske byen. Den inneholdt alle klassiske severdighetene, mye flott gatekunst og god historiefortelling fra vår artige guide. Men vi syklet også gjennom noen svært falleferdige nabolag med mange skjebner. Personlig synes jeg det er bra at dette også blir vist frem, og det gir en del perspektiv på hvor store forskjellene er innad i byen men selvsagt også globalt. Etter noen runder Tejo på slutten av turen ruslet vi lenger opp i La Candelaria til en samlingsplass med mange lokale. Vi lot oss kaste inn på en av mange spisesteder og fikk god Pollo Santaferaño til lunsj på Katarssis. Her fikk vi også med oss Italia - Albania og opptakten til Colombia - Bolivia, en vennskapskamp før Copa America sparkes i gang neste uke. Det ble kamp på rommet og en hvil før vi møtte gruppa vår for middag. I morgen går turen fra Bogota til Armenia med fly for noen dager i kafferegionen.
Bogota til Armenia Reisedag. Opp tidlig for en kjapp frokost før turen gikk til BOG for en kort 30-minutters flytur til Armenia. På veien til flyplassen fikk vi se hva Bogotanos tar seg til på søndager: Trening. Da stenges nemlig flere hovedveier av slik at befolkningen kan bruke dem til rekreasjon. Madammen som jobber i folkehelsepolitikken ga tommel opp! Etter innsjekk fant vi veien til Aviancas innenlandslounge på BOG. En stor og øuftig lounge med mye plass til både spising, avslapping, hygge og jobb. Vi tok en runde i fruktbaren - Colombia har mye god frukt å by på - og jeg fikk meg en second breakfast i form av ris, kylling, omelett og en liten blings med avocado. I tillegg ble det et par kaffekopper ettersom jetlag fortsatt sitter i. Loungen er svær, moderne og har en god seleksjon av mat og drikke. Maten serveres av personal fra buffét og det er også satt frem en meny som viser hva som blir servert utover dagen. Det liker vi. Fra flyturen var det lite å melde. Avianca opererer med tre klasser innenlands. Premium, med blokkert midtsete, plus og basic som jeg ikke så umiddelbar forskjell på. Fint, nytt fly var det dog! I Armenia tok vi lunsj på et lokalt sted med flott utsikt over kaffeplantasjene. Porsjonene i Colombia er virkelig gigantiske (yay) og jeg fikk svin servert med ris, banan, avocado, en grønnsakssuppe med potet og div + maisbrød og ris. Utrolig smakfult og godt! Senere sjekket vi inn på Hostal mi Monaco, en gammel kaffeplantasje og hacienda med basseng, i koselige og frodige omgivelser. Etter en god løpetur på 13k sammen med guiden var det dags for en uspektakulær middag sammen med gruppen før nok en tidlig kveld. I morgen blir det markedsbesøk, kaffeplantasje og så freestyler vi litt resten av dagen.
Opp tidlig før en lang dag inkludert lokalt fruktmarked, rundtur på kaffeplantasje og litt freestyling i regionen på kvelden. Fruktmarkedet var det man kunne forvente før vi fikk en grundig guidet runde på Recuca sin kaffeplantasje som lå idyllisk til i fjellene med utsikt over frodig landskap i Andesfjellene. Det inneholdt alt fra korte foredrag og demonstrasjoner, til blindsmaking og lukting for å gjette seg frem til kaffen av best kvalitet samt lære seg å gjenkjenne produksjonsmetoder. Guiden var engasjert, og dette gikk langt utenpå andre lignende opplevelser i andre land i regionen. Etter lunsj og hadde vi ordnet en egen guide (les; taxisjåfør) for ettermiddagen/kvelden til å vise oss andre deler av denne flotte regionen. Vi dro først opp i fjellene gjennom den flotte byen Buenavista med 5000 innbyggere. Ovenfor denne ligger en kaffeplantasje som regnes som en av de beste i landet, San Alberto. Her dyrkes kaffefrukten på mellom 1400 og 1500 moh. Vi fikk servert en «flight» med den beste kaffen jeg har smakt. Silkemyk, med fantastisk god smak, og den utsikten da! En utrolig fin opplevelse og det ble handlet noen poser til gamlelandet! Neste stopp på veien var den sjarmerende småbyen Pijao med sin gamle arkitektur, koselige små, fargerike hus og hyggelige befolkning. Det var ingen andre turister der, som gjorde opplevelsen av småby i Colombia veldig autentisk. Her opplevde vi imidlertid også noe ganske interessant og litt skremmende. På kvelden skiftet stemningen litt i byen da ganske mange, tungt bevæpnede soldater fra hæren plutselig var på hovedplassen i byen da vi kom ut av en butikk. Vi fikk beskjed om å legge bort kameraet men ellers virket det ikke å være noen forstyrrelser. Denne byen ble bombet av FARC i 2001 så vi trodde kanskje at det hadde med det å gjøre. Men det viser seg at det er litt uroligheter i området med en utbryttergruppe, FARC-EP, som visstnok har etablert seg i området. Litt ubehagelig for to naive nordmenn. Etter dette vendte vi nesen mot middag, og endte opp på El Rancho restaurant ute ved flyplassen i Armenia. Jeg fikk servert smakfulle empanade og en strålende Churrasco rett fra grillen. Etter en lang dag ble det puten neste før vi satt kursen mot Salento. Mer om det i neste post.
Armenia - Salento og Cocora Valley Ny dag, ny utflukt. Opp 06.30 for en times kjøretur til Salento, en liten koselig by i kafferegionen. Før vi dro ut for å utforske byen var planen imidlertid en kort fottur i Cocora Valley. Hovedattraksjonen her i tillegg til flott natur og utsiktspunkt er de 70-80 meter høye palmetrærne, Colombias nasjonaltre. Det bar avsted i en liten taxijeep til inngangen til nasjonalparken der vi også møtte vår guide Luis. Fra før hadde vi fått høre at han var litt av en hippie, og det kan jeg bekrefte. I tillegg til en del dybdekunnskap om planter og trær, kunne han også fortelle oss at te kokt på noen blader av en eller annen helt vanlig plante hadde kurert han for Covid, og at han aldri gikk på apotek. Han mente også at et par andre planter var de beste kildene til en rekke næringsstoffer. Det holdt hardt for to akademikere innen feltet å holde kjeften sin da, men la gå, det er ferie. Utover dette viste Luis oss mye flott natur, og det var interessant å lære mer om hvordan urbefolkningen som bodde her levde, og om hvordan spanjolene tok seg til rette. Foruten palmene minner naturen veldig om Norge, med minst like god utsikt over høye fjell og åser. Bildene taler for seg selv. Tilbake i Salento var ikke hotellet vårt klart så vi tuslet gjennom de koselige gatene til nok et godt kaffested og fikk i oss nok en kopp med Colombiansk kaffe. Etter en powernap, spilte vi en runde Tejo, Colombias nasjonalsport, før en lite spektakulær middag sto for tur. Rett i seng før flytur til Medellin med avreise fra hotell kl 0520.
Godt på etterskudd her, det føles som en evighet siden Medellin men here goes: Pereria - Medellin og Medellin dag 1 Dagen startet fryktelig tidlig kl 05.00 for å være på plas på Pereira flyplass for avreise til Medellin. Flyplassen er ingenting å rope hurra for. Ingen fast track, ingen lounge, øko, men fikk 500 basic points for en veldig kort tur med Avianca så det er jo nice. Etter tidlig innsjekk i Medellin bar det avsted til metro og en rundtur med gondol over Communa 13 og andre fattige nabolag. En kontrastfylt runde med flott utsikt men jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt utilpass av å sitte oppi der og ta bilder av all elendigheten som folk befinner seg i. Det sagt, sa guiden vår at dette er folk som tross alt er ganske lykkelige selv om de ikke har all verden. Noe å tenke på. Da vi kom tilbake ble vi møtt av en annen guide som tok oss med til Communa 13. Som nevnt av andre tidligere i denne tråden er dette er av høydepunktene på denne turen. Dette er et nabolag som ble fanget i kryssilden mellom gerilja og Colombiansk militær - og senere Colombiansk paramilitære organisasjoner - der flere sivile mistet livet i operasjoner som har fått sterk kritikk internasjonalt. Idéelle organisasjoner har derimot investert i området som har ført til en forandring til det bedre. Det er fortsatt mennesker av lavere sosioøkonomisk status som bor der, men deler av av nabolaget preges nå av kunst, musikk, butikker, barer og restauranter og det gjorde inntrykk å se og høre om livet her. Definitivt et av turens høydepunkt så langt. Etter en litt rusling i nabolaget Laureles der vi bor gikk turen til en Mexicansk restaurant jeg ikke husker navnet på. Det forblir glemt.
Medellin dag 2 Opp og hopp tidlig for en guidet rundtur inkludert Pueblo Paises og en walking tour downtown, hvor vi blant annet så Plaza Botero dedikert til kunstneren med samme navn. Gikk et par timer her før vi etter lunsj tok en Uber til Casa de la Memoria, et musuem desikert til den væpnede konflikten i Colombia og spesielt Antiquoia der Medellin er regionshovedstad. Lærerikt, viktig men også deprimerende. På museet foregår mye på spansk men det finnes heldigvis en engelsk audioguide også. Glemte dessverre å ta bilder her Vel tilbake i Laureles tok vi en (meget god) kaffe på Pergamino, før en turbotreningsøkt på hotellrommet ble utført før middag. Vi spiste på Carmen i El Poblado nabolaget. En flott restaurant som varmt kan anbefales! Her fikk vi den klart beste maten på reisen så langt. Empanadas med krabbe og reker som første rett? Ja takk! Mett og brisen møtte vi andre i reisefølget på en salsabar i nærheten av hotellet vårt. Her ble vi noen timer og fikk ristet litt løs, selv om nybegynnerne i gruppen, inkludert undertegnede, for det meste ble sittende å beundre proffene!
