Anne-dukkens ansikt er en kopi avstøpningen av ansiktet til en fransk 16-åring som ble funnet druknet i Seinen:
Hjelpen kom altfor sent for den vakre jenta i Paris.
Livløs ble hun hentet ut av elven Seine og fraktet til likhuset. At det fløt lik i Seinen var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet. Men det hørte med til sjeldenhetene at man fant døde som det unge mennesket.
Den slående vakre kvinnen hadde ingen ting på seg som kunne bevitne hvem hun var. Ut ifra fastheten i huden antok patologen at hun var maks 16 år gammel. Man antok at hun hadde begått selvmord, for hun hverken hadde synlige sår eller blåmerker på kroppen. Patologen var så slått av den unge kvinnens skjønnhet at han sendte bud på en ekspert som kunne ta en avstøpning av ansiktet hennes.
En fransk kunstner og skulptør ble så grepet av historien om den ukjente kvinnen at han støpte ansiktet hennes i gips som en del av et kunstprosjekt. Utallige kopier ble solgt i Paris, og de ble raskt populære i hele Europa som suvenir fra Paris.
Ett eksemplar havnet i Norge. I et hjem hvor det vokste opp en norsk jente. Som skulle gifte seg med en dukkemaker. Denne dukkemakeren het Åsmund S. Lærdal, og han skulle introdusere den døde franske jenta for nordmenn og senere folk i hele verden.
Trolig er ingen annen kvinnes lepper blitt møtt av flere andre lepper gjennom verdenshistorien enn kvinnen som ble hetende «Anne».
https://www.klikk.no/historie/annefra-vannet-6990179Vis alt...
