...og mens gutta er på tur hjem har jeg hatt en 3 timers privat sightseeing med Alexander fra http://www.bushandbeach.co.nz/ - fantastisk bra formiddag! God tur hjem - og takk for laget
Så er vi i lufta og lunchserveringa er i gong. Vi hadde eit trivelig møte i loungen der ein bekjent av ein bekjent kom og hilste på, og vi hadde ein trivelig passiar før avgang. Han sit eit par rader framfor oss, men har mykje finare sete Vi er vel aldri så lite misunnelige på F-passasjeren der framme, men det skal vi komme oss over. 37 m/s motvind, 7970 km og 9t 20 min igjen til SIN. Livet er herleg!
10364 meter over, og 425 km vest av Alice Springs. Det er ca tre timar sidan lunch, eg hadde vald sjømat og fekk eit lass scampi. Det var reker til forrett også. Nydelig mat alt sammen. Det blir sagt forskjellig om reker og CO2 utslepp i produksjonen, så med tanke på reisemåte og reisemål må eg nok no sykle til jobb dei neste 600 åra for å komme i balanse i rekneskapen igjen. Det kostar ca $7 å laste opp kvart bilde, så vi får heller prøve på det i loungen i SIN. Vi har og fått sett oss film og muligens duppa av litt. Med litt flaks så kan ein sove litt til før middag. Folk seier det er behagelig å reise med tog, men jaggu har vi det bra her oppe også. God frokost til alle sammen!
Et fantastisk reisebrev. Fikk lyst til å reise til New Zealand jeg nå. Får legge det til bucketlisten min.
Det kan absolutt anbefalast! Og så må eg nesten også anbefale å vere der lenger enn 60-ish timar Og takk!
Middag unnagjort, Bali lagt bak oss, og der er rødt i glaset (fransk, men ganske god likevel). Eg hadde igjen gått for sjømat, men denne gongen misunnte eg sidemannen kraftig. Travellingalf åt fisken som stod på menyen, lange med urter og nudlar, mens eg som hadde bestilt sjømat-måltid fekk saltfisk med potetstappe. Med tomatsaus på maten, og Bridget Jones fødande rett over bordet var måltidet litt spesielt. Men gulrøtene var skikkelig gode og akkurat passelig kokte. Og sjokoladekake er alltid ein höjdare!
Det var litt småturbulens underveis så det kan vel være det som er årsaken. Eller at han forsøkte å drikke om kapp med trolla på rad 14... Uansett hadde vi en fin tur hit til Singapore og det slutter aldri å forbause meg hvor mye positiv oppmerksomhet noen billige t-skjorter kan skape. Normalt sett veldig god service blir bare enda bedre På flyet hit la jeg forøvrig merke til at en eldre herremann i nabosetet las den nyeste av Jo Nesbø og da måtte jeg jo høre med han om det var en landsmann og det var det jo naturlig nok. Det viste seg at han var relativt nylig pensjonert og også hadde hatt seg en ganske kort ferietur til New Zeland, som for han varte i fem dager. Det synes jeg er imponerende av en enslig pensjonist fra Norge! Nå er forresten @Stuttfeiten på omvising i first class loungen her på Changi sammen med vår nye venn som er nevnt over. Dessverre fikk han ikke ta med seg gjest inn i The Private Room, men noe sier meg at @Stuttfeiten koser seg i den "vanlige" first class loungen også...
Beklager at jeg kommer veldig sent inn på denne tråden. Må være aliasene som villedet en enkel sjel. Men hvorfor har dere brukt utstillingsdukker til å vise kolleksjonen?? Dere er da kjekke unge menn begge to! (?)
Skjønner ikke hva du mener? Kjekke? Unge? Menn? Vi er da hobbiter og begge har jo passert 111 for lenge siden!
Vi brukte dummies rundt hjørnet der og forbi detektivkontoret i tilfelle FO eller Pekka skulle tru at vi hadde tjuva t-skjortene. Når vi var trygt ved trappa utan å vere lagt i jern så bytta vi på oss igjen. Avledningsmanøver som vi plukka opp i militæret.
First Class loungen er fin, og eit besøk der var ein uventa og veldig trivelig overraskelse. Det hadde ikkje skada med utsikt mot rullebana, men der er ellers strøkent. Eg kunne glatt venta der eit par timar Der var ein del gjestar som sat spreidd rundt om, så mobilkameraet vart liggande i lomma. Men ein kosar seg like mykje med ein trivelig prat og eit glas champagne som om ein skulle leike fotograf. T minus 3 hours and counting (and counting and counting). Edit: (Tilbake i slum-loungen.)
