Gringoen og legenden om Sør-Amerika

Lunch ferdig, klar for transport til brasiliansk side. Gir beskjed i resepsjonen at jeg er klar, og får beskjed om at jeg kan sette meg ned og vente. Rekker knapt sette meg ned før jeg får beskjed om at sjåføren er klar, og bagasjen ligger klar i bilen… dette kan man bli godt vant til, haha.

Samme sjåfør/concierge som dagen før. Denne gangen kjører vi hans bil hele veien, da det er tidligere på dagen, og mindre kø (og det er uansett han som må sitte i køen tilbake). Ut av Argentina er det mindre kø enn inn (på generelt grunnlag).

Ved ankomst til argentinsk grense så har sjåføren et eget adgangskort som gir tilgang til en bom, som bypasser nesten all køen. Fra vi ankom grensen, til vi var ferdig, gikk det maks 5-10 minutter. Hadde tatt minst 30-40 minutter med køen jeg så. Slapp også å gå ut av bilen — sjåføren rullet bare ned vinduet bak, så passkontrolløren så ansiktet mitt. Supergreit.

Kjører forbi Brasil-grensen. Ingen kontroll nå heller. De sjekker bare «av og til» visstnok.

Transfer ble i praksis kun tiden det tar å kjøre. Likevel verdt $150 synes jeg (fremfor å styre med buss, eller taxi på begge sider, o.l.). Spesielt når jeg har såpass tight program (var muligens litt ambisiøst med begge sider på 2 netter og 2.5 dager (-: ).

Blir sluppet av ved porten til parken på brasiliansk side. Må ta en Belmond-shuttlebuss derfra (siden parken er stengt). Ryggelyden til shuttlebussen er høyere og mer «ADHD» enn politibiler i USA, hahaha.

Maks 40km/t på veien fra porten til hotellet. Bilen kjører rundt 30km/t. Dette tok sin tid…

Belmond-hotellet har fri tilgang til hele parken utenfor parkens åpningstid, slik at du kan gå der helt alene på kveldstid og morgenen, før parken åpner. Det er én av hovedfordelene med å bo på dette hotellet (du får riktignok ikke lov til å gå dit alene på natten/etter det er blitt mørkt).

At jeg valgte argentinsk side før brasiliansk side er fordi ankomsten min til IGU (fra GIG) var såpass seint på dagen at jeg ikke ville fått utnyttet «besøke parken etter stengetid» på ettermiddag/kveld første dagen (og du får uansett ikke gå i parken utenfor stengetid på argentinsk side). Så da var det mer strategisk å bruke denne tiden på transfer/grenseovergang til Gran Meliá (spesielt dersom den hadde tatt lenger tiden enn den i praksis gjorde). Det «ante meg» at transfer fra brasiliansk side til argentinsk side ville ta lenger tid enn motsatt.

Ser ut som det er fine sykkelveier langs parken, og du kan visstnok låne sykler fra hotellet, så sikkert en kjempeflott sykkeltur.

Vél fremme blir jeg møtt av en concierge i resepsjonen som spurte etter meg ved navn (jeg hadde ikke annonsert ankomsten, annet enn til shuttlebussen ved porten, så her snakker de tydeligvis sammen). Fikser alt rundt innsjekk, mens jeg blir servert drikke (kokos-vann av noe slag) og snacks (kokosgreie med noe nedkokt melketing).

Får deretter en full guidet tur av hele hotellet av samme personen, og forklarer historien til hotellet, etc. På rommet venter velkomst-kake og Havaianas-slippers (til odel og eie). Noen hakk bedre enn Gran Meliá totalt sett, og til samme pris (dog ganske stiv pris… så var kun for at jeg skulle få til 2.5-dagers prosjektet mitt at jeg valgte disse to hotellene).



Får kommet meg på plass i rommet, og svipper innom concierge-desken på vei ut for å avklare programmet dagen etter. Da blir jeg også tipset om en «moonwalk»-tur til kvelden, og de har én plass ledig. «Ja, takk» sier jeg.

Med det unnagjort, får jeg tatt meg en spasertur i parken, som nå er stengt for lenge siden, og jeg treffer på cirka 2 personer på hele rundturen. Helt nydelig.



Kan også se over til Gran Meliá hotellet på argentinsk side.



Hotellet er flott, med mange flotte rom/fasiliteter.



Kvelden er plutselig her. 5 dager i måneden har de tydeligvis «full moon walk» i parken på kveldstid/nattestid. Den faktiske natten med 100% fullmåne, og to kvelder før og etter (med nesten-fullmåne). Det viser seg at dette er eneste måten man får besøkt parken på natten (uavhengig av hvilken side).

Det viser seg også at det er noe som heter «moonbow», som i praksis er regnbue bare på natten med månen som lyskilde. Da trenger man jevn vann-dis, som fossen fint produserer, samt sterkt nok månelys. Ante ikke at dette var en ting før nå, så dette var jo helt awesome!

Det viser seg dog at det blir overskyet vær, så vi får dessverre ikke sett noe «moonbow». Fossene på natten i månelys var likevel fantastisk flott, fikk tatt noen fine bilder på tross av overskyet vær (men de får komme seinere — dere får klare dere med et dårlig mobilbilde nå).



Da har jeg (minst) to gode grunner til å komme tilbake igjen her ved en senere anledning; få sett Devil’s Throat, samt få sett en «moonbow».

Moonwalk-turen varer lenger enn planlagt, så restauranten er stengt når vi kommer tilbake til hotellet. Da ble det ikke noe middag i restauranten. Men de har heldigvis 24/7 room service, så da bestiller jeg en burger til middag/kveldsmat/nattmat. Helt flott.

Lalletid.

 

Våkner til siste dag i Iguazu. Skulle egentlig på guidet tur 07:30-09:30, men det regner som fy (og da mener jeg virkelig skikkelig nedbør — jeg bor i Bergen ). Dropper turen, siden jeg uansett har sett det meste på turene kvelden før (hadde jeg ankommet etter det ble mørkt dagen før, dersom Devil’s Throat hadde vært åpen, så hadde jeg nok karret meg ut på denne turen).

Skulle egentlig også ha vært på båttur på brasiliansk side 09:30-11:30, men det høljer ned fortsatt. I det jeg er på vei bort til concierge for å kansellere, så får jeg melding på WhatsApp at de måtte utsette til 10:30, så da hadde jeg ikke rukket det uansett. Siden prisen for båtturen var mer enn moonwalk-turen kvelden før, så jeg får tilbakeført differansen til kortet. Nice, forventet egentlig ikke refund på noe som allerede var booket.

Utsjekk 12:00. Får med meg en «beholder med vann fra fossen», og beskjed om at «når innholdet har tørket opp (naturlig gjennom korken, som puster), så er det på tide å komme tilbake igjen». Haha.



Regnet har gitt seg, heldigvis! Har bestilt transfer fra hotellet til fugleparken, og videre til flyplassen. Får med meg en lunchbox i bilen. Kjører først til fugleparken (Parque das Aves), som visstnok er super-populær. Sjåføren blir også med inn i parken, og kan litt om de fleste fuglene her. Forklarer også at folk kommer langveisfra kun for å se fugleparken, uten å engang besøke fossen på noen av sidene.

Første gang jeg ser kolibrier (hummingbird) i virkeligheten. Flotte dyr. Mye mindre enn jeg trodde de skulle være (selv om jeg har sett «to scale»-bilder/video av de). Skjønner også hvor navnet kommer fra; koselig «humming» når de flapper med vingene nærme deg.

Kjempeflott park med masse flotte fugler. Hummingbird-området var definitivt det koseligste området. Der var det flere koselige sitteplasser, så med fint vær/sol er nok dette en kjempeflott plass man sikkert kan sitte i timesvis og bare observere fuglene fly rundt deg.

Litt få/kjipe bilder på mobilen; satser på at det kommer noen flere etter hvert som jeg får gått gjennom bildene.



På tide å komme seg videre. Ankommer flyplassen 14:35.

Ferdig innsjekket 14:45. Får ingen «priority»-lapp på kofferten — burde sikkert bare beholdt den jeg fikk i GIG. Men vanen med å «renske» kofferten for lapper rett etter jeg har hentet den sitter for godt i muskelminnet.

14:55 ferdig i sikkerhetssjekken.

Advantage VIP Lounge til venstre x2 etter duty free (sikkerhetssjekk -> opp rulletrapp -> duty free -> 2x venstre). Bruker LK for tilgang.

Ganske fullt. 5 seter ledig av cirka 70-ish? De har tre dedikerte små avlukker (med plass til 6-ish personer) som er uten lys, og låst. Usikker på om det er noe «VIP»-greier, men var et større følge med små barn de åpnet opp for etter hvert.

Sykt kald brus. Kaldeste jeg har smakt på lenge (sikkert nærmere 0 grader i kjøleskapet).



Snart boarding på IGU-BSB. Tasser bort til gate. Nok en gang «halve flyet» med «special needs» som boarder før alle andre.

Dagens første fugl. Ingen muligheter for å ta bilde av flyet fra gate, så jukset med et bilde etter landing.




Ufattelig mange som hadde denne lappen på bagasjen sin. Virker som noe «trendy» her nede, som motvirker hele hensikten, lol.



Noen har breiet seg sykt på PremEco mtp. bagasjen. Omorganiserer litt så jeg får plass til i alle fall den ene sekken min. Får heftig kjeft på portugisisk av de på raden foran meg (som sikkert er eier av bagasjen). Jaja. Synd, trist, leit. Sånn går det når de breier seg.

Heldigvis blokkert midtsete, så puttet bare den minste sekken under setet foran.

3 rader med PremEco denne gangen.

Komplett kaos med bagasje generelt sett. Smekkfullt overalt. PremEco er et «must» her nede basert på de to flightene så langt (med mindre man reiser superlett).

Virker også som at de sjeldent/aldri utvider PremEco mtp. antall solgte billetter. Tror antall rader har vært det samme helt siden jeg booket billettene i starten av mai. Begge flights så langt har vært fulle på PremEco.

Boarding tar SYKT med tid. Aner ikke hva som tar så lang tid. Helt vanvittig.

Også fascinerende med at samtlige bruker WhatsApp her nede, og ofte sender lyd-meldinger (opptak av dialog) fremfor tekst. I følge noen lokale jeg snakket med, så er det visstnok fordi store deler av befolkningen har skrive/lese-vansker, så gir mening sånn sett.

Boarding complete 5 minutter etter avgangstid. Har boardet i minst 40 minutter nå. Haha.

Take-off rett vei mtp. vindusplass mot Iguazu falls. Perfekt mtp. bilder, men dessverre er det lavt skydekke, så får ikke sett noe. /cry

Har gjort litt research mtp. hvilken side av flyet jeg bør sitte på mtp. de ulike potensielle rutene. Har matet noen AI-er med KML-filer fra FR24 og bedt den sjekke historiske data på hvor sannsynlig det er at de flyr nord/sør/øst/vest osv. slik at jeg kunne vurdere hvilken side av flyet som sannsynligvis gir best utsikt.

Sykt turbulens på turen. Både høy intensitet og lang lengde. Varte i minst 35-45 minutter etter takeoff.

Tid for servering. Virker ganske standardisert; varm sandwich/burger-aktig greie, sukkerfri brus, brus med sukker, samt vann. Og så kan du av og til velge mellom cookies eller chips/potetgull. Denne gangen var det ikke noe valg på snack, så fikk bare en pose med chips i hånden.

Sandwich på GIG-IGU var «helt OK». Denne «burger-sandwichen» kan knapt kalles «magefyll». Alt er tørt og kjipt. Smaker ikke noe særlig. Sliter også med å bite gjennom «kjøttet». 0 kullsyre i brusen. Potetgullet kan knapt kalles potetgull. Haha. 2/10.



Ingen i crew kunne noe som helst engelsk. Kaptein annonserte bare ting på portugisisk. Kun sikkerhetsinfo som kom på pre-recorded engelsk. Til deres forsvar var jeg eneste engelsktalende blant alle 12 på PremEco.

Stor andel med folk som legger ned setet på PremEco. 7 av 12 har gjort det så langt.

Sekunder før landing blir det abort. Full fart opp igjen. Kommer info om hva det var på portugisisk, så «aner» ikke hva det var. Strafferunde før nytt forsøk.



Folk driter i setebelte-lyset her også. 100% anarki.

Deplaning går fint. Liten mellomlanding før neste fly BSB-CGB.

 

Finner loungen. Aeroportos VIP Club. En «hel gjeng» foran meg i køen. Etter et minutt eller to begynner de alle å snakke til meg (jeg har på noise-cancelling headset, så hører ikke noe/er i min egen verden). Plutselig står nesten samtlige rett foran meg og gestikulerer at jeg kan gå forbi. Haha. Ingen kan engelsk.

Kommer frem til skranken. Må ha LK-scanning. Så må hun ha pass. Så må hun ha boardingkortet. Og så spør hun meg (på portugisisk) hvilken bank jeg har…. haha. Ingen kan et kvekk engelsk. Tydeligvis sjeldent med gringo-besøk her.

Blir til slutt ferdig med papirmøllen. Får utlevert en «VIP BAR»-bong uten noe beskrivelse. På lappen står det dog noe ala «presenter denne bongen for ubegrenset vin/alkohol». Ikke alle som fikk denne lappen, såååå… aner ikke hvorfor noen får og ikke andre…

Har fortsatt ikke blitt helt klok på hvordan lounger fungerer her nede. Ofte lange køer, og «noen» blir prioritert foran andre uten at jeg forstår hvorfor/hvordan (de vinket meg forbi fordi jeg hadde «prioritet» — selv om jeg bare hadde LK).



Relativt kort opphold. Tasser videre til gate for neste flight; BSB-CGB. På vei ut legger jeg merke til «SiestaBox»… sove-pods… haha. Flott navn.



Går til gate. Egen kø for gruppe 1 (men er kun merket «Black Signature & Black», så litt forvirrende). De scanner boardingkort. Computer says no! Har gått på feil gate.. du’h. Til mitt forsvar står gate 40 og 41 rett ved siden av hverandre (typ maks 2 meter mellom dørene), de er ikke tydelig merket, og køene til begge gates går på rekke og rad (aka står vegg-i-vegg).

Går til korrekt gate. Går i prioritert-køen. Hun i skranken stopper behandlingen av den hun holder på med for å ta hånd om meg. Så «grupo 1» er tydeligvis ikke noe å spøke med. Haha.

Står helt i stampe så fort man har scannet boardingkortet. Skjønner ikke hva det er som tar så SYKT med tid. Ahhhh, bussgate.

Ikke rart det tar tid. De fyller en buss 40%, stopper påstigning, og så bruker de 5 minutter før bussen begynner kjøringen. Selv de lokale rister oppgitt på hodet.

Alle må line opp etter man går av bussen. Det danner seg to køer. Innser for sent at «grupo 1» har egen kø som får boarde først, og jeg har plassert meg i feil kø. Jaja. Det kom ingen info om at det var sånn det fungerte, så «dette må man bare vite». Men nice at de faktisk opprettholder prioriteringen på bussgate også. Kudos!



Dagens andre og siste fugl:



5 rader PremEco. Ny rekord. Smekkfullt fly igjen.

«Find My» sier «with you now» på AirTag. Flott.

Sjeleglad for at jeg har kjøpt PremEco på alle flights. Bak gardinene virker som et mareritt på mange måter, men mest pga. kø/tid det tar, samt knepen bagasjeplass.

Trodde dette skulle bli en kort flytur. Viser «departure 21:10» og «arrival 21:55». Ble litt overrasket at de hadde servering på en så kort tur. Sjekker FR24 på tidligere fly… depature 21:25. Landed 21:42. Ahhh! 1 time tidsforskjell som jeg ikke har fått med meg. Var ikke klar over at det var flere tidssoner internt i Brasil. Jaja. Da lærte jeg noe nytt.

Kun drikke og snack på denne turen.




Bagasjen kommer sykt raskt i CGB også. Priority-bagasje kommer først igjen. Min var ikke blant de, men jeg hadde heller ikke fått priority-lapp i IGU. Må sørge for at jeg ikke fjerner lappen på fremtidige turer.

Fikser meg en Uber til nattens hotell: Deville Prime Cuiabá. Flott apotek/«drugstore» på veien til hotellet. Må være ultra-populært! Fnis.



I resepsjonen må jeg fylle ut e-post/mobil/adresse/etc manuelt for hånd på et skjema, selv om all denne infoen måtte fylles ut ved online booking. Eh… logisk.

Hopper rett i seng etter ankomst, blir tidlig morgen!

 

Opp tidlig i dag. 05:30. Pakker sammen. Dette markerer starten på turen til Pantanal (med tilhørende jaguar-safari).

Frokost 06:00. Ganske nice frokost. Fikk høre i etterkant at de sannsynligvis har den beste frokostbufféen i byen.



Blir hentet i resepsjonen 06:30 av en mann jeg glemte navnet på sikkert så fort han sa det. Er sykt dårlig på navn. Han kjører meg med bil til et annet hotell i byen.

Der venter en minibuss, samt resten av gruppen. 3 amerikanere; en mor & sønn, samt en kvinne i 60-årene. Alle tre tilfeldigvis fra New Mexico.

Har booket safarien via Pantanal Jaguar Safari. Ved hotellet treffer vi begge eierene av selskapet; ekteparet Leen og André. Leen er fra Nederland, og André er fra Brasil. De traff hverandre for lenge siden ifbm. at de havnet på samme prosjekt ifbm. biologi-studier. Vi er så heldige at André blir guiden vår.

07:00 er vi på vei i minibuss til Porto Jofre, slutt-destinasjonen vår i Pantanal.

Første 1t30m er det fin, asfaltert vei. Deretter psyko-vaskebrett-vei resten. God kontrast.

Vi er midt i dry-season, så det meste av områdene vi kjører forbi er uttørket. Veien er høyere enn områdene rundt, og i wet-season kommer vannet helt opp til veien, av og til også over veien.

Blir grønnere og grønnere etter hvert som vi kjører lenger inn i Pantanal. Det medfører også stadig mer dyreliv. Vi ser masse forskjellige fugler ingen av oss fire i gruppen har sett før, masse caimans, og masse capybaras.



11:25 er vi fremme ved hotellet. Får sjekket inn på hotellet vi skal være på; Hotel Porto Jofre Pantanal Norte. Er det eneste skikkelige hotellet her ute. Resten er rønner, flyte-hotell (flotels), o.l. Det er likevel langt fra femstjerners, men mtp. at fokuset er jaguarer, så er det mer enn godt nok.

Tror samtlige rom er like. Det er 4 senger, så man kan være grupper på 4 som kan dele rom om ønskelig. Er selvsagt kun meg som skal bo på rommet. Ble prøveligging av alle sengene for å se om det var forskjell på madrassene. Det var det, og velger den jeg synes var best.

Rommet har også AC, som er sykt nice (langt fra en selvfølge her ute i gokk).



Alle fire møter André til lunsj. Oppholdet er (naturligvis) full board. Er buffet til frokost, lunsj og middag.



Mer utvalg enn det som fremkommer på bildet. Skal vise seg at maten her er veldig god, med godt utvalg, og fin variasjon.

Går gjennom programmet sammen med guiden, som blir fast dagsplan for resten av oppholdet;

• 05:00 - Frokost
• 05:40 - Avgang med båt
• 11-ish tilbake før lunsj
• 12:00-13:30 - Lunsj
• 14:40 - Ut i båt igjen
• 17-18-ish tilbake etter lunsj
• 19:00 - Middag

Ellers er det null mobildekning (både på hotellet og i båt). Hotellet har dog WiFi med Starlink. Noen av guidene/båtene har også Starlink, men ikke vår guide. Egentlig like greit.

Veldig tilfeldig at vi fikk André som guide. Han håndterer egentlig kun private-tours, og spesifikt på returnerende kunder. Men grunnet at han hadde jobbet lite de siste månedene (sønnen var kommet hjem fra utveksling, så han ville tilbringe tid med han), så passet det rent logistikkmessig best at han tok vår gruppe.

André har vært i gamet siden før det var en «greie» med jaguar-safari i Pantanal. Har jobbet med dette i over 23 år.

Dyreliv på rommet er det også:



Etter lunsj stikker vi ut i båt for første gang. Får sett to jaguarer.

Siden dagene er relativt like, aka «copy paste», så har jeg konkludert med at jeg kommer tilbake til hvilke dyr vi så, info om de, samt bilder, på et senere tidspunkt (blant annet fordi flesteparten av bildene er fra det skikkelige kameraet, som jeg fortsatt ikke har fått tid til å gå gjennom enda).

Kan røpe at vi i løpet av oppholdet så 16 unike jaguarer. Mange av de så vi flere ganger. Oppholdet var på 6 dager og 5 netter, som utgjør 9 turer i båt (1 tur første dagen, 2 turer per dag de neste 4 dagene, og ingen tur på avreisedagen).

Frokostbuffet:



Ellers kan det nevnes at hotellet besørger båt med sjåfør, og operatørene stiller med guide. Det er i praksis da to stykker per båt ut over «reisefølget». Tidligere kunne «hvem som helst» booke direkte via hotellet, og så booke båt/sjåfør (valgfritt om man da ville ha guide), men det har jeg forstått at de har sluttet med. Nå er det kun mulig å bo her ved å booke via en safari-operatør.

Unntaket til «alle må bruke båt via hotellet» er André. Han er den eneste med egen båt (fordi han basically var den første som holdt på med dette, så han er eneste unntaket). I praksis har konklusjonen til vårt reisefølge blitt at vi bokstavelig talt ikke kunne fått en bedre guide.

André sier han ikke liker å ha egen sjåfør, siden det skaper ekstra «delay» i navigeringen når du skal posisjonere båten korrekt/best mulig. Både når man er alene rundt dyret (slik at man får sett jaguaren best mulig, eller fulgt det mens den går langs elvebredden eller svømmer), men spesielt når det er flere båter. Gir mening i mitt hode, i alle fall.

Han er også fotograf, og liker å ta bilder, så det gjør også at han er i en unik posisjon til å kunne navigere båten best mulig med dette i bakhodet. Mtp. vinkler, lys (solen i ryggen, i stedet for mot deg), etc, etc.

Var flere ganger under oppholdet hvor han var ti sjakktrekk foran de andre båtene. Gang på gang «ofret» han noe vi andre trodde var en «åpenbart god plassering» (hvor «alle» de andre båtene gikk), og plasserte båten på et sted som virket helt «molbo». Resultat; flere ganger hvor dyrene går mot vår båt, og passerer rett foran nesen vår (2-3 meter unna). Helt rått.

Han fungerer også som en slags «farsfigur» for alle de andre båtene. Var flere ganger hvor båtene lengst frem hadde passasjerer som reiste seg opp for å ta bilder, og dermed blokkerte for de som står bak. André kjefter da «livskiten» av de (og guiden), og ber de sette seg ned sporentreks. Driver også «voksenopplæring» på normal folkeskikk blant sjåførene til båtene o.l. (når de «breier» seg eller gjør andre teite ting).

Andre notater fra oppholdet:

• Flere WiFi/SSID-er midt ute i elven (pga. båter med Starlink) enn jeg har hjemme i leiligheten omtrent midt i Bergen.
• Sannsynligvis siste året med dagens ordning for jaguar-safari i Pantanal. Er snakk om å innføre tilsvarende det de har gjort på andre safari-steder (blant annet i India). Innføre soner, med begrenset antall plasser per sone, og så må du booke den/de sonene du vil, og du får ikke reise utenfor disse sonene under oppholdet. De skal også innføre en «fridag» (én dag i uken hvor ingen båter får reise ut på elvene). Tanken er å minimere antall operatører (kun de største som overlever), samt sørge for mindre «belastning» for dyrene.
• Sammenliknet med andre typer safari, så er likevel dette mye bedre for dyrene. Pga. at det kun er lov med båt, så har du i praksis bare én dimensjon med bevegelse; opp eller ned langs elven. Dyrene kan da når-som-helst velge å flytte seg bort fra elvebredden, og du vil ikke kunne følge etter dyret. I motsetning til f.eks. Afrika, hvor du med bil kan følge etter dyret «så lenge du vil», og det er også relativt ofte at dyrene blir «omringet» av biler (så de ikke har noen fluktvei).
• Seint juni/tidlig juli er best mtp. temperatur, men er litt sjeldnere du ser jaguarer. Oktober er veldig bra mtp. at du sannsynligvis ser flest jaguarer, men er også mye høyere temperatur og luftfuktighet. Konklusjonen er at slutten av august eller begynnelsen av september (når vi var her) er en fin balansegang mellom de to ytterkantene. Tidligere enn juni, seinere enn oktober, så er det i praksis stengt her (pga. wet-season).
• Vedr. Pantanal Jaguar Safari, så ser det ut som de har endret programmet for årene fremover. Minste antall gruppe (uten å booke privat-tur) er 6 personer. I år hadde de noen med kun 4 på (som var en av de jeg booket), og konklusjonen til alle fire var at det var akkurat passe (fem totalt). Siden de andre har guide+sjåfør, og i tillegg både 8, 10 og 12 passasjerer (og noen enda mer), så ble det litt mye. Både mtp. at «alle» vil ta bilder (og det var «tricky nok» med kun oss fem), men også mtp. «hva man vil gjøre». Vår gruppe var heldigvis veldig samstemt, og allright å forholde seg til (noe også André kommenterte flere ganger — han fortalte masse historier om ulike typer personligheter han har måtte forholde seg til). Men det er ikke gitt. Noen vil kun se fugl, andre vil kun se jaguar, andre vil se otere, osv. osv. Dess flere man er, dess mer «gnissing» rundt dette kan oppstå. Egen konklusjon; om jeg skal tilbake, så booker jeg privat-tur med André….

Next up blir utreise fra Pantanal (videre til neste sted). Og så kommer det som sagt mer detaljer om hvilke jaguarer vi så, bilder, etc. i et seinere innlegg.

 

Denne så bra ut! Husker du hva den forhåndsbetalte prisen var? Er litt i Rio innimellom.

 

830 BRL, så rundt ~1500 NOK.

 

Noen øyeblikk fra dagene i Pantanal (før vi fortsetter med avreise).

Skjedde flere ganger at vi fikk hester på besøk utenfor døren til «mathallen» (der vi spiser).



Ble mange flotte solnedganger her.



Det var et filmcrew i en av båtene, som drev å filmet en del av jaguarene. De fulgte noen spesifikke, og skal visstnok bli til en dokumentar. Forsøkte å finne ut noe mer. Fikk til slutt et navn (som jeg har glemt, selvfølgelig), som kanskje kunne ha gitt en pekepin på hva/når/etc. Men, men.



Det var noen ganger det var helt ekstremt med båter. Typisk når det er flere dyr og/eller ikke er andre «funn» (aka da vil folk heller se «noe», enn å finne noe nytt). Da følte vi alle på at a) «la oss komme oss bort herfra, og se om vi finner noen andre jaguarer», og b) at det nok er fornuftig at det blir litt mer regulert.



Rett ved hotellet har de en mini-flystripe (SJQI) for småfly. Den brukes av hotellet for de som ikke vil ha ~5 timer kjøretur (de flyr da mellom SJQI og CGB). Blir også brukt av myndighetene i områdene (når vi var der så brukte de den for å fylle vann på fly ifbm. skogbrann — har noen flere bilder og beskrivelser av dette når jeg får gått gjennom kamera-bildene). De har egen «bensinstasjon», og ene morgenen var det noen uventede passasjerer som hadde linet opp for boarding… (en gjeng med capybaraer).



Men OK. Nok om det. Avreisedag! Blir hentet 07:00 av Hendrix (sjåføren vår). Utsjekk og betaling av det som evt. var kjøpt/bestilt utenom på oppholdet (drikke o.l.). På hjul 07:20.

Etter en times tid treffer vi på en punktert bil. De hadde punktert én gang, byttet til reservedekket, og punktert dét også.

Viser seg at dette er JaguarID-teamet som vi har sett flere ganger i båt under oppholdet. Non-profit som driver med konservering og identifisering av jaguarer. Kan lese mer om dette på jaguaridproject.com. De lager også årlig «jaguar-håndbok» på jaguarer i området (med bilder og info, etc), som alle i gruppen vår hadde kjøpt.

Vi har plenty av plasser, så de sitter på med oss. Passet egentlig fint, for det var noen av jaguarene vi har sett som jeg manglet info på (navn, relasjon, alder, kjønn, etc), så da fikk jeg avklart det.

Ankommer Cuiabá rundt 12:00. Der stopper vi på Churrascaria Aeroporto Grill (er inkludert i safari-pakken), en populær assador/rodízio blant de lokale. Her har de buffét med mye rare variasjoner (sushi, masse rare grønnsaker, potet-varianter, etc), samt at de løper rundt med kjøtt på bordene. Helt OK sted.

Ankommer flyplass 13:10. Ferdig innsjekket etter 15 minutter. Gikk først til en sånn bagasjelapp-automat. Festet til koffert. Gikk så til dropoff. Der drar de av bagasjelappen, og setter på en ny. Logisk!

Ferdig i sikkerhetssjekk 13:35, og 5 minutter seinere er jeg på plass i loungen: W Lounge Cuiaba. Liten lounge, med greit belegg (kanskje 70-80%?). Rettelse: 90% belegg en lengre periode. Kø på utsiden for å komme inn. Skjønner ikke helt logikken på lounges her nede… roer seg heldigvis etter hvert.




Tasser videre til boarding. Fortsatt «halve flyet» i «special needs»-køen. Gjentakende mønster at det er mange unge folk uten barn o.l.

Dagens fugl. De vasker ikke vinduene på gangbroen ser det ut som…



15:50 boarding. 16:05 sitter jeg i setet. 16:20 det boardes over en treg sko. 16:40 boarding complete….

Kommer oss i luften.



Lander. Pilot pumpe-bremser kjempehardt. Ting flyr veggimellom hos passasjerer.

Ser ut som bussgate? Bussgate.

Er ikke fullt i bussen før dørene ikke klarer å bli lukket. De må ta ut noen passasjerer av bussen igjen. Bussen begynner å kjøre før noen eldre har rukket å sette seg i setet sitt. Det bannes og steikes på portugisisk til sjåføren fra flere av passasjerene.

Ankommer bagasjebåndene. Ganske sleten plass… masse boss og sølt væske på gulvene rundt båndene.

Definitivt ikke en «stille flyplass». Det gaules ting over en lav sko utelukkende på portugisisk. Non-stop. Med sånn «ding-dong»-lyd hver gang de stopper og starter. Gikk back-to-back i sikkert 15+ minutter.

Landet 19:30. Ved gate 19:35. Ved bagasjebåndet 20:00. Ingen bagasje 20:10.

Null sitteplasser i hele bagasjebånd-hallen.

20:20. Fortsatt ingen bagasje. ZzzzZzz…

Båndet ved siden av oss har tatt unna to flights allerede. LOL.

20:33. Båndet går. Wohoo!

20:36. Ingen bagasje. Luken lukker seg. Båndet stopper. Jaja….

20:40. Båndet starter igjen. Kofferten min er først ut på båndet. Det tror jeg er første gang jeg har opplevd.

Kommer meg ut av flyplassen. Ganske artig variant på Uber-opplegg her. Du velger type bil, booker, og så får du en «hentekode». De har separate køer for de ulike biltypene, og så går du til første bilen i køen for valgt biltype, og viser de koden, som da starter turen.



Kommer meg til AirBnB-leiligheten. Cirka 45 minutter kjøretur.

Dørvakten kan ikke et kvekk engelsk. Klarer ikke gestikulere noe som helst, og rabler lange setninger på portugisisk med den største selvfølge at jeg forstår alt. Etter mye om og men får jeg til slutt slippe inn. Nok en «penthouse»-leilighet. Både denne og den i Copacabana ser ut til å være bygget på «i etterkant» (som også er noe av grunnen til at man må gå opp trapper siste etasjen, siden heissjakten ikke går til «taket»).

«Litt» for stor denne også, med egen svær takterasse. Lover at dette ikke er bevisst! Har primært sett på pris og lokasjon (-:



Pusser en tann, og så er det rett i seng.