Helg i Hamburg - minirapport

Tilbake på bussgaten, beskjed om å sitte å vente, og så skal vi etter hvert få vite om vi skal av gårde eller om vi må tilbake på en buss sier captn.

 

Captain sier «better safe than sorry», så nå venter vi på buss.

Den gode nyhet var at de har et standbyfly, og vi skal vist busses dit.

 

Tilbake på buss igjen, app sier ny gate, håper ikke det betyr at vi må via terminal på vei til reserveflyet.

 

Haha, ser ut som om bussen kun skulle kjøre oss 50-100 meter

Her er fly for forsøk nummer to, det første kan sees i bakgrunnen.



Får håpe SE-MKK duger!

 

Ajaj!

 

Nå har det gått ca en halvtime siden alle passasjerene var på plass på fly nummer to.

Kapteinen som virket litt, mellom linjene, oppgitt var på høytaler og forklarte at det «apparently is harder to switch an aircraft than what you should believe», tydeligvis noe trøbbel med papirarbeid osv. først nå gikk stuerne i gang med loading, til tross for at trallene med kofferter kom samtidig med bussene. Skal ta ca et kvarter til før vi prøver på en ny take off.

Fingrene krysses for at vi snart kommer oss avsted!

 

Ny halvtime på bakken unnagjort, cashewnøtter spist og det er noe trøbbel med manifest over passasjerer om jeg skjønner samtalen bak meg her i kabinen.

 

Har de mistet noen passasjerer i bussen mellom de to flyene?

 

My klabb og babb, hørtes nesten ut som om de hadde to flere enn de hadde regnet med, men så var også flyets layout forskjellig så det ble litt rot med plassering.

Viktigst var at vi endelig kom oss av gårde ca to og en halv time forsinket. Og fløy rett ned til Hamburg, bokstavelig talt, tror vi knapt svingte noen grader fra straight hele veien, så det var nå i alle fall effektivt.

 

God dere traff neste flyplass ..

 

Når vi endelig kom oss til HAM hadde det blitt sent, så opprinnelig plan om tog til sentralstasjonen og ca en km gange bort til hotellet utgikk.

Booket en Bolt for å unngå å måtte frem med 40 år gammel skoletysk. Den planen slo feil da tildelt sjåfør straks slo på tråden. Etter litt lingvistisk slalåmkjøring kom vi frem til at han lurte på hvilken terminal vi var på. Når spørsmålet var stilt fant jeg det høyt betimelig, for det lurte egentlig jeg på også. Febrilsk scanning av omgivelsen åpenbarte heldigvis et skilt som sa terminal 2.

Sjekket inn på Premier Inn Hamburg City Zenter uten flere videverdigheter. Helt greit rom for et par netter.

 

Klokken var litt over ti på kvelden når vi kom oss inn på hotellet, men vi var sultne og/eller feilernærte etter en dag med lounge og flymat og/eller kjeks og sjokolade.

Valget falt på restauranten «60 seconds to Napoli», som oppfylte tre viktige kriterier, mindre enn ti minutters gange, åpent kjøkken og mat jr. liker (ironisk nok er han ikke glad i hamburgere med mindre det er fisk involvert i dem). Restaurantens navn gir nok en pekepinn på kjøkkenets karakter men ja, dette er pizza.

Viste seg å være en svær restaurant som var overraskende hektisk såpass sent. Vi fikk bord rett ved kjøkkenet. Dette var både fascinerende siden vi hadde full utsikt til pizzabakerne som håndterte en imponerende mengde bestillinger i tre svære ovner, men også temmelig varm på grunn av de samme ovnene.



Ingen av oss har vært i Napoli, så kan jo ikke kommentere på autensiteten av pizzaen, men utseendet kan man jo ikke klage på:




Men, jr. som er en pizza margarita purist, og som gjennom trofast bestilling av denne benchmark pizzaen har opparbeidet seg en viss erfaring og sammenligningsgrunnlag bemerket at bunnene var litt soggy. Det kan jeg nok være enig i. Konklusjonen var at en nok burde dra til Napoli for å undersøke om dette var slik det skulle gjøres.

 

Uten at det var planlagt tuslet vi forbi ruinene av Nikolai kirken på vei tilbake til hotellet. Jeg hadde ikke gjort noen research så var et overraskende stopp sånn sett, men ikke så vanskelig å gjette seg frem til at dette var et minnesmerke over 2.verdenskrig.



Stemningsfullt å se dette i nattlyset og nesten litt spooky og bevege seg rundt, spesielt siden det ikke var noen andre mennesker i området.

 

Så gjorde også vi, 3 x Bolt. Vi fikk to arabere og en tyrker. Eks-forlovedens lærergen slo ut i full blomst. Det ble tre gjensidig språkurs om familie og barn.

 

Litt gatebilder fra spasertur langs en av kanalene:

 

Miniature Wunderland skuffer absolutt ikke, svært og utrolige mengder detaljer. Masse små underfundige greier, tipper jeg legger merke til maks en prosent eller to:



Legg merke til hvem som har sneket seg inn i fengselet med matchende «fangedrakt»

 

Som reisebrevet indikerer blir det minirapport - så fokus på «mini»

Her noen utvalgte detaljer:

 

Vi hadde booket engelsktalende backstage tour. Så møtte opp og traff en hyggelig guide som tok oss med i trange ganger bak de forskjellige utstillingene.

Spesialavgang fra flyplassen, denne utstillingen alene kostet over 4 millioner euro!


På baksiden av Amerika, for å unngå overoppheting av motorene på togene (de er tross alt laget for litt mindre røff bruk enn dette) må de inn å hvile/ kjøle seg ned. Så under fjellene er det fem etasjer med oppsamlingsspor.


Selv helt bakerst i utstillingene er det en utrolig detaljering, litt usikker på hva som skjer her men ser jo gøy ut


Tank med knute på kanonen


Et par som hygger seg i skjul bak skogen, men ikke gjemt for oss backstage!


Fra den danske delen av Skandinavia, vi hadde tour med en dansk familie og de hevdet hardnakket at denne sporten ikke var utbredt der i landet:


Trange rom mellom vegg og bakkant på utstillingen, skjønner hvorfor det ble opplyst om at en ikke kunne veie mer enn 120 kg for å ta touren:


Spider-Man på taket:


Shotgun wedding, scene fra langt bakom Las Vegas, den vordende fruen er langt på vei og herren noe motvillig overtalt:


På toppen av romfergen var denne kameraten plassert, det ble antydet om at det var en ikke ukjent amerikansk fyr som en gjerne kunne sett sendt langt av gårde:


Harry Potter scene bak norsk stavkirke:


Dykker møter havfrue:


Norsk adventure hiking:


Et par på campingtur i fri utfoldelse:

 

Fantastisk detaljert, og med mye humor puttet inn.

Så ikke dette i Hamburg, så der er det en grunn i seg selv til å reise tilbake.

Noen hadde en god dag blant solsikkene

 

Ikke hver dag Millenium Falcon er innom Tellus, si

Verdt å vente på (og betale for)!