En gang i blant må man spise frokost i Sydney. Hos Bills. I hans første restaurant i Darlinghurst. Mine to siste besøk her nede har inkludert F på minst en strekning. Det går ikke lenger, men den første uken etter inngangen i SkyTeam hvor det var tilgjengelighet klarte jeg å booke OSL-AMS-ICN-SYD-CGK-AMS-OSL. Alt i C. Korean på de to langstrekkene ned og Garuda på de to langstrekkene hjem. Ved påbegynnelsen av reisebrevet befinner jeg meg i SkyTeam-loungen på SYD.
KLMs ettermiddagsflight til AMS var fin. De hadde en versjon med gamle hattehyller, så de annonserte ihvertfall tre ganger om å sjekke inn håndbagasje. Det viste seg å ikke være noe problem for meg. Det var to rader C. Meg på bonusbillett i 1A og en norsk KLM-kaptein i 2F som reiste i uniform og virket å skulle på jobb. Med andre ord ingen betalende i C. Helt smekkfullt bak. KLM C koster jo en formue, så ikke rart at ingen sitter der, men gjør at man kan lure på om ikke plus er bedre. Ingen kø i passkontroll på ettermiddagen. Passerer kanskje passkontrollen på AMS en gang annethvert år, men aldri opplevd å ikke bli kontrollert av noen under opplæring. De må ha tidenes høyeste gjennomtrekk. Non-schengen loungen til KLM er grei nok, men hvordan er det mulig å få lov til å ha en åpen lounge med mus? Vet at Senator på FRA også har sine innbyggere, men i Norge hadde Mattilsynet stengt loungen umiddelbart? Jeg har mus under terrassen på hytta og på kaldloftet på hytta, og det er greit nok, men mus i lounge gjør at jeg ikke har noe behov for å fly interkontinentalt med KLM. Kommer ikke til å avbestille bonusbilletten i januar neste år, men helt uaktuelt å skulle betale for en billett som inkluderer mus.
AMS-ICN var med Korean sin 777-300ER med apex suites i C. Hadde aldri prøvd det før. Mellom de to dørene foran har de to rader F og en rad C. Så man får en veldig privat kabin med en rad C. Setet er rart ved at man går inn forfra. Når man har kjørt det ned som seng, må man klatre inn i sengen forfra. Og serveringen blir litt uvanlig ved at den kommer forfra. Jeg hadde sagt ja til å bli vekket til siste måltid, men våknet etter at de andre hadde fått duk på bordet og var i ferd med å få maten. Vet ikke helt hvordan de skulle ha vekket meg. Klype meg i tærne var en mulighet, men hvis de skulle pirke meg på skulderen måtte de ha klatret inn over meg som kanskje hadde blitt litt merkelig. Med bordet dekket er man ganske så stuck. Sengen er også for kort. Og sidemannen sitter litt på skrå bak deg. Naboen min var koreansk, så kunne bare så toppen av hodet hans, men med en litt høyere person hadde det blitt veldig merkelig å ha en person ganske så ved siden av seg men litt lenger bak. Mange snakker varmt om Apex-suites, men jeg forstod ikke helt greia. Servicen var veldig bra. Begynte bra med guava juice og fysisk cross check av hattehyllene. Ikke like utrert seremonielt som hos ANA, men klart en rutinez Sevicen er nesten mer asiatisk, enn ANA, men hyggelig. Hadde lest at det var litt samlebånd. Vil heller si effektivt. For en som spiser fort var det fint med rask rydding. Nesten litt fort, men koreanere spiser tydeligvis fort. Så ikke en eneste ikke-koreaner i C eller F. Service opplegget var litt rart ved at under servering åpnet de gardinene til F og det så nesten ut som at F ble servert fra de samme trallene. God mat. Torsk. Frokosten var ikke det helt store.
Før landing tok vi en 360 rundt flyplassen. Tydelig merket rett før rullebanene hvis cockpit skulle være i tvil. Første gang på ICN T2 for meg. Den er finere en T1 hvor Asiana er. Business-loungen til Korean er et stort rom uten vinduer. Rakk en dusj og en ørliten matbit. To timer er nesten litt knapt mellom en 12t og en 10t. Men ville brukt den ekstra tiden for å gå litt i den fine terminalen. Så et fly med Koreans nye farger. Så bra ut.
ICN-SYD hadde 2-3-2 C. Hvor setet når man kjørte det ned ble flatt, men det var noe som stakk opp akkurat feil sted rundt skuldrene og setet var litt for kort. Også veldig god og hyggelig service, om enn ikke akkurat med smalltalk. Prøvde meg på indrefilet og fikk et ekstremt mørt og helt perfekt stekt stykke kjøtt. Aner ikke hvordan de fikk det til, men det var perfekt medium-rare. Vet ikke om det kommer frem av bildet, men aldri vært i nærheten av noe lignende ombord i et fly. Gikk for koreansk frokost. Mye interessant. Lot sjøgresset og den fermenterte fisken ligge, men bedre enn vasstrukken omelett.
Vel fremme på SYD gikk det raskt gjennom passkontrollen hvor ingen spurte om hvorfor jeg skulle på ferie i tre dager. Kofferten kom som nr 4 på båndet. Gikk og skiftet til shorts, kjøpte en flat white og satte meg ute i hagen utenfor ankomsthalldørene. Det er magisk hvordan man går fra flyplasskaos til oase på 30 sek i den hagen.
Målet var som nevnt Bills i Darlinghurst. Bill (Granger) er kjent for å ha skapt advocado toast. Han er til dels i frokostkretser enda mer kjent for Riccota Hotcakes med honningsmør. Fennikelpølsene er mitt eget tillegg. Bills i Darlinghurst er på en side et veldig uformelt sted. Jeg satt ved et felles bord. Samtidig er det ekstremt proffe servitører hvor de blant umerkelig skjønner når du er på vei ut og uten noen form for iling er der og holder døren. Har også spist frokost hos Bills i Tokyo, og han skal finnes i London. Jeg savner den typen frokostrestauranter i Norge.
Innsjekk startet hos Garuda 3 timer før. Forholdsvis raskt gjennom business/first emigrasjon/security. SkyTeam har egen brandet lounge i Sydney. OK utsikt, barrista kaffe og pannekakemaskin (ikke helt Australsk frokost), men hadde tatt den tidligere på morgenen. Loungen er av åpenbare grunner ikke på nivå med Qantas sin F (hvor man kommer inn som Emerald), og også noen hakk under SQ og NZ sin, men med fly utsikt og god kaffe kommer jeg langt.
Fascinert over folk som kan slappe av vel vitende om at mange ser på. Greit med god bakkeklaring og kufanger på en flyplass. Svingradiusen var imidlertid komisk.
Fuglen min til CGK. Vi takset ut og tok av rett etter flighten jeg forlot Sydney med sist gang jeg var der.
Garuda har A330-300 med både 1-2-1 og 2-2-2. Til SYD bruker de den ordentlige C. Jeg skjønner at folk skryter av crewene til Garuda. Fikk litt Malaysian følelsen. Ikke den yngste gjengen, men veldig proffe, hyggelige og genuint opptatt av at man hadde det bra. Forretten var ganske plain. Valgte indonesiske alternativet som hovedrett som var veldig bra. Ganske så skyet, så fikk ikke sett så mye av Australia. For de som måtte lure er profilbildet mitt tatt over Australia.
CGK er tilsynelatende tegnet av noen som ikke helt tenkte på at formålet med en flyplass er å komme seg ut av, i transit og inn i fly. Aldri gått så mye rundt frem og tilbake på en flyplass med så få gater. Det meste synes å være en ettertanke hvor man flere steder har bygget en korridor på utsiden av terminalbygget. Fint med litt mosjon for en 6 timers layover. Transit gikk greit, men litt India style med manuell sjekking opp mot computeren om man var registrert for transfer. En del som skulle videre til AMS. Hadde lest at Garuda-loungen ikke er et høydepunkt, men tenkte å gi det et forsøk. Herunder en dusj. Snudde i dusjrommet etter å ha pakket ut håndkleet. Tror det var rent, men aldri sett et så utvasket håndkle noen gang. En smartdelay voucher som snart går ut tok meg til plaza premium, som var stille og fin og er helt OK. Dog uten flyutsikt. Djournal coffee har veldig god kaffe.
Schengen Crown-loungen på AMS har så langt ikke observerte mus. Har plassert meg på barkrakkene med bagasjen på pulten for sikkerhetsskyld. Ingen kø for dusj som man bestilte via å skanne boarding passet i servicesenteret på baksiden der man kommer inn. Det ble remotestand. Av den virkelig remote typen. Men fin busstur i egen buss for C, som riktignok ble helt full. F fikk egen bil per følge. To vestlige menn og en indonesisk familie. De har sluttet med priority i transfer security (uten å fjerne skiltene) og var en kø herfra til evigheten, så immigrerte og gikk inn igjen via priority slusen hos KLM. Samme triks som på LHR, men litt merkelig at de ikke gjør det bedre. Siste runde på LHR stod jeg i transfer-køen på T3 hvor jeg kom fra T5, rett bak en American Key Concierge, som hadde en egen oppasser, men måtte stå i den vanlige køen. Som jeg forøvrig rett etterpå traff på i Cathay F. Han gikk altså heller dit enn å bli fulgt av sin Key Convierge oppasser til American Flagship first loungen.
14,5 t hos Garuda var veldig bra. Flyvertinnen som passet på meg passet virkelig på meg. Aner ikke når hun sov, men hun var tilsynelatende alltid til stede når jeg var våken og lurte på om det var noe jeg ønsket. Satt i minikabinen bak F på 6K. All servering i F skjer forfra og all i C minikabinen bakfra, så masse plass og helt stille. Og de begynte serveringen forfra. 6K er vindussete. Tror setene er like som hos Iberia A330. Så litt dårlig utnyttelse av plassen i bredden, men hadde det bra. Man kommer nærme vinduene og helt grei seng.
Middagen var svært bra med kanskje beste soppsuppen jeg har spist, god hovedrett og grei dessert (med ganske så gjennomarbeidet plassering på tallerkenen).
Hadde store forventninger til frokosten. Det stod at de tilberedte eggene ombord, og ved en tur på do, observerte jeg masse eggkartonger i galley. Litt skuffet over at eggerøren allikevel var den vanlige vasstrukne fly eggerøren. Som frokostmenneske, som drar til Sydney for å spise frokost, har jeg fortsatt ikke funnet det perfekte flyselskapet. Swiss F med bircher müsli er vel på topp foran LH F, som er den eneste klarer å lage eggerøre ombord som blir bra. Tror jeg skal slutte å forsøke og ha troen på egg (med unntak for LH F) og heller gå for enkleste mulig type yoghurt ting. De hadde også crêpes hos Garuda, skulle forsøkt det. Flyr gjerne Garuda igjen. OK kabiner, smakfull middagsmat og svært hyggelige og bra crew.
En generell observasjon er at jeg på alle de fire langstrekkene er blitt kontinuerlig ristet. Setebeltet har stort sett vært på og både hos Korean og Garuda var det flere beskjeder av typen at kabinpersonalet skulle sette seg og feste setebeltet «immediately». Hvor de virkelig også gjorde det umiddelbart. Nå fløy jeg ruter hvor det kanskje er over gjennomsnittlig turbulens, men det synes å være større fokus på sikkerhet også for de ansatte.
En rad C på siste legg hjem til OSL. Ikke mangel på beinplass på EMB-190. En god pre-departure drink. Jeg er eneste i C, som betyr ingen betalende. Igjen. Hvorfor priser man C sånn at ingen reiser med det? Og det er tydeligvis ingen feed inn/ut i KLM sitt interkontinentale nettverk.
Hadde det fint alene i C. Noen er kritiske til bento-boksen, men jeg må si jeg både liker designet og innholdet. Med tre kvalitetsmakroner er jeg uansett solgt. Imidlertid først remote stand. Så bondegårdssafari (kanskje gårdskatten kan leies inn til loungen). Før vi kom frem til vårt eget lille tårn. Fint flyvær hele veien. Takk for turen!
