TIlbake i november spurte jeg om råd til litt farting rundt i USA etter at vi booket biletter fra OSL til ORD med business. Med gode råd fra forumet booket vi innenlandsflyvninger til Las Vegas, cruise i karibien, noen netter i Miami og hjem igjen. Jeg fikk god hjelp av blant annet @SVG_flyer (han er sjefen på reiser og god som gull å lene seg på)!. Her følger et lite reisebrev - da jeg har lovet noen å oppdatere litt fra turen Det ble vanskelig å oppdatere underveis, da jeg ikke hadde med PC, bare dame. Jeg tenkte å oppdatere med etapper - info om flyturen med SAS Business kommer i siste innlegg - da jeg var i for god form til å dokumentere noe særlig på turen over OSL til CPH: Grei flytur - dessverre var det håpløs kø på SAS' business check-in på Gardermoen. Jeg har egentlig gode erfaringer fra denne check-in desken, men akkurat denne morgenen må det ha vært ei fersk dame som ikke burde stått alene. Vi ventet så lenge på å rykke frem noen plasser, at turen holdt på å ryke (appen ga oss ikke boarding-kort og ba oss om å oppsøke check-in desk). I ren desperasjon gikk vi til bag-drop som fungerte utmerket. Priority gate bidro også til rask vei til gate - og turen ble reddet. SAS-loungen var medium full - og avgang var helt OK. CPH: Med 5 timer ventetid rakk vi en tur inn til byen for å spise lunsj og se Amalienborg slott. På et av øl-stoppene (hun er glad i å drekke) så jeg følgende: SIGNERT BILDE AV PIERCE BROSNAN I EN TANKS MED DOBLE AK-er! Deretter gikk det tilbake til Kastrup igjen hvor vi komfortabelt gikk gjennom helt egen priority sikkerhetssjekk (gotta love business class) - og boardet flyet (A340). Kjæresten har aldri flydd annet enn økonomi - og jeg må si at blikkene hennes (hun var som en liten jentunge) i seg selv var verdt oppgraderingen Her var det lange øyne og god komfort hele veien. Det var også spesielt trivelig med skandinaviske språk hos besetningen! (Mer info om SAS i siste innlegg). Men det var virkelig bra, det må jeg si! Chicago: Vi fikk en kveld + en full dag i Chi-town. Mye av tiden gikk dessverre bort til at vi ble venn med en bartender på en margaritabor som ga oss dobbelt av alt vi bestilte. Så jeg blacket ut i noen timer på dag 2 - før vi dro ut igjen på kvelden. Dama er fra Litauen så hun holder litt bedre på tequilaen enn meg. Det blir heldigvis ingen bilder fra black-outen min i denne tråden (hun har ikke profil her). Vi booket et hotell som het Downtown Chicago - som var overraskende billig (rundt 4 laken for to netter) - og lå MIDT i smørøyet. Det var overskyet, men vi slapp akkurat unna "the one in a generation blizzard" - så vi klager ikke. Jeg limer inn noen turistbilder, og beklager på forhånd at vi er med på alle bildene Vi hadde ikke mange "musts" i Chicago, men jeg MÅTTE se en "kraftig afro-amerikaner med hatt som spiller bass". Og det klarte vi pokkern meg å finne: Neste innlegg: Las Vegas!
Først og fremst gratulerer med medlåntager som både vil fly og drikke. Ulempen er at de blir fort sosialisert inn i biz +++. så det blir vanskeligere å reise fremover Og takk for at vi får være med
Las Vegas: Etter å ha stått tidlig opp i Chicago og flydd med Spirit til Harry Reid airport i Vegas (hva er det motsatte av "minneverdig"? "Glembart", kanskje?) ankom vi, etter en Uber-tur med ei dame som enten var lettere mentalt tilbakestående eller lettere beruset,The Venetian. Uber var noe helt annet i USA - med økt funksjonalitet i appen - og tilrettelagte henteplasser m.v. Jeg hadde booket et ålreit rom på The Venetian, men glemte at vi ankom på hotellet rundt kl. 09 på morgenen. Proff resepsjonist spurte oss om vi ville ha "a ready room three sizes bigger, for a small fee". Som det naturligvis er vanskelig å si nei til. Førsteinntrykket av hotellet var at det var helt sjukt. Inspirert av hvordan amerikanerne tror Italia så ut under opplysningstiden - og tegnet av noe som må være arkitekter høye på både anabole steroider, syre og kokain. Noe av inngangsområdet på The Venetian Betjeningen virket svært proffe. Andreinntrykket var at det. var. så. mye. FOLK! Uansett hva man skulle kjøpe man var var det KØER (på alt fra Starbucks til food courts til kiosker) - og ALLE spillegulv med slots var tilnærmet fulle. Amerikanerne elsker spilleautomatene sine (craps og rulett, poker m.v. vil jeg si var fra 50 - 70% fulle. HVOR KOMMER ALLE DISSE MENNESKENE FRA?! Deretter kom vi frem til rommet i 32. etasje - som var på karslige 180m². Her var det 3 separate sittegrupper, 2,5 bad, 4 TVer?, boblebad, entré og 9 dører alt i alt. Det holdt for oss, kan man si. The Venetian lå godt plasser på The Strip - tvers ovenfor The Mirage - og ikke så langt unna Bellagio (hvor vannfontenen er et godt landemerke). Etter en "liten" middag på den 24-timers åpne Dennys'en ved siden av hotellet bar det ut for å kikke litt. Etter flere drekkerunder rundt om (vi glemte at det var nyttårsaften, hence at det var TJÅKKINGS med folk overalt) - og et bittelite angstanfall fra meg i en hotellbar på Caesar's Palace (den var ny) tenkte vi at vi måtte gjøre noe mer nyttig enn å raspe bort leverne våre. Vi kikket på nettet og fant ut at vi ville se på et trylleshow! Vi bestilte billetter til Jen Kramers show på The Westgate (kjent for Elvis' notoriske opphold på det glade 70-tall). Og Ubret dit (Vi tok rundt 40 Uber-turer i.l.a. turen). Jen Kramer var helt bruttal. Utrolig profesjonell - og hun leverte på samtlige trikst. Flere av numrene etterlot meg nummen og i komplett villråde over hva som hadde foregått. Salen var passe liten og intim - og dette ble i ordets rette forstand et show jeg sent vil glemme! Senere på kvelden ønsket vi å oppleve mer amerikansk kultur - så vi dro på Walmart. Det var også ubeskrivelig. De har alt - og er bemannet av noe som jeg best kan beskrive som "levende zombier". Her var det mye trist - og man får jo et perspektiv på forholdene i Norge. Jeg legger med et bilde av en noe unorsk bil fra parkeringsplassen (som hadde eget politi): Senere på dagen dro vi til Freemont Street - som er "gamle" Vegas - altså før The Strip begynte å tiltrekke seg mesteparten av folkene. Det er tydelig at konkurransen er hard - for i Freemont Street (dette er her hvor hele taket på en del tusen kvadratmeter er en LED-skjerm og folk flyr ned den ca 300m lange innendørs gaten hengende i zip-lines) - så var det TRE konserter (av forskjellige sjangre) gående på samme tid. Igjen var det stappings av folk, og marijuana-lukten var tjukk som en diabetiker innelåst i et konditori. Dagen derpå spiste vi en bedre frokost på The Wynn - og inntrykkene fikk satt seg bedre. Las Vegas kan vel bare beskrives med ett ord: Ufattelig. Hvert eneste hotell konkurrerer med hverandre om å være sjukest mulig, og har tilhørende kjøpesentre, restauranter, casinoer og er egentlig en liten by i seg selv. På The Venetian var det innendørs kanaler med gondoler (som selvfølgelig ikke er 200 meter, men sikkert kilometere), The Cosmopolitan har verdens største lysekrone (som dekker en bar på tre etasjer), Bellagio har vannfontenene og blomsterutstillinger som må ha tatt tre år å lage, The Luxor har verdens største atrium på innsiden av en pyramide med 30 etasjer med hotellrom, New York New York har sine bygg formet som New Yorks skyline (med 47 etasjer)... Hvordan man kommer frem til å bygge slike ting er for meg helt uforståelig - og sanseinntrykkene ble egentlig litt for store. Til slutt ble man helt skadet og synes nesten ingenting var imponerende - selv om det man så var utrolig - i ordets rette forstand. The Wynn (Sjekk Rollsen med EWB midt i bildet. Sikkert en "hval" på vei til casino). The Chandelier bar på The Cosmopolitan. Cosmo så så dyrt ut at jeg ikke turte å ta på noe. Resepsjonen var f.eks bygget som et bibliotek. Vi prøvde å snike oss ut på takterrassen, men failet da vi ble fersket av en buzz-boy som (selvfølgelig) leverte to traller med de største blomsteroppsatsene jeg noensinne har sett til en suite i toppetasjen). Vannfontene sent på nyttårsaften på Bellagio. Blomsterbjørn inne på Bellagio (en liten del av større sesongbasert utstilling): Dag to klarte vi å oppfylle en av "must"-ene mine ved at jeg fikk spille craps og si "snake eyes!" da jeg kastet (jeg aner ikke hva det betyr). $100 røyk fort, selv om jeg kjøpte ny lykkeskjorte, og jeg skjønte at jeg var ille ute når han ved siden av meg begynte å satse penger mot meg Jeg oste vel ikke akkurat "hval", heller når jeg måtte spørre om reglene om ALT. Vi forsøkte tre forskjellige casinoer før vi fikk lov av en pit-boss til å filme kastet (han likte ideen). Senere på kvelden begynte det rett og slett å bli for mye folk (det var ventet 400 000 mennesker til The Strip for å feire nyttårs) - så vi dro rett og slett noe tidligere til flyplassen for å slippe unna menneskepresset (vi så tusener av tusener av politi da de begynte å sperre av. Shit was about to hit the fan). Vegas var sinnsykt, men jeg tror det holder med én gang! Neste innlegg: Bahamas og Royal Caribbean
Hmmm. Det sto på en av de oversiktene jeg så da jeg googlet flighten (jeg håpte vi skulle få en A350). Men hva var det da? A330?
Bodde på Wynn i oktober. Treffende reiseskildring av byen. Snake eyes er seff to enere på terningene..
Igjen var det stappings av folk, og marijuana-lukten var tjukk som en diabetiker innelåst i et konditori. Det er en knallgod setning. Herlig reisebrev
Sannsynligheten er veldig lav for å treffe 2 (og 12). https://en.wikipedia.org/wiki/Craps#Bet_odds_and_summary Ser dog at å bette på any 7 gir huset en enda større fordel
Vi hadde en av de bedre lunsjene våre på Jardin på The Wynn. Jeg spiste en laksesalat med Focaccia som rett og slett var utrolig (i ordets rette forstand). Laksen var perfekt grillet - og smakte.... bedre enn all annen laks jeg har spist før. Litt trist når man er fra Norge, men prisnivået matchet også smaksopplevelsen (heldigvis)!
Jeg har ventet lenge på å se dette reisebrevet! Endelig er det her! Så gøy å se litt tekst og lese om hva dere har gjort istedenfor å bare få noen kjappe videoer på snap. Håper dere koste dere masse! Gleder meg til resten!
Bahamas, Coco Cay og Freedom of The Seas med RCCL. Dette blir nest siste innlegg, og blir en bildespesial. Vi forsøkte oss på litt digital diett, og jeg hadde ikke på meg telefonen på skipet (det var helt herlig!). Det er derfor få bilder fra innsiden av skipet. Kort beskrivelse av turen og ting jeg noterte. Etter ett døgn i Fort Lauderdale (hvor vi faktisk ble svindlet av hotellet vi skulle bo på og måtte skaffe et annet hotell) tok vi Brightline toget fra Ft. Lauderdale ned til downtown Miami. Hotellet "fant ikke" reservasjonen vår - selv om den var forhåndsbetalt, så det var en first. Vi fikk tilbake pengene, så samma. Før vi tok Brightline toget (som er en helt ny toglinje fra 2022 som går på østsiden av Florida) rakk vi innom Las Olas beach Ft. Lauderdale - hvor jeg fikk kjøpt et lokalt shotteglass - som jeg samler på! Toget var helt supert (bilen bak uberen til stasjonen vår var forøvrig den peneste bilen jeg noen gang har sett - en baby blå Rolls Royce Dawn). Brightline kan absolutt anbefales - da det var check in for kofferter, tralle med snacks og drikke, og ikke minst: Gratis shuttle fra togstasjonen til bysentrumene og cruise-terminal! Førsteinntrykket av cruiseterminalen var at bygningen ser utrolig dyr ut (og ny). Og som vanlig var det ca 1000 ansatte som hjalp til med å geleide inn på skipet. Sikkerhetssjekk og ombordstigning gikk egentlig ganske smertefritt. Førsteinntrykket av skipet var fyttihellvette går det an å bygge noe så stort som flyter. Inntrykket var overveldende - og jeg vet fremdeles ikke hva det skipet ikke har. Her var det alt fra ishockeybaner til bibliotek til vannsklier til minigolf til mega-spa... Vi rakk ikke å være på/se alle deler av skipet på vår 4-døgns voyage. Til sammenligning var Freedom of the Seas verdens største cruiseskip i 2006 med sine 339 meter og 156 000 tonn - men hun blir bare ei ungjente i.f.t. RCCLs nyeste som kommer neste år med 365meter og 250 000 tonn. Utsikt ved utreise fra Miami: Kort fortalt om skipet, så brukte vi mesteparten av tiden ved barene og i restaurant/matsal. Det var en del køer, men jeg må faktisk innrømme at det ikke var så ille. Køene bevegde seg akkurat fort nok til at det ikke var irriterende, og det opplevdes ikke som om man var på en metallkloss med 5000 andre mennesker. Bartenderne var faktisk dyktige (dama er også bartender), og betjeningen var kun serviceinnstilt og hyggelige. Vi oppholdt oss mest ved "voksenbassenget" på toppdekket - hvor det var barnefritt. Her gikk også servitører rundt og tok bestillinger på drikke - som de bringte til plassen din (noe tregere enn å såt i kø selv, men man slapp kø). Her drikker jeg ved scenen ved ett av bassengene når det er karibisk live-musikk. Ble litt dansing, også - til de andres fornøyelse. Jeg har et motto om at jeg skal danse som om ingen ser på meg, men det gjør dem. Jeg har fått høre at det ser ut som jeg blir angrepet av bier. Vi vurderte om vi skulle kjøpe drikkepakke eller ei, men det gjorde vi (ca kr. 8000,- for begge). Det var norske priser på drikke på skipet - og vi tjente vel inn drikkepakka den første dagen. Maten var svært god. Buffeten var stor, med bar - og de byttet på maten hver dag. Det var faktisk vanskelig å gå matlei, vi fikk ikke prøvd all mat - og kvaliteten var mye bedre enn forventet (spesielt grønnsakene - og definitivt utvalget). På kvelden kunne man velge buffet eller a-la carte - vi valgte stort sett a-la carte. Her også var det faktisk god mat - og bedre enn forventet. Med tanke på at de billigste cruise-billettene med innvendig lugar er ganske rimelige - synes jeg dette var imponerende kvalitet og levert. Bare logistikken på et sånt skip blir jo i seg selv imponerende. Jeg tok dessverre ingen bilder av maten på skipet, men dere kan kose dere med noen bilder fra RCCLs private øy, Coco Cay, - hvor vi bare såvidt var innom: Neste dag var vi på havet - stille - og koste oss egentlig bare med å sole oss, lese, drikke, spise god mat og ta det med ro. Dette var faktisk kanskje den beste dagen. Dagen derpå var vi fra morgenen av på Bahamas. Nassau er et sted jeg alltid har hatt lyst til å dra til - så jeg gledet meg. Her har jeg hørt historier fra faren min - og jeg hadde store forhåpninger. Utsikt fra lugaren i Bahamas på morgenen: Bahamas bærer jo preg av at det er fattig sted - og her vil jeg igjen anbefale å ta taxi/ubre mest mulig. Det mest "turistete" stedet var nok ankomst ved Straw Market - hvor det var plenty av selgere av alle mulige rare ting. Men, det er jo litt kultur, det også... Her drikker jeg ved Straw Market. Vi kom oss etterhvert litt ut av det mest turistete stedene og besøkte b.l.a. vanntårnet - og The Queen's staircase (som selvfølgelig er bygget av slaver). Kultur på vei opp til vanntårnet: The Queen's Staircase: Deretter tok vi taxi ut til Montagu Beach - hvor vi spiste en bedre lunsj. Vi fikk også besøkt noe jeg best vil beskrive som "shady financial district" - som ga meg en ny følelse av "postboksselskapsfrykt" - pga de fine byggene som egentlig skrek "ikke kom og se hva vi driver med her!". Alt i alt vil jeg si at cruise var mer ålreit enn forventet. Men jeg tror nok ikke at "bigger is better". Det er gøy med store skip, men jeg tror at det neste cruiset vårt skal være et med mer fokus på personlig service - ikke størrelse på skipet. Mine beste råd vil være å skaffe lugar med balkong (i hvert fall utsikt) - da innvendig lugar så litt deprimerende ut. Og KJØP DRIKKEPAKKA!!! Utsikt ved utseiling fra Bahamas: Neste, og siste, innlegg: Miami og SAS Business hjem
Siste innlegg: Miami og flytur hjem med SAS Business Dette blir en bildespesial i ordets rette forstand, og siste innlegg fra meg i denne posten. Jeg tror Miami faktisk var favorittstedet vi besøkte. Perfekt klima, syke biler, mye annet pent å se på , kule bygg, enormt god mat og artige ting å gjøre. Vi fløy fra Miami til Chicago med Spirit - og dette var svært glembart. For å komme oss inn på Polaris-loungen måtte vi sjekke inn bagasje i terminal 3 - og deretter ta shuttletog til terminal 1 (utenfor sikkerhetskontrollen). Polaris-loungen var heeelt drøy - og en super start på flyturen hjem! Så selv om det var litt stress å bytte terminaler og inn/ut av sikkerhetssjekk (dessverre ingen fast track) - vil jeg absolutt anbefale alle som kan om å starte med Polaris lounge fra United! Der var det a-la carte restaurant, svært god bar med gode brenneviner, buffet (som faktisk var over forventning), flotte toaletter og dusjer - og svært hyggelig betjening. Eneste negative bemerkning fra kjæresten min, som nå begynner å bli farlig godt vant, var at man ikke fikk bestille champagne og vin på samme bestilling i restauranten (drikken måtte bestilles i to runder til henne). Det er et hardt liv, som man sier! Uholdbart, vil noen kanskje si... Flyturen hjem var veldig komfortabel (minus vanlig slave-fly hjem fra Køben til OSL). Setene var gode, med god plass - og null problem å sove i når man la dem flate. Maten var kjempegod (vi valgte vekking med frokost), medieutvalget var ikkenoe å klage på - og betjeningen var veldig hyggelige! Alt i alt ble jeg absolutt mer enn fornøyd med SAS' business. Gode produkter i amentity kit - og jeg kommer aldri til å klare å ikke få pusse tennene på nattflyvninger igjen! Det er noe med å ha nordisk-talende besetning, altså. Det var også sjarmerende med egne uniformer ved mat-servering og traller hvor man fikk velge maten selv (med referanse til flyving på det glade 70-tallet). Ekstra pluss for valget av Bache-Gabrielsen cognac (han er fra hjembyen min Holmestrand)! Her kommer noen bilder, og jeg takker dere som har lest tråden! Lunsj på Sanguich i Little Havana. Dette nabolaget forelsket vi oss litt i – og kom ofte tilbake i løpet av disse 4 dagene. Djeeez så mye god mat det var! Wynwood Walls – kul grafittiutstilling som oser av kultur Jeg fikk julegaven min fra kjæresten i Miami: Skyting! Det ble noen runder med P90, M249 SAW og the mighty Barrett M82 .50 cal. Fikk temmelig respekt for de som bruker disse våpnene. Slippers er ikke anbefalt fottøy! Bayside i solnedgang Downtown skyline. Rett før jeg tok dette bildet fløy en BA 747 lavt over. Gatene var jo også fulle av Ferrarier og Lamborghinier. Kul by, ass. Kule bygg og pene båter i kanalene. Ocean Drive 728 på South Beach. Et av “mustene” mine. Dette er huset hvor Tony Montana nesten mister armen sin til en motorsag i «Scarface». Vi ruslet på Ocean Drive og fant en gratiskonsert i Lummus Park. Veldig koselig. Key West den siste dagen. Bare i USA bygger man vel en firefelts motorvei i det som burde være en nasjonalpark. But god damn it det er noe man lærer å elske å hate!
Grunnet mange bilder måtte jeg dele opp i 2 poster: Polaris Lounge – vi tok en treretters (som var veldig bra). Absolutt restaurantkvalitet. En av de n’te rundene hvor vi hentet drikke i baren og snacks i snackbaren (vi var ganske sultne). Pluss for pene bad og godt utvalg av melk til kaffen (vi tåler ku-melk dårlig så ut av sympati for øvrige flypassasjerer valgte vi havremelk) Litt av hva man får med til setet: Vann, amentity kit, laken, dyne og pute. Obligatorisk – before-taxi-champagne Setekonfigurasjon God kvalitet på produktene i amentity-kit. Min favoritt var disse sokkene. Kjærestens favoritt var øreproppene (fordi jeg snorker som et sagbruk). Bilde av en av menyens sider. Bilde av undertegnede på flyet over, faktisk. Kjæresten ble imponert over hvite duker på fly. Jeg er såklart vant til dette (mhmmmm) – og responderte såklart med «yees. The dog ate the caviar». God beinplass (før man legger ned setet). Forrett. Utdrag av hovedretten. Mulig jeg er lite kresen, men jeg synes alt smakte svært godt! Det er noe spesielt med å kose seg med treretters på 40 000 fot. Mange mener sikkert maten smaker verre da, jeg mener den smaker bedre. Dessert (frukt var eneste melkefrie alternativ). Pluss for cognacen! Sete i flatbed (lite lys). Frokost før landing, og etter vekking
